Marit Håverstad som svar til [ Slettet bruker ] :
17:24, 22. november 2016 Diskusjon: Norah om Et helt halvt år av Jojo Moyes av Jojo Moyes
Takk for fyldig respons. Nei, tatoveringen omfattes ikke av mitt humorbegrep. Jeg tenkte nok først og fremst på omgangsformen og replikkvekslingene i arbeiderklassehjemmet. Som nevnt, det er lenge siden jeg leste boka, og jeg har den ikke lenger i hyllene mine.
For øvrig må jeg legge til for egen regning at humor kan anvendes på så å si alle områder, uansett hvor grotesk det måtte virke.
Marit Håverstad som svar til Norah :
12:42, 21. november 2016 Diskusjon: Norah om Et helt halvt år av Jojo Moyes av Jojo Moyes
Det er lenge siden jeg leste denne - jeg måtte sjekke hvilken karakter jeg hadde gitt den. Min firer er sannsynligvis gitt på grunn av den "friske" omgangstonen, replikkvekslingene, og kontrastene mellom de to hovedpersonenes hjemmemiljø og klassetilhørighet. Det siste er jo en meget velbrukt klisjé i dameromaner, men på grunn av humoren syntes jeg det fungerte her. Ellers er jeg hjertens enig med deg: Meget lettvint behandling av et alvorlig moralsk tema.
Marit Håverstad siterer Krigen har intet kvinnelig ansikt av Svetlana Aleksijevitsj
12:29, 21. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Kan det virkelig finnes fargefilmer om krigen? Der er alt svart. Bare blodet har en annen farge, bare blodet er rødt ...
Marit Håverstad som svar til gretemor :
09:52, 21. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel - Hovedtråd 2015/16:
Håper inderlig du finner formen igjen med tid og stunder. Lesesirkelen (og Bokelskere) er ikke den samme uten deg.
Marit Håverstad siterer Hjertetrøbbel av Roy Jacobsen
18:20, 19. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Ingen har noengang blitt lykkelig av å håpe, ingen kommer til å bli det heller. Å håpe er å utsette, det er håpet som gjør oss rastløse og ikke lar oss leve i fred her og nå. Håpløsheten derimot, det er et godt sted å være, et leskur for prestasjonstrøtte strebere som har nådd målet de satte seg og oppdaget at det ikke var der.
Roy Jacobsen har lenge vært blant mine favorittforfattere, og det fortsetter han nok å være, selv om jeg ikke ble særlig begeistret for denne romanen. Jeg greide aldri å forstå hva det egentlig var hovedpersonen ville her i livet. Kanskje ingen ting? I så fall gjorde han et stort nummer av det.
Marit Håverstad siterer Margfolket av Keri Hulme
20:05, 17. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Kanskje har vi gått for langt langs de andre stiene til at det gamle forbundet kan gjenopprettes, og dette vil forbli en jord hvor ånden har trukket seg bort. Hvor ånden fremdeles er på jorden, men ikke lenger virksom. Ikke lenger elsker jorden.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
19:52, 17. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Mens jeg grubler, blar jeg tilbake og leser om igjen spredte avsnitt, som sender meg ut på oppdagerferd. Her er for eksempel musikken som fikk Simon/Himi/Clare/Haimona til å danse - i hans tilfelle framført på en skramlete spilledåse. Og det er denne musikken som feier inn over Kerewin idet hun er på vei tilbake til livet.
Erindringer og betraktninger fra en oppvekst. "Roman" står det på tittelbladet. Som sådan er boka lite vellykket i mine øyne. Den favner for vidt og "vil" for mye. Jeg er sjøl vokst opp på samme sted som forfatteren, men hun har fire års forsprang på meg. Det er mye i barndommen. Når så å si hele persongalleriet dessuten opptrer under fiktive navn, blir gjenkjennelsen vanskelig. Det positive her er skildringen av miljøet og naturen, men Bødtkers steder er ikke "mine" steder. og hennes omgangskrets er ikke min. Absolutt lesverdig, men mest for svært spesielt interesserte.
Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
22:32, 15. november 2016 Diskusjon: Du vil kanskje også like ...
