Bokelskere.no

Jeg er i ferd med å avslutte et skriveprosjekt og trenger en redaktør. Det er en sakprosabok med tittelen "Gi ut din egen e-bok". Jeg må selvfølgelig leve som jeg lærer, og gir ut boka på eget forlag. Dermed trenger jeg en frilansredaktør å samarbeide med nå i oppløpet. Ta kontakt om du er redaktør selv eller kjenner noen som egner seg for denne type bok.

Å ja. Har ikke lest Red Dragon, men Hannibal Lecter er vel ikke mindre hyggelig der ift. Silence of the Lambs?

Engelskspråklige titler som inneholder navn på farger.
"Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den," sa Askeladden.

Anbefaler deg å ta en titt på filmatiseringen fra 1963 "Il Gattopardo", regissert av Luchino Visconti.

Jeg må bare skaffe meg denne tydeligvis.

Det sitter som et skudd.

Vakkert

Nei, aldri faktisk.

Leste akkurat en bok av Penelope Williamson som var veldig god. Den heter Outsider, men jeg vet ikke om den er oversatt til norsk. Hun har skrevet i hvert fall to som er oversatt. Glynnis Campbell skriver gode historiske kjærlighetsromaner: Sandra Brown skriver i Nora Roberts sjanger. Ellers er Judith Krantz og Barbara Bradfor Taylor gode - men de kjenner sikkert din mor til allerede, regner jeg med! Hva med seriebøker? Der er det mye bra og mye lettlest.

Når jeg snakker om troverdighet i bøker, snakker jeg ikke om at ting må kunne være plausibelt i det virkelige liv. Men jeg må kunne tro på historien, uansett hvor lite sannsynlig det er at det kunne ha skjedd i virkeligheten. Altså, forfatteren må spinne et univers, hvor de enkelte hendelsene KUNNE skje i dette universet.
Hmmm, dette ble egentlig ikke så lett å forklare...

Ikke mulig å si mye om "Hulemannen" som ikke allerede har blitt sagt. Velskrevet, elegant og spennende.

Lensmann Ole Vik er så godt som helt frisk igjen etter hendelsene som nesten tok livet av ham. Derfor er han mer og mer involvert i politiets arbeid, selv om han riktignok fortsatt er sykmeldt.

Familien Dahl bor på en avsidesliggende gård i Ramnes. Her lever de med ny identitet og på hemmelig adresse etter at Anne og datteren Thea i årevis har blitt mishandlet av Annes tidligere mann, og de begynner etterhvert å se enden på marerittet selv om det har vært tungt å forlate alt og alle.
Plutselig en dag kommer datteren hjem fra skolen, fullstendig paralysert av sjokk. Anne og hennes nye mann, Ulrik, får ikke ut av henne hva som har skjedd – men Anne frykter det verste – Ragnvald har funnet dem. Når Ulrik kort tid etter blir slått nesten ihjel på låven, er hun ikke lenger i tvil – de er ikke trygge her lenger heller.

Som sagt, lensmann Ole Vik involverer seg i etterforskningen sammen med Cecilie Hopen. Han klarer ikke å holde seg unna, da han tidligere har hatt mye med familien Dahl å gjøre da de kom til stedet, og han er en av få som vet hva de har gjennomlevd.

Jørgen Jæger skuffer definitivt ikke denne gangen heller. Dette er så bra!! Jørgen Jæger en av Norges desidert beste krimforfattere.

