Kanskje like gjerne "Tenke fort og langsomt av Kahneman og Tversky. Den er god, jeg har kjøpt "Støy" også, men ikke kommet i gang ennå, litt treg.
Kahneman og Tversky ble jeg kjent med, i artikkelform, da jeg studerte, og brukte mye av deres tenkning da jeg skrev oppgaven. Så jeg har stor respekt for deres utredninger om rasjonalitet versus behovet for kjappe beslutninger.
Hei, fint med flere bøker på en gang. Jeg leser denne helgen den siste boken i trilogien en måtte nok ha vært der av Thomas Korsgaard. Spent på hvordan den blir. Håper alle får en god helg med en god bok!
God helg!
Kilden er en av mine favorittbøker. Det er sjelden jeg leser ei bok flere ganger, men denne har jeg lest 4-5 ganger. Jeg har også en gammel utgave.
For en bok! Kjøkkenveien handler mest om det å lage mat på restaurantkjøkken, hvor forfatteren får plass selv om han ikke er kokk. Om alt han lærer underveis, folkene han møter og fordommene om bransjen som ikke alltid stemmer (og noen ganger gjør det).
Boka er et møte mellom to verdener: Forfatteren som kommer fra ordenes verden, og kokkene som har det i hendene. Kommunikasjonen går ikke alltid glatt. Særlig første del av boka har et visst pute-preg, når forfatterens apropos-fakta får lite gehør fra kollegene. Etter hvert sosialiseres han inn i kodene som gjelder.
Spagaten mellom arbeiderklassen som lager maten, og middelklassen som spiser den, blir ekstra tydelig i bokas avslutning, som gjorde inntrykk på meg.
Anbefales alle som vil lese om hvordan andre folk jobber, skrevet av en nysgjerrig, observant forfatter.
Ja, det var mange sterke partier i boka som jeg merket av. Flere steder fikk jeg følelsen av at personenes utsagn antakelig er forfatterens egen stemme. Høyst aktuelle refleksjoner om konsekvensene av krig, og hvem som tjener og hvem som taper på den.
Lesesakte kan også vær en fin opplevelse i seg selv da er lettere å huske som du selv skriver her. Håper du har fin uke og god lesning!
Både «Intet nytt fra Vestfronten» og «Tre kamerater» er bøker jeg likte veldig godt. «Tider som fulgte» fikk jeg tak i senere, og så har jeg rett og slett glemt at den sto i hylla og ventet på å bli lest. Takk for at du minte meg på den. Nå har jeg vært i min egen leseboble noen dager, og du verden for ei bok! Nesten litt trist å være ferdig med den. Jeg tror jeg må ta fram «Tre kamerater» og lese den på nytt snart.
Jeg har lest noen bøker av Shari Lapena og lurer på om denne blir min siste.
Grunnen er at bøkene hennes minner meg veldig på bøkene av Ruth Ware. De kommer opp med noen gode konsepter, men fortellerstemmene blir noe flatt og forutsigbart. Ingen lykkelig familie hadde et godt konsept og mistenker at jeg ville ha likt den bedre hvis den var skrevet av noen andre.
En spesiell familie
Ingen lykkelig familie er uansett om en rikmannsfamilie som aldri har vært lykkelig, stort sett på grunn av den kravstore faren i familien. Han har alltid vært kravstor til de voksne barna hans, og aldri hatt noe nært forhold til dem. Rikmannskfamilier er kjent for å overlate barna til de andre bare fordi de kan. Hans kone er den som ikke tør å gå i mot ham.
Etter en påskemiddag, blir foreldrene deres funnet myrdet på en brutal måte i deres eget hjem. Det går rykter om at det må være en av barna deres, eller elsker bare naboene deres sladder?
Ikke en forfatter for alle
Jeg har lest tre bøker av Lapena i skrivende stund: Ingen lykkelig familie, Naboparet og A Stranger in the House. Så har prøvd bøkene hennes på norsk og engelsk. Det har ikke noe med oversettelsene å gjøre at jeg ikke er helt begeistret for bøkene hennes. Det er nok fortellerevnen som ikke engasjerer helt og bøkene hennes blir fort for lette. Det krever ikke mye å lese dem og fungerer best som grei underholdning der og da. Det samme gjelder Ingen lykkelig familie. Syntes mange av karakterene var interessante å lese om, spesielt Dan, men det var ikke nok.
Fascinerende familiedynamikk og harde bud som var underholdende og engasjerende å lese om, men ellers var Ingen lykkelig familie noe langdryg og masete. Tror nok dette blir min siste bok av Lapena siden jeg ikke får mye connection til bøkene hennes.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.
De stjernekyndige.
Hørtes ut som mye interresant også her. Det er veldig gøy med favoritter. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Hørtes ut som mange interresante bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Nå ble jeg akkurat ferdig med "Oppmålingen av verden" forfattet av Daniel Kehlmann, en av mange favoritter. Det er hans første bok, den er virkelig god, interessant og morsom. Hvordan er det egentlig å være en av verdens fremste forskere? Kehlmann ser for seg oppdageren Humboldt og matematikeren Gauss sitt liv og deres møte sent i livet. Det er ikke så lenge siden jeg leste en liknende bok av Vetle Lid Larssen, som også var god. I begge disse bøkene handlet mye om å forflytte seg i verden, det var andre tider den gang. Det er ikke snakk om å lene seg tilbake og nyte sitt otium heller, nei, jobbe videre er greia.
