Bokelskere.no

Connections Challenge

1) Pick any book - Red Herrings and White Elephants

2) Title shares a word with the previous book’s title (elephant) - Hiding The Elephant - How Magicians Invented the Impossible

3) Set in the country where the previous author is from (USA) - My Girls - A Lifetime with Carrie and Debbie

4) Published the same year as the previous book (2018) - André Bjerke - i kampens glede : en biografi

5) +/- 30 pages to previous book (524-584) - Ingrid Alexandras arv - kongefamiliens tiaraer og kvinnene som har båret dem : en historie om krig, kjærlighet, makt og prakt gjennom 250 år

6) Similar title font to previous book - Fashion in the Time of Jane Austen

7) Author shares name with character from previous book (Jane) - Ringenes herre - ringens brorskap : en guide til filmen

8) Cover shares item with the previous cover (Hobbits) - Hobbiten - en uventet reise i bilder

9) Shares a narrative technique with previous book - Star Wars in 100 Scenes

10) A book the previous character would read at the beach (Darth Vader) - Josef Stalin : En historia om terror och förtryck

11) Same publisher as previous book (Historiska media) - Världens sju underverk

12) Non-fiction inspired by something in previous book - Egyptens pyramider

13) Cover is on opposite side of colour wheel to previous book (orange/lilla) - 1873 - 13 svarta sagor del 5

14) Character shares profession with previous character

15) Recommended by someone else based on your review of previous book

16) Goodreads rating +/- 0.25 of previous book’s rating

17) Inspired by something in the previous author’s bio

18) Shares main theme with previous book

19) Set in same time period as previous book (1900-tallet) - Lassie - The Extraordinary Story of Eric Knight and the World's Favourite Dog

20) Title has same number of vowels as previous title (3/25) - Ape-Man - The Unoffical and Unauthorised Guide to 100 Years of Tarzan

21) Is somehow connected to your prompt 20 and prompt 1 picks - ELEPHANTS ON ACID - AND OTHER BIZARRE EXPERIMENTS

Jeg vil lese den boka.

Jeg har begynt på to bøker, "Den uvillige" av John Hart, som jeg liker sånn passe, og "Nettet" av Carmen Nola. Ingen av dem synes å være "en av de beste . . ." så langt, men det kan vel endre seg. Nå har bikkja begynt med krumspring for å få meg med ut, og det skal vi. Jeg skal være supereffektiv i pinsen, det er planen i hvertfall. Været skal bli akkurat passe for hagearbeid. Faktisk ligger en hel stabel med bøker og venter på min oppmerksomhet, selv om jeg har lovt meg selv og andre å være mer realistisk i hva jeg faktisk får utrettet. Ja, det er et godt argument for å gi opp bøker man føler litt "nja" for, det finnes andre ting å gjøre. Jeg lurer på når folk gir opp draumen om å lese alle de gode bøkene før man mister lesemuskelen helt. Jeg regner med å klare det som pensjonist, vi får se. God helg til alle bokelskere, enten man mener det ene eller det andre.

Hei, kjekt at du leste den på ny!

Mitt problem med boka er først og fremst at den er så ensidig. Jeg mener ikke at forfattere alltid skal være det moralske korreks til fortidens tankegods, men i denne boka var det utrolig lite variasjon. Hadde personene bare blitt satt littegrann i et ironisk lys av en romanfigur eller en fortellerstemme, hadde jeg likt den mye bedre. Skal ikke romansjangeren være karnevalsk, da? (ref. Bakhtin og de) Til å vare i tusen sider, var det altfor lite karneval i Tatt av vinden.

Jeg synes det har vært trist å følge diskusjonen her inne om dette temaet, så jeg var glad du tok tak i det. Selv om det er dumt å slette en hel tråd, så ble reaksjonene etterpå i overkant krasse, synes jeg. Jeg har ingen problemer med å respektere Kirstens ønske når jeg vet hensikten med tråden. Noe annet ville det vært om hun hadde misjonert eller drevet propaganda for et politisk syn og samtidig sensurert motsvar.
Når det gjelder krav til komplette kildehenvisninger, så har antakelig jeg også syndet mot dette. Det må vi kanskje tåle?

Godt helg til deg også, Piippokatta!

Nå synes jeg i grunnen at det holder. Det er greit å være uenige om litteratur og politikk, mener jeg. Nå lurer jeg på om om du mener at jeg er ubehagelig fordi Kirsten har gitt stjerner til mine innlegg, Jeg blir ikke sur for det, jeg synes litt synd i de som ikke klarer å skille mellom sak og person.

Tusen takk for dette innlegget! Jeg er glad i dette forumet, og alle deltakerne i diskusjonen setter jeg stor pris på som gode bidragsytere her inne. De siste dagene har jeg imidlertid lest innlegg som har forundret og forvirret meg, og tonen har virket unødvendig krass. Man blir engstelig for å gjøre feil. Ditt bidrag synes jeg tar det hele ned på et nivå som kan bringe denne diskusjonen videre. Takk for at du tok deg tid til å formulere et så godt og reflektert innlegg.

