Marit Håverstad som svar til Rolf Ingemundsen :
19:01, 28. desember 2015 Diskusjon: Rolf Ingemundsen om Skisser fra London Gå ut i London med Dickens av Charles Dickens av Charles Dickens
Takk for inspirert omtale! Jeg merket meg utgivelsen for et par år siden og tenkte at den praktutgaven skulle jeg gjerne hatt i huset - men så var den jo temmelig dyr, og dermed kokte hele tanken vekk i andre bokønsker. Jeg har fremdeles en del Dickens som ikke er lest, så det får nok holde inntil videre.
Marit Håverstad som svar til krira :
21:09, 27. desember 2015 Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Jeg ble litt i stuss over at dette var bøker fra 2015. Døren av Magda Szabo, for eksempel, må da være minst ti år gammel - er den ikke gitt ut i USA før nå?
Marit Håverstad siterer Om vinens psykologiske virkninger av Edmondo De Amicis
21:04, 27. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Romanforfatteren kan nok, under påvirkning av vin, få utløp for sine tanker gjennom en strøm av lettflytende og klangfull prosa, men han vil aldri lykkes i å forme en av disse mektige setningene som til fulle utnytter virkningen av hvert eneste ord, som er å ligne med en tett knute av gulltråder, der hver tråd utgjør en tanke, og som under lesningen får oss til å utbryte: - Dette er skrevet av en sann mester!
Marit Håverstad siterer Om vinens psykologiske virkninger av Edmondo De Amicis
21:00, 27. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Og endelig, hos de riktig tilårskomne, hvor det sanselige mest er konsentrert om smaksløkene, er rusen ikke annet enn et rent fysisk behag. Dessuten bidrar den ikke lenger til å forskjønne fremtiden, men ene og alene fortiden; den er blitt en nostalgisk rus; et rosenrødt tilbakeblikk på ungdomstiden og den modne alder, ledsaget av en klarsynt resignasjon overfor naturens harde lover, som man etter beste evne forsøker å stå imot.
Marit Håverstad siterer Om vinens psykologiske virkninger av Edmondo De Amicis
20:52, 27. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de mange vinklubbers insisterende interesse for årgang og jordsmonn er et mildt skambelagt og forhåpningsvis litt ironisk kamuflasjerituale for den faktiske gleden over å drikke sammen. Det finnes selvfølgelig ikke brusklubber.
(Finn Skårderud i forordet).
Marit Håverstad om Om vinens psykologiske virkninger av Edmondo De Amicis:
20:46, 27. desember 2015*
"(...) en morsom, spennende og psykologisk inntrengende bok for alle som har et forhold til rus og vin", sier forlaget om denne boka, som består av foredrag som ble trykt og utgitt i 1889, og som først nå er oversatt til norsk, etter hva jeg forstår. Det mest interessante for meg ble Finn Skårderuds forord, Ånden i flasken; resten av boka var stadig gjentatte selvfølgeligheter og mye synsing, av og til med noen gode formuleringer. Ingen minneverdig leseopplevelse.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
18:08, 26. desember 2015 Diskusjon: Lesesirkel 2015/16. Nv4: "Middlesex"
Uff da! Hvorfor har jeg gitt den en sekser? Sannelig om jeg vet. Jeg vil ikke karakterisere fortellingen som "gripende". Kanskje det nettopp var det jeg falt for: den nøkterne, distanserte fortellerstemmen, der tilbakeholdte følelser bare glimtvis kommer til overflata. For meg ble Cals opplevelse av besøket hos "spesialisten" et høydepunkt.
Marit Håverstad siterer Slik treet faller av Britt Karin Larsen
17:36, 26. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
De eldre føler at livet er kort, men de unge føler kanskje at livet er enda kortere, at det ganske sikkert er slutt før de fyller femti, ja, kanskje alt før de er så gamle som førti, i hvert fall er alt det spennende og morsomme sikkert slutt, og kan det da lenger kalles et liv?
Da Lars og Anna var unge følte de sikkert det samme, og at de skulle bli virkelig gamle hadde vel ingen av dem tenkt seg. Men så er det i grunnen bare hylsteret som eldes, inni dem finnes ennå det barnet de en gang var, på godt og vondt, og barnets undring trenger man gjerne, men sårbarheten hadde man kanskje greid seg uten?
Marit Håverstad som svar til Rosa99 :
00:09, 26. desember 2015 Diskusjon: Rosa99 om Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith av Betty Smith
Takk for flott omtale! Boka står i bokhylla på hytta, aldeles istykkerlest - men jeg kommer garantert til å lese den igjen. Kanskje det var en idé å skaffe den engelske versjonen og sjekke om jeg har gått glipp av poesien i fortellingen?
