Bokelskere.no

Dei fleste har fått med seg kven Linnea Myhre er. Sinnablogger, deltakar på skal vi danse, og forfattar. I bøkene fortel ho ærlig om sitt liv.

I boka Kjære har Linnea Myhre skrive brev mellom anna til venner, foreldre, matprodusentar og redaktørar. I desse breva fortel ho om sitt liv, sin kamp mot spiseforstyrrelsen, korleis det er å vera ung idag med krav frå alle kantar om korleis ein bør vera og sjå ut. Boka er variert, lettlest og spesiell. Det er både humoristisk og sårt. Me får forståing for kor vanskeleg ho har hatt det, men ho viser og at ho er på veg ut av problema og har starta ein ny fase i livet. Det siste brevet som er skrive til kjærasten Sondre Lerche er kanskje det finaste av alle.

Dette er ei dramatisk ungdomsbok der alt som kan gå galt går galt. Boka byrjar med at Louise og Liam blir funne i sjøen lenka saman. Deretter får me to parallelle historier. Louise fortel om korleis ho møtte Liam, om familien hans, om den store forelskinga, og om dei litt suspekte vennane Liam får etter kvart. Samstundes følgjer Louise etter foreldra som prøver å få kvardagen til å gå rundt etter at ho er død. Ho har nok ikkje hatt eit veldig nært forhold til foreldra sine som ungdom. Men det er akkurat som ho får eit meir nyansert bilete av dei etter kvart som ho ser korleis dei taklar sorga.

Som lesar har ein lyst til å hoppa inn i forteljinga og rista i Louise og Liam og fortelja dei at dei ikkje kan leva slik! Snakk med foreldra dykkar! Men historia er truverdig. Det er mange tilfeldigheiter som fører Louise saman med Liam, og det er tilfeldigheiter som fører Liam ut i problem, og problema veks så fort at dei blir vanskelege å handtera. Det er lett å sjå føre seg kor blenda av kjærleiken Louise er. Ho er ung og trur ikkje ho treng å reflektera over korleis ting utviklar seg, eller kva slags liv ho eigentleg ynskjer seg. Sånn kan det ende.. Grøss!
Anbefales!

Eventyrleg og annleis kjærleikshistorie. Eg likte best historien om Tin Win sin oppvekst, og det fine møtet med Mi Mi. Dagleglivet i Burma, overtru, klosterlivet, om å vera blind og om å ha usedvanleg god høyrsle! Det var fascinerande lesing. Rammehistoria om Julia som reiste til Burma fordi faren forsvann er ikkje like engasjerande. Difor blir det terningkast fire.

Dette er ei ungdomsbok skriven i brevform. Charlie skriv til ein ukjend mottakar og fortel om kvardagen sin. Han har litt vanskar med å finna seg til rette på High School, men etter kvart blir han med i ein vennegjeng med litt eldre elevar. Me blir godt kjent med søskena Sam og Patrick. Charlie blir forelska i Sam, men ho har kjærast. Patrick er homofil, og han har eit hemmeleg forhold til ein som ikkje er open om sin legning.

Charlie er veldig skuleflink, men i periodar har han det vanskeleg psykisk.

Det er umogleg å ikkje bli glad i Charlie. Han har ein sjarmerande måte å skriva brev på, med humor og varme. Alle personane er fargerike og interessante, og alle delane av historia er spanande. Denne boka kan eg anbefala på det varmaste til både unge og vaksne!

Lettlest feel good

Dette blir ein samla omtale for alle tre bøkene Torka aldrig tårar utan handskar. Eg høyrde dei som svensk lydbok, lese inn av forfattaren sjølv. Det var ei heilt fantastisk oppleving!

I sentrum av historia er kjærleikshistoria om Rasmus og Benjamin. Me får heile deira oppvekst og forholdet til familie og vennar. Rasmus har hatt få venner på den litle staden han kjem frå, og bryter opp så snart han kan for å reisa til Stockholm. Men tør han fortelja foreldra at han er homofil? Og korleis tek dei det? Og korleis går det når Benjamin finn ut at han er homofil? Han som er Jehovas vitne!

Boka hopper mykje i tid, men det er lett å henga med. Etter kvart blir me kjende med fleire fargerike karakterar, og me får historier frå deira liv og oppvekst og. Her får me eit innblikk i mange ulike synspunkt rundt homofili på 80-talet i Stockholm. Ei tid då dei homofile byrja å stå fram og kjempe for rettigheter, samstundes som sjukdommen aids spreidde frykt i samfunnet.