Jeg likte ikke Piken på Toget, hverken boka eller filmen, men jeg likte Langsom ild for syntes persongalleriet var interessante å lese om, og hva med Den blå timen?

Jeg liker å gi forfattere flere sjanser. Spesielt to eller tre sjanser, for forfattere kan ha dårlige dager, de også, og ikke alle bøker treffer. Selv om Stephen King er min favorittforfatter, betyr det ikke at jeg liker alt han har skrevet. Så syns det er spennende og har tid til å gi forfattere noen sjanser før jeg avgjør om forfatterskapet er noe for meg eller ikke.

Lite handling og spenning
Den blå timen er en kort bok på under to hundre sider. Egentlig ganske lettlest, skulle man tro, men selv slet jeg litt med å åpne boka og lese videre. Konseptet virket noe spesielt, og det var noe med karakterene og handlingen som kjedet meg en smule. Og typisk at det også er med en gravid karakter, noe som ofte skjer i krim og thriller bøker. Graviditeten har heldigvis ikke noen stor rolle i boka, men likevel er det et tema jeg ikke har noe interesse av å lese om.

Uansett er Den blå timen om et kunstverk som skaper litt skandale fordi den er laget av bein, og det hevdes at den inneholder et menneskebein, og det må undersøkes. Den er laget av Vanessa, som var en sær kunstner som bodde alene på en øy og hennes mann var stadig utro. Nå har en annen kvinne overtatt bostedet, og hun skal ha vært Vanessas nærmeste venninne. Spørsmålet er om kunstverket inneholder et menneskebein, og i så fall hvem stammer det fra?

Stemningsfullt sted
En noe vag beskrivelse og det er også meningen da boka er nokså kort og det hoppes frem og tilbake i tid. Likte best å lese om Vanessa enn om Grace, og likte settingen på en øde øy og isolasjonsfølelsen. Hadde ikke hatt noe i mot å bo der selv. Men selv om settingen og beskrivelsene var gode og stemningsfulle, var karakterene i seg selv halvdøde og personlig brydde jeg meg ikke noe særlig om karakterene.

Krever heller ikke action på hver side, men med tanke på den korte handlingen, hadde denne psykologiske thrilleren særdeles lite handling, hendelser og spenning. Tror ikke denne forfatterinnen er noe for meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Takk for hyggelige ord. Jeg venter på Salem på fjernlån nå. Jeg vil kanskje bruke mer tid på denne trilogien, siden det kan bli for mye av det som er godt også.

Hei! De siste ukene har jeg lest Christoffer Carlsson, en relativt ung svensk forfatter som har gått helt under min radar, helt til jeg leste en omtale og så han på SVT, i det bokprogrammet som vi også burde hatt. Jeg likte Haagen Ringnes, Brigt Jensen og Tore Renberg. Aller best likte jeg at de satt stille og snakket om en bok, nysgjerrige, uten åpenbare intensjoner om å være noe mer, eller noe annet. Og jeg var ganske ung da, men preferansene har holdt seg, selv om svenskene også har begynt å skravle.

Vel vel, jeg leste CC sin første trilogi og har bestilt den andre, som jeg skal hente på biblioteket i dag. Det er tre selvstendige bøker og historier, men det er ulike hovedpersoner og noen kan dukke opp både her og der. Det er ikke bare krim, men en oppvekstroman, eller en sosiologisk studie av mennesker på bygda, og her er ikke forakt for noen, men kanskje det mest frigjørende: Den viser at volden er brutal, tilfeldig og impulsiv. Christoffer Carlson skriver veldig godt, og han har noen fine figurer som er fylt av all slags tanker men kan ha rundt store og små livsvalg. Han har i grunnen frigjort seg selv fra krimsjangeren. Volden er til stede også i bok nr 30 av Lee Child: "På dypt vann", som er nokså lik de andre 29, men ikke kjedelig heller. Så det er denne lesehelgen. I Trøndelag har vi hatt et par dager uten regn, men nå er vi i gang igjen. God lesehelg til alle!

The Travelling Vampire Show ble utgitt i 2000. Året før han døde på selveste Valentinesdagen.

Det er litt "urettferdig" å si at bøkene hans er seksuelle fordi de fleste horror og slasher filmer på den tiden var også svært seksuelle. Det var en del av horror og slasher sjangeren, spesielt i gamle dager. Sier ikke at jeg støtter det, men det har seg slik at horror og slasher sjangeren var sånn før i tiden.

En kamp mot klokka
Denne boka handler om de tre vennene Dwight, Rusty og Slim. De finner ut om dette vampyrshowet som bare kommer for én natt. Det er bare et problem. De er ikke gamle nok til å se det. Som leser følger man dem gjennom dagen og kvelden, mens de møter på den ene utfordringen etter den andre. Kommer de noen gang frem til vampyrshowet, og er denne Valeria en ekte vampyr?