Boken er god av flere grunner: Det er for det første en meget velskrevet, spennende og drivende kriminalfortellingen, slik god krim skal være. For det andre retter den søkelyset mot disse uskyldige i samfunnet, som må «straffes» for noe andre har gjort – kvinner og barn som må flykte fra alt de kjenner og fortsette å leve med ny identitet og på hemmelig adresse (kode 6) fordi mishandleren får latterlig lave straffer i samfunnet vårt. Boken til Jæger gir et godt og uhyggelig innblikk i den redselen og panikken man hele tiden må leve med – usikkerheten på om man virkelig ER trygg, eller om han til tross for alle sikkerhetsforanstaltninger likevel klarer å finne kona og barna. Og for det tredje peker Jæger på utfordringene politiet står overfor når det kommer til sentralisering og bemanning i politietaten – byråkratiet og ønsket om å slå sammen til dels store politidistrikter – og hvilke konsekvenser dette kan gi. Kanskje blir alle «lensmann Ole Vik» etterhvert borte, og nærmeste politipatrulje befinner seg milevis unna. Kan vi føle oss trygge da?
Til og med problematikken rundt romfolket klarer han å pirke litt i, og MC-gjenger. Kanskje skulle man tro at dette ble i overkant mange temaer i en bok, men det blir det altså ikke. Alt hører hjemme der, ingenting føles overflødig eller lite relevant.

Jørgen Jæger har en godlynt, varm og menneskelig måte å skrive sine bøker på. Jeg tar meg selv i å tenke at hvis jeg (la meg slippe) skulle komme ut for et lovbrudd en gang, og skulle trenge en politimann til å hjelpe meg – ja da vil jeg veldig gjerne at Ole Vik kommer. (Ole Vik er forresten identisk med Jørgen Jæger i mitt hode, morsomt dette med hva slags bilder man lager seg av heltene).

Denne boken blir ikke utgitt før 22. september, og dere som har lest de andre kan bare glede dere. Dere som ikke har lest de tidligere bøkene til Jæger, kan faktisk bare glede dere enda mer, DA har dere mange timer med kvalitetskrim foran dere!!! Det er også godt å tenke på (for oss som har lest alle) at Jæger kanskje heller ikke denne gangen har skrevet sin siste bok Ole Vik!

Jeg har stor sans for Swift og likte denne ganske godt. Lesningen av denne romanen ble avbrutt en del ganger, noe som ikke skyldtes G. Swift, men andre påtrengende ting. Dette kan likevel ha redusert leseropplevelsen noe. I "Wish you were here" viser han toppform i skildring av hovedkarakteren Jack Luxton, miljøet han vokser opp i på den engelske landsbygda og personene han omgås der. Særlig forholdet til broren og faren er nærgående beskrevet.
Det synes som om Swift vil utforske hva som skjer med helt ordinære mennesker når de rammes av en brutal tragedie?
Selv langt inn i det tragiske, kvitter aldri Swift seg med humoren og varmen, og dette synes jeg han gjør på en mesterlig måte. Og språket i en del passasjer er forbilledlig.
For min del ble det noe uforløst til slutt, men det virket som et bevisst grep fra Swifts side.

I "Svart frost" spinner Jaklin handlingen ut ifra faktiske historiske hendelser. En mann blir funnet drept i Botn (Saltdal kommune) ikke langt fra en kirkegård for jugoslaviske krigsfanger som døde/ble drept i løpet av okkupasjonen og hovedpersonen, Alexander Winther (journalist/etterforsker/ex-marinejeger), begynner å grave i saken som peker tilbake til 2. verdenskrig og den kalde krigen, men med tråder helt fram til nåtid. Jaklin gir leseren en god fortelliing som til tider fungerer svært godt med et interessant og spennende tema. Språket flyter bra, men er kanskje en anelse for nøkternt.

George Simenon med Inspektør Maigret. Klassisk krim. Jeg har hørt mye om denne konstellasjonen uten nødvendigvis å ha lest noe særlig. Husker kun bruddstykker fra Maigret-serien i Detektimen på NRK. Postivt overrasket. "Mannen på benken" er på mange måter ren og enkel men likevel eksitensiell. I tillegg er Maigret absolutt en interessant karakter, både som menneske, etterforsker og som betrakter av det samfunnet han beveger seg i. Hvordan "Mannen på benken" plasserer seg i forhold til de andre bøkene om Maigret vet jeg ikke, men håper på tips fra noen som vet mer.