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
19:13, 23. desember 2015 Diskusjon: Jeg finner ikke ut hvordan jeg kan legge til et ISBN-nummer til en bok jeg tidli
Mystisk (i likhet med alt annet som "finnes et sted dypt inne i systemet" og som går over min forstand).
Marit Håverstad siterer Slik treet faller av Britt Karin Larsen
19:11, 23. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
... alle som er i stand til det sørger for bidrag til de eldre som trenger det, slik at de kan slippe det som for mange er den aller største skammen, å måtte motta fattighjelp. De som mottar slik hjelp mister retten til å stemme ved valg, for blant disse finnes jo også de dovne, og noen har vel bestemt at man ikke kan ta risikoen på at de dovne skal vinne et valg.
Marit Håverstad siterer Slik treet faller av Britt Karin Larsen
19:07, 23. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Gud tok fra oss fedrelandet da vi måtte forlate Finland, men han ga oss latteren for at vi skulle overleve! hørte Gertrud en gammel kone si en gang, en kone som hadde det så fattig at ingen skjønte hva hun hadde å le av.
Marit Håverstad som svar til Odd Rune Myrstad :
17:12, 23. desember 2015 Diskusjon: Jeg finner ikke ut hvordan jeg kan legge til et ISBN-nummer til en bok jeg tidli
Den eneste muligheten er vel å fjerne boka, og deretter legge den inn på nytt med de opplysninger du ønsker å ha med.
Marit Håverstad som svar til Liti_Kjersti :
23:10, 21. desember 2015* Diskusjon: Liti_Kjersti om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg roman av Kjersti Annesdatter Skomsvold av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Eller ei tragisk bok om ei ensom dame og angsten.
Marit Håverstad som svar til Steinar Sæther :
23:39, 20. desember 2015 Diskusjon: Dikt om nyttår, merkedager, veiskiller
Ikke to ulike verdener, Steinar. Skogen er en del av noe mye større, og jeg synes diktene hans som oftest gjenspeiler det. Men du har rett: Jula (og resten av året, for den del) gir alltid muligheter for å bli klokere.
Marit Håverstad siterer Det synger i lauvet av Britt Karin Larsen
19:25, 20. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Til fattiggården er det kommet en katt som betjeningen først ville jage, der den gikk fra fattiglem til fattiglem, strøk seg mot bena deres og malte. Men så merket bestyrerinnen at rømningsforsøkene sank, så selv om hun for sin del helst vil slippe å røre ved noe med pels, ser hun nytten de har av katten.
Marit Håverstad som svar til [ Slettet bruker ] :
01:22, 20. desember 2015 Diskusjon: Norah om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Jeg krever ikke at noen skal "holde nebb". Ei heller krever jeg at man skal avholde seg fra å kritisere politikere, journalister, trikkeførere, naivister, snillister, bloggere, fredsfilosofer, samfunnsdebattanter eller hvem det nå måtte være som ytrer seg i det offentlige rom. Sånn er det med den saken.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
18:07, 19. desember 2015 Diskusjon: Dikt om nyttår, merkedager, veiskiller
Det fine med Børli er hans blikk og følelse for sammenhengene i universet. Den siste strofen i diktet minner oss om vår egen forgjengelighet, og dermed også om "det evige livet" som går videre uten oss.
Marit Håverstad siterer Det synger i lauvet av Britt Karin Larsen
23:51, 18. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
I det fremmede de kom til ble tilhørigheten og slekten mer viktig enn noen gang, og slik er det fremdeles, for ennå bor de her som fremmede, som innflyttere i to land de ennå ikke kjenner noen tilhørighet til.
Marit Håverstad som svar til Norah :
23:43, 18. desember 2015 Diskusjon: Norah om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
De fleste som følger med litt i samfunnsdebatten, vet hva Storhaug står for: Unyansert kritikk av islam, norsk naivisme og snillisme, norske politikere og norske organisasjoner som ønsker flyktninger velkommen til Norge. Vi har hørt og sett henne si og skrive det samme gang på gang. Noen av oss er innom bloggen hennes av og til og får bekreftet ut over enhver tvil hva hun står for.
Den som hevder at hun står alene, har tatt på seg skylapper: Salgstallene for den siste boka viser det motsatte. Storhaug har reelle meningsfeller som skriver og uttaler seg offentlig, og hun trekker dessuten til seg en del andre sympatisører som har mer vidtrekkende agendaer. Hvis tankegangen hennes får enda mer vind i seilene, ser jeg for meg flere asylmottaksbranner, mer flyktning- og fremmedhets - og dårligere integrering av innvandrere. Dette synes jeg må være en helt legitim oppfatning. Uten å ha lest boka.
Den dagen Hege Storhaug gir ut ei bok der hun foreslår konkrete tiltak for å bedre den situasjonen hun beskriver, skal jeg vurdere å lese den.
Sist sett