Lettlest og underhaldande chick-lit! Agnes er servitør i Stockholm. Historia byrjar når ho både mistar jobb og kjærast same dag. Dette er ei skikkeleg working girl så ho setter i gang med jobbsøking. Brått får ho moglegheita til å vera med å starta ein restaurant. Det er eit tidkrevjande og risikabelt prosjekt, men ho hoppar i det. Me blir kjent med familien til Agnes som bur på ein småstad utfor Stockholm. Der blir det omveltingar når fabrikken blir lagt ned. Me blir og kjent med bestevenninna som jobbar fester og drikk litt i overkant. Det blir litt forviklingar med eks kjærasten, og så får me møta ein mystisk nabo og ein restaurantskribent.

Her er det massevis av handling, så det blir aldri keisamt. Det er kvardagsleg og truverdig. Det er ei ung arbeidande kvinne sitt hektiske kvardagsliv. Jobb, kollegaer, kjærast, familie.
Eg liker at boka unngår situasjonskomikk a la Bridget Jones. Det er varme lune skildringar. Å lesa denne boka var som å sjå ein film. Det er kanskje ikkje stor litteratur, men av og til treng ein ei lettlest feel good chick-lit-bok. Anbefalas :-)

Kva skjer når den vestkantjenta Amalie må flytta til østkanten fordi faren går konkurs? Kva skal ho sei til alle venninnene på danseskulen? Denne «tragedien» er litt vanskeleg å forstå for meg, men kanskje kan det virka truverdig på den eigentlege målgruppa til boka. Ein må berre gå med på premissene om at konkursen og flyttinga er ei katastrofe som må skjulast for alt i verda.

Det eg likte best med boka var dansinga. Musikken og rørslene blei liksom malt fram for mitt indre medan eg las. Det høyres kanskje rart ut å lesa om dansing i staden for å sjå på dansing, men det fungerer veldig godt! Det er lett å leva seg inn i det lidenskaplege forholdet ho har til dans. Møtet med Mikael og hip-hop-dans er og godt skildra. Boka var lettlest, og forfattaren har klart å få med mange konfliktar og mykje handling på dei 232 sidene. Vennskap, kjærleik, forhold til foreldre, pengar, shopping, dans. Det er litt som å sjå ein film :-) Midt i blinken for jenter på ungdomskulen.

Jeg er ingen krim-leser, men innimellom får jeg lyst til å lese noe. Valget falt denne gangen på den første boken til forfatterduoen Lars Kepler.

Handlingen i stikkord: drap, skadet gutt, fare, hypnotisør med familie- og rusproblemer, kidnapping, etterforskning.

Det er en spennende bok med mye fart og få kjedelige partier. Ganske grotesk og ekkel til tider egentlig. Mot slutten tok det litt av, som jeg synes det ofte gjør i krimromaner. Jeg ble overrasket over at jeg fikk vite så lite om Joona Linna, etterforskeren, og at det var såpass mye om hypnotisøren, Erik Maria Bark. Jeg kommer definitivt til å prøve meg på mer av Kepler, men nå er det krimpause! ;)

Melissa Victoria går siste året på ungdomsskolen og er bestevenninne med Camilla. De skulker, røyker, drikker og doper, og gjør alt for å få oppmerksomhet hos de kule og tøffe gutta på skolen. I virkeligheten er Melissa egentlig ganske flink på skolen, men det er ikke spesielt populært hverken i vennegjengen eller hos moren, som stort sett klager og mottar trygd. Men Melissa begynner å drømme om noe mer. Hver påske i mange år har hun møtt rikmannssønnen Aleksander Krohn Jensen på høyfjellshotellet utenfor byen de bor i. Hun reker rundt i gangene mens moren jobber, han er der for å kose seg med familien. Men de er greie, de inviterer henne med på skiturer og espresso på suiten de bor i. De har alt, og er alt Melissa og moren ikke er. Men dette vil Melissa snu, hun vil ha dette livet, og Aleksander skal lede henne dit. Til leiligheter i toppetasjen, stilige fester og restaurantbesøk. De begynner å møtes i byen, og Melissa føler at det er her hun hører til, sammen med Aleksander og de greie vennene hans som diskuterer politikk, går på konserter og debatter.