Jeg ble nysgjerrig og måtte prøve. Og hva dukket opp? Jo, Nesbø - eureka! Om det betyr at jeg vil kunne like fr. Isachsens bok, har jeg ikke tenkt å finne ut. For øvrig har jeg lest begge Nesbø-romanene, og det har antakelig du også. Derav slutter jeg at denne funksjonen ikke er spesielt nyttig.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
17:17, 15. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Boka er utlest, men langt fra "ferdigtenkt". Som forrige gang har jeg belønnet Keri Hulme med en sekser, noe annet ble utenkelig. Men jeg trenger mer tid på å utforske hva det er som treffer meg så midt i hjertet. Vakkert og grufullt om å finne tilbake til sin egen identitet.
Marit Håverstad siterer Margfolket av Keri Hulme
17:06, 15. november 2016 Ingen har det som favoritt.
De var ikke annet enn mennesker, for seg selv. Tilmed i par, enhver pardannelse, ville de ikke vært annet enn mennesker for seg selv. Men sammen er de blitt hjertet og musklene og tanken i noe faretruende og nytt, noe ukjent og voksende og stort.
Sammen, alle sammen, er de redskaper for forandringen.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
22:33, 13. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Kerewin og Joe i ruinene av sine liv. Kerewin lar gitaren spille ett musikkstykke"igjen og igjen den natten, som om hun har glemt hele sitt øvrige repertoar."
Han skal huske den i månedene som kommer, spille den så ofte i sitt
sinn at neste gang han griper en gitar, skal fingrene falle inn i den
melodien uten at det var meningen.
Marit Håverstad siterer Margfolket av Keri Hulme
16:34, 11. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Han gav ikke en lyd fra seg. Han hadde grått fra seg.
Og han ville ikke se meg i øynene.
På en eller annen måte, e hoa, kjære venn, har du prestert å få ham til å skamme seg over det du har gjort.
Ikke dårlig.
Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
23:18, 9. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Du skal ha takk for researchen - så slipper vi andre å fomle med wiki-oppslag når vi kommer så langt.
Marit Håverstad som svar til ingar h :
23:14, 9. november 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Det er vel et kjent fenomen at barn knytter seg sterkt til omsorgspersonene sine, uansett om de i våre øyne svikter på vesentlige områder. Jf. barnas lojalitet til foreldrene i barnevernssaker, der det helt åpenbart foreligger grov omsorgssvikt.
Jeg er enig med deg: Andre gangs lesing suger meg like sterkt inn i romanen som sist. Og både Joe, Kerewin og Simon framstår som "likandes" folk, trass i usympatiske og merkverdige trekk.
Marit Håverstad som svar til Renate Eide :
11:58, 8. november 2016 Diskusjon: Er det lov å diskutere lydbøker her?
Velkommen til Bokelskere! Her diskuteres bøker i alle slags utgaver, så bare sett i gang!
Fra man våkner til man er våken er det et øyeblikk mettet med tvil og drøm, der man strever med å huske hvor man er og når det er og om man virkelig er.
Jeg ser du har mye bra på "skal lese"-lista di, så da er det vel OK å starte der?
Det ser ut til at du liker best krim og serielitteratur, så slikt regner jeg med du finner fram til sjøl. Her er mine forslag hvis det er slik at du vil prøve deg på litt ukjente sjangrer.
Harper Lee: Drep ikke en sangfugl
Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo (Må helst suppleres med resten av trilogien: Himmelblomsttreet og
Afrodites basseng)
John Irving: Garps bok
Joyce Carol Oates: Graverens datter
Arto Paasilinna: Harens år
Herbjørg Wassmo: Dinas bok
John Steinbeck: Om mus og menn
For øvrig kan jeg sterkt anbefale de fleste av Lillevis forslag. Lykke til med leseåret 2017!
Marit Håverstad som svar til gretemor :
21:49, 24. oktober 2016 Diskusjon: Lesesirkel 2016. Nv5: "Margfolket" av Keri Hulme.
Bare for å holde tråden "varm": Litt maori på en sein mandagskveld.
Sist sett