Ikke hans beste bok
Dette er den fjortende boka jeg har lest av Laymon. Har ikke digget alle, men noen av dem. Begynnelsen var noe treg, og det ble mer stemningsfullt og rart etter hvert. Men ble ikke noen fan av hvordan avslutningen utartet seg. Jeg ble også lei av Dwights besettelse av bryster. Den evige tankegangen om jentene rundt ham hadde på seg BH eller ikke.

Noen partier i boka var underholdende, men for det meste var handlingen noe tørr og irriterende. Min favorittbok av ham, er fremdeles Blood Games.

Fra min blogg: I Bokhylla

Er det bedre å åpne døra, eller late som man ikke er hjemme?

Spesielt å invitere seg selv inn
Eve og hennes partner Charlie har kjøpt et hus. Et hus de skal pusse opp. Mens Eve er alene hjemme, kommer det noen på døra. En familie står utenfor og faren påstår at huset var hans barndomshjem. Han ber Eve om en rask kikk i huset. Eve er en forsiktig person og som sier ja for å unngå konflikter. Merkelige ting begynner å skje. Det ene fører til det andre, og det virker som om denne mystiske familien aldri drar. Hva er det som egentlig skjer? Eve klarer ikke å vente til Charlie kommer hjem. Hun vet alltid hva hun skal gjøre.

Jeg er stort sett ikke interessert i bøker som får mye oppmerksomhet og typiske bestselgere, Men noen få ganger tar nysgjerrigheten overhånd. Noe som skjedde denne gang. Denne fikk mye oppmerksomhet da den ble utgitt i fjor, også en god del i år også.

Mystisk start, men prøver for hardt
Begynnelsen var lovende og fascinerende, men forstår ikke hvorfor denne boka ofte ble beskrevet som rar. Jeg syntes ikke den var rar i det hele tatt. Bare litt småspennende noen ganger, men ikke rar eller skummel på noen måte. Jeg syns karakterene var mer rare enn selve handlingen.

Boka er blitt sammenlignet med House of Leaves av Mark Z. Danielewski, fordi forfatteren tvinger leseren til å være en aktiv leser, men We Used to Live Here gjør det ikke på den samme ekstreme måten som House of Leaves gjorde det. I We Used to Live Here er det blitt brukt morsetegn underveis som leseren selv må finne ut av. Selv måtte jeg google meg frem, fordi det kan jeg ikke fra før av. Om det har noe sammenheng med innholdet eller ikke har jeg ikke tenkt å røpe. We Used to Live Here er også en av disse bøkene som begynte som en tråd på Reddit før det ble til en bok. Det hevdes også at det blir en filmatisering, men får se om det blir noe av det til slutt.

Mystisk lesestoff, men ikke noe spektakulært.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hm, så fram til Roots var folkemeningen at slaveriet i USA ikke var så ille? Så historieløse tror jeg ikke folk var i årene før Roots. I så fall var det mer snakk om fortrengning enn uvitenhet.

Jeg har akkurat lest ferdig "Nattflygeren" av Maria Grund, den første boka i en serie om en politietterforsker. Ikke veldig original, men heller ikke en dårlig bok. Så det er greit, jeg driver og trener opp lesemuskelen igjen, fordi det er bra på alle mulige måter, men det trenger jeg ikke å gjøre rede for her. Antakelig fortsetter jeg med noe som ikke krever for mye tankevirksomhet, for eks Christoffer Carlsson, en ung forfatter jeg så på SVT som har fått gode kritikker, og jeg lånte like godt de tre bøkene han har skrevet. Åpenbart er det en stund siden jeg gikk lei av svensk krim. Men jeg har også en bok igjen av Elizabeth Strout. Aller først innsats i hus og hage, som også er bra på alle mulige måter.

Alt henger sammen med alt.

Jeg synes det er litt lettvint å avfeie en figur som du gjør, penger og jord er alltid en del av motivasjonen for krig. Jeg er ikke sikker på om hovedgrunnen til at Lincoln og Nordstatene hevet fanene var å frigjøre slavene. Først og fremst ville de ha et forent land, og derigjennom skatter osv, mens Sørstatene forsvarte sin "livsform" som også er til fordel for dem selv, deriblant retten til å eie andre mennesker. Det er dette som gjør "Tatt av vinden" interessant, Rhett Butler representerer noe av ambivalensen, foreldrene til Scarlett noe, osv. Så det er overgangstider, og det er det som gjør romanen interessant. Scarlett er en som alltid kommer seg gjennom vanskelige tider. Hun er også overfladisk og egoistisk, men hun holder liv i familien sin. Så ja, jeg finner dobbelthet og ambivalens her, om enn ikke så omfangsrikt som hos for eks Knausgård. Det er også en kjærlighetsroman, men ikke bare det.