Det oppstår selvfølgelig problemer når Melissa prøver å bryte med sitt gamle liv. Hun tar seg sammen på skolen, og får seg jobb så hun kan kopiere klesstilen til de andre jentene. Men så overhører hun en kommentar på en av festene til Aleksander, og alt går i knas.

Jeg synes dette er en bra bok om de sosiale skillene i landet vårt. For hvor lett er det egentlig å forandre seg? Går det egentlig an? Det er spennende og godt skrevet, jeg oppfattet den aldri som kjedelig. Den handler om å bestemme og ta styring over sitt eget liv, og selv om det er sårt og vanskelig, synes jeg likevel optimismen lyser gjennom teksten.

Dette var ei magisk lesaroppleving! Manilahallen presenterer eit heilt liv som dikt. Med sorger og gleder. Desse dikta er skrive med nydeleg og enkelt språk som glir rytmisk og lett. Det er som ein mellomting mellom poesi og roman. Ein treng ikkje stoppe opp undervegs for å tolka. Det er heller sånn at historia veks i bakhovudet etter den er ferdig lest. Eg har i alle fall gått og tenkt på hovudpersonen Birgit i dagevis etter eg vart ferdig med boka. Kanskje særskild på mellomromma i historia, alt i livet hennar som ikkje er tatt med i boka. Og så tenkjer eg på sjukdommen, og bakgrunnen for den. Og personane rundt Birgit; korleis har dei hatt det?

Boka kan lånast ved nokre universistetsbibliotek. Eller den kan fjernlånast frå Nasjonalbiblioteket. Eg fann den på Bibsys Ask: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=011159790&kid=biblio

Her får me rulla opp eit relativt vanleg liv frå barndom til død. Det skjer ikkje noko spektakulært, men handlinga er likevel oppslukande. Stemninga er litt trist og melankolsk. Stoner som eigentleg skulle bli bonde får augo opp for litteraturen og blir professor. Eg har svært vondt av dei fattige foreldra som jobbar dag inn og dag ut utan noko særleg glede i tilværet. Stoner giftar seg, men det blir ikkje akkurat eit lykkeleg ekteskap. Me får forskjellege historier frå universitetet og frå ekteskapet hans, det er lett å setja seg inn i konfliktane og kjenslene til Stoner. Det høyrest kanskje ikkje så spanande ut, men boka er utruleg god!

I denne boka fortel Rachel sin livshistorie, frå barndom, via trøblet ungdomstid til yoga-guru som reiser verda rundt. Fascinerande historie!

Boka har nydelege bilete, ei rekke matoppskrifter og oppslag med Rachels eigen livsfilosofi. Ho kallar dette «kjærlighetsfull innsikt», og det er litt hippie-preg over det. Eg vil gjerne tru på det, men klarar ikkje heilt å legga frå meg den ironiske distansen. Men forklaringane på yogastillingar og sekvensar er godt forklart og dokumentert steg for steg.

Dette er den finaste yogaboka eg har sett. Dersom du har gått litt på yoga går det fint an å bruka denne viss du vil trena heime. Er du heilt nybyrjar ville eg gått på eit yogakurs først.

Eg trur kanskje denne boka vart litt for ungdommeleg for meg. Historia var grei, men personleg likte eg ikkje den humoristiske måten den blir fortald på. Det er ikkje at ungdomsspråket er urealistisk, men eg klarer ikkje heilt å tru på at Alicia tek så lett på det å slutta skulen, få seg jobb og gjera sine første erfaringar med kjærleiken. Sorga ho kjenner for mormora etter kvart er meir truverdig skildra. Alicia er seg sjølv 100%, kanskje kan den motivera ungdom til å tru på seg sjølv og ikkje la seg pressa til noko dei føler seg usikre på. Eller kanskje dei tenkjer at dette er heilt urealistisk. Det er nok ein smakssak om ein liker denne boka eller ikkje. For meg vart den litt for overflatisk.

Det er heldigvis lov å vera einige om bøker! som me var inne på i bokklubben så har sikkert ungdom på den alderen litt ulikt referansegrunnlag, så det som virker urealistisk for ein er kanskje veldig aktuelt for ein annan.

Eg synest at det enkle språket gav mykje rom til å fylle ut handlinga sjølv, og ikkje minst sjå for seg handlinga i hovudet. Eg følte at stemninga var poetisk!