Jeg har så mange bibliotekbøker liggende og vet ikke hvor jeg skal ta fatt hen, men "Verden 1" av Simon Sebag Montefiore, eller ""Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" av Hilde Henriksen Waage er fremst i køen når jeg av og til leser etter frokost. Det er ikke snakk om å klare lånefristene på biblioteket her, ikke på begge to ihvertfall. Om kvelden før jeg sovner leser jeg John Ajvide Lindqvist sin siste bok "Skriften i vannet" som er første bok i en krimserie. Han er også blant favorittene mine. Ønsker alle en god lesehelg.
Fikk ikke skrevet et innlegg i går, men starter likevel med gårsdagens dato. Jeg begynte i går å lese As long as the lemon trees grow av Zoulfa Katouch som er nokså interresant enn så lenge og er spent på hvordan resten blir. Handlingen spiller i Syria og tar opp litt av hvert.
Hva leser du denne helgen?
Ønske alle en fin lesehelg!
Stein i silke hørtes spennende ut. Håper du hadde en fin helg sist uke!
«Hvordan går det med Marit?» spurte kompisen min.
Hvordan det går? Det er en egen kunst å svare på det spørsmålet, særlig når både den som spør og den som svarer vet at det ikke går særlig bra. Det blir ikke lettere når begge vet at den andre vet at det ikke går særlig bra.
Trikset er å ikke svare for positivt, for da virker det hyklersk, da virker det som du lyver.
Hvordan går det med din kreftsyke mor som nettopp fikk akutt nyresvikt?
Tipp topp, terningkast seks!
Det går heller ikke an å være helt mollstemt, folk spør tross alt for å være høflige, ikke fordi de vil bli dratt inn i hva enn det er du går og sliter med.
Hvordan går det med din kreftsyke mor som nettopp fikk akutt nyresvikt?
Det går ganske jævlig egentlig, hun har store smerter, og noen ganger tenker jeg at det beste for henne bare er å dø.
Nei, du må svare noe som er sånn midt på treet.
«Det går bedre, i alle fall.»
Dermed var den samtalen over.
Her er det lesevær, absolutt, regn og vind hele dagen. Allikevel har jeg ikke lest så mye av «Stein i silke» som jeg ville. Mikael Niemi skriver godt om fattige husmenn, som prøver å skaffe seg noe de kan leve av, og det er ikke den kristelige gjengen som bidrar til at de skal få til det. Jeg synes den er kjempegod, og det er et mysterium involvert. Hovedhistorien er nød, utnytting av de som ikke har et valg, og opprør Jeg synes det minner litt om nåtidens arrangementer i arbeidslivet, om ikke nøden er like stor (hva vet vi om det, forresten?). Av og til synes jeg det er merkverdig, og tragisk, hvor lite vi lærer av historien. Uansett, det er en god bok. God søndag kveld til alle.
Norskættede Richard Matheson døde i 2013, og etterlot seg noen moderne klassikere som Hell House og I Am Legend. Han skrev også manuskriptet til Duel som var regissert av Steven Spielberg. Matheson var en forfatter de fleste har et eller annet forhold til.
Beryktet hus
Hell House ble utgitt i 1971, og legger vekt på mørke krefter og det erotiske. Fire personer blir sendt til Hell House av en gammel mann som ikke har lang tid igjen å leve, for å teste om det er liv etter døden eller ikke. De får også en pen sum for bryderiet. Huset ligger i Maine og heter egentlig Belasco House, men er mest kjent for å bli kalt Hell House. Huset tilhørte okkultisten Emeric Belasco, og han var kjent for hemningsløse fester, orgier og kriminelle aktiviteter.
Dr. Barrett tar med seg to som påstår at de er et medium og kona. Kona hans Edith er bare med fordi hun ikke orker tanken på være hjemme alene, og en av de andre har overlevd Hell House tidligere. Det ene mediumet påstår under oppholdet, at Emeric må ha hatt en sønn, men de andre stiller seg tvilende til det. Under diverse undersøkelser, opplever de rare ting, som at huset tar kontrollen over dem, og de blir utsatt for både erotiske og skremmende opplevelser.
Holder seg godt
Det er noen tiår siden Hell House ble utgitt, men den holder seg fremdeles godt selv om skremselsfaktoren ikke er helt der. Det er likevel en god historie med noen interessante karakterer. Selv kunne jeg ha fint klart meg uten de erotiske beskrivelsene. Skjønner det ofte er en del av horror, i hvert fall i gammeldags horror, men syntes handlingen klarte seg bra uten den delen. Matheson skriver godt, og er god på å få frem det dystre, og at karakterene forventer det verste. Likte også at kapitlene var delt opp som tidspunkt.
Men som sagt, ingen skummel hjemsøkt hus bok, men heller dyster og stemningsfull. Noen av karakterene var en smule irriterende, som blant annet Edith, som bare var der for å være der. Den er helt klart verd å lese, og er en god inspirasjon til mange hjemsøkte hus bøker. Av denne og I Am Legend, likte jeg vel I Am Legend hakket bedre, da den var en god del mørkere.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hørtes ut som mye å forhold seg til og tenke på. Men spennende det du skriver. Håper du har hatt en god lesning og ha en fin søndag!
Men at man skal ha så mange følelser, det synes jeg er frustrerende.
(Snufser)