Bokelskere.no

Det ser ut som den har vært gitt ut under to titler i norge: "Den lille juleboken" i 1983 og "julenatt" i 1999. Det er ikke så fryktelig mange biblioteker i Norge som har den, men den er mulig å få tak i. :)

I sommer ble det forsøkt med lydbok i bilen på ferie, og det fungerte fint. Jeg hadde forsøkt en gang tidligere med mindre hell, men da med en krimbok jeg ble fryktelig oppslukt av. Så skjønnlitterære lydbøker i bilen fungerer bra, men jeg foretrekker fortsatt å lese boken selv. Så de jeg hører på lydbok er ikke de bøkene jeg har gledet meg aller mest til å lese, men som likevel ligger såpass høyt oppe på lista at jeg har lyst til å få de med meg. :) Godbitene leses i bokform, av meg selv.

Det går så sakte med lydbøker, eg kan høyra på ei stund, så blir det til at eg slår av og låner boka i staden for. Det kjem kanskje av at eg prøver å kombinera lydboka med andre gjeremål, da blir det ikkje same konsentrasjonen som når eg har boka i fanget, "forsvinn" frå denne verda og vaknar opp igjen etter at boka er utlesen

Helt enig. Han er en morsom og likandes kar :) Absolutt en skurk du ikke ønsker at politiet skal få tak i!

Jeg syns det er skikkelig stas - hvis det er gjort på en god måte, selvfølgelig.

I Per Olov Enqvists barnebøker skriver han inn seg selv som bestefar og bruker egne bøker og egen skriving. Syns det er vellykka her.

Om du likevel har tenkt til å lese hele serien, vil jeg anbefale deg å lese de i rekkefølge :)

Fantastisk fin og inspirerende bok fra en utebarnehage.

Jeg hadde noe av den samme følelsen når jeg leste den første gangen: Kjente jeg var litt trist når jeg leste den siste setningen i boken, og lukket den for å la innholdet få synke litt. Men så kjente jeg at det jeg egentlig hadde lyst til var å åpne boken på første side og lese den en gang til, med en gang. Jeg hadde ikke lyst til at boken skulle være slutt, men ettersom den tross alt var det, var det bare en måte jeg kunne forlenge den gode leseopplevelsen: å lese den en gang til. :)

Ja, fin serie!

Jeg leser fordi det gjør livet mitt rikere. Jeg underholdes, ler, gråter, tenker og reiser via litteraturen. Jeg blir kjent med fantastiske og forferdelige mennesker og tenker tanker jeg aldri har tenkt før. Jeg slipper å kjede meg noensinne og blir aldri lei det.

Derfor leser jeg.

Kristin Storrusten har skrevet en masteroppgave om hva norsklærere på videregående leser: http://byavisen.net/2011/01/kultur/hva-har-norskl%C3%A6rerne-pa-nattbordet

Sylvelin Vatles serie om Tim Brentloff er spennende og inneholder mytologiske elementer.

Likte denne boka veldig godt. Historien var til tider litt tynn og litt for fantastisk til å være sann, men den var medrivende og spennende. Jeg leste den mens jeg var på reise, og boken ble lest sittende på flyplassen, stående gjennom billettkontrollen og på flyet. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg før jeg var ferdig.

Boken er full av mennesketyper, den ene rarere og mer fantasktisk enn den andre. Miljøvernaktivister av ymse slag, strippere som bor på motell og fester hele natten lang (etter at de er ferdig på jobb selvfølgelig), skumle typer som bruker en pizzasjappe som lokale, journalister uten skrupler som stjeler andres historier, en kone som ønsker å slå gjennom i LA (med alle de forandringene det medfører, innvendig og utvendig), en pornofilmprodusent som ønsker å tjene penger på et ape-realityshow og som bruker alle lovlige, og nesten lovlige, metoder for å gjennomføre det.

Midt oppe i alle disse personene står bokens to litt mer normale hovedpersoner: Journalisten John og apeforskeren Isabel. De har begge en tilbøyelighet til å komme i kontakt med alle disse forskjellige personene, og ulike former for vennskap oppstår.

Det er alle disse personene som driver historien fremover. Jeg tar meg i å lure på hva mer som kan skje, hva disse sprø personene finner på på neste side..

Helt enig! Jeg hørte også denne på lydbok, og Brænne klarer å få fram alle de ulike følelsene bak ordene til Allan. Hans indignerte ord når faren blir ydmyket eller når han føler ingenting går farens vei