Til tider ganske morsom bok om Nick, tidenes laveste fyr. Han passer ikke inn i noen av gjengene på skolen, og snart tvinger skolerådgiveren han til å bli med i den teiteste klubben av alle: Skolepatruljen. De andre medlemmene i gruppa er sykt høye Molly og håpløse, feite Karl. Sammen må de hamle opp mot bøllene på skolen, spesielt den verste av de alle, Roy.

Boka er relativt lettlest, ca 50/50 tegneserie og tekst. Den er veldig amerikansk, noe som gjør at det kan være vanskelig å relatere seg til den, men jeg tror dagens ungdom er vant til dette og kjenner til forskjellene mellom den amerikanske og norske skolehverdagen.

Vel, hva skal jeg si? Dette var ikke en bok jeg valgte å lese selv, den ble valgt av et medlem i lesesirkelen min. Jeg hadde ingen forventninger til boken, men jeg følte likevel et slags forventningpress på meg selv mens jeg leste. "Dette er den beste boken jeg har lest", "Den perfekte roman" osv skriver veldig mange her inne, og terningene viser både fem og seks prikker. Hvorfor den er så bra, klarer ikke de fleste å sette fingeren på.

Stoner er en lavmæl og rolig bok med mye følelser. For meg var ikke dette den STORE leseopplevelsen, jeg sitter ikke igjen med noe inntrykk av at dette er det beste jeg har lest. Jeg må innrømme at det får meg til å føle meg litt mislykket, dum eller treg i oppfattelsen. Her sitter en bibliotekar og sier at hun ikke er bergtatt boka, hvordan kan det ha seg til?! Det er ikke det at jeg synes den er dårlig eller kjedelig, tvert i mot. Jeg likte den, men synes den var helt ok. Den gav meg ikke det samme som Vindens skygge, boka som gjorde at det gikk opp for meg hvor mye jeg elsker litteratur og bøker. Dessverre.

Emma bur i Stavanger og skal byrja i 10.klasse. Den sommaren blir ho forelska i Hester som er halvt amerikansk. Men han har berre sommarjobb i Noreg, han går på skule i USA. Dei nærmar seg kvarandre forsiktig, og har ein fantastisk sommar saman.

Ho byrjar 10.klasse med kjærleikssorg. Hester skriv meldingar og epost til ho, men ho finn ikkje ord til å svare med, for ho er berre trist og saknar han. Ho prøver å gå vidare, og blir med på fester og fortsetter å utforska ungdomslivet. Det blir mange festar, alkohol, nye venar, nye gutar. Det er ikkje lett å finna ut kven som er ekte venner, og kven som er oppriktig interessert i deg. Det er mykje ein må finna ut av når ein er 15.

Skal ho til dømes bli med bestevenninna når ho vil heim frå festen, eller skal ho bli att åleine for å oppleva noko spanande? Kanskje gløymer ho at venninna kan bli lei seg. Kanskje er ho litt full, og saknar å føla seg elska. Kanskje ho tek ein sjans og stolar på ein gut ho akkurat har møtt fordi han er kjekk og gjer ho komplimenter.

Det eit poetisk og enkelt språk. Mykje blir fortald med få ord. Her er det mykje ein kan kjenna seg att i. Enten ein er gut eller jente, populær eller utanfor.

Dette er fortsetjinga av Bare en dag. Her møter me Willem, den nederlandske guten som tok med Allyson til Paris. Me får høyra hans bakgrunnshistorie, og hans versjon av kva som skjedde i Paris. Willem sin far er er død, og mora har reist til India for å driva eit legesenter. Willem saknar familien som den var. Han og mora har vanskeleg for å opna seg for kvarandre.

Han har vore ute og reist verda rundt i over eit år. Han var blant anna med ein omreisande teatertrupp som spelte Shakespeare-stykker. Det var der han møtte jenta han kalla for LouLou.
Han tenkjer mykje på det som skjedde i Paris. Det var liksom noko særskild mellom han og Loulou. Men han veit ikkje korleis han kan finna ho att, for han veit ikkje eingang det verkelege namnet hennar.

Me som lesarar får mange aha-opplevingar. For kvar nye opplysning me får om Willem setter det heile den andre boka i nytt lys.

Det er veldig fascinerande å sjå denne historia frå to sider. Når du les om Willem veit du alltid kvar Allyson er samstundes, og kva ho tenkte om akkurat det han kanskje opplevde på ein annan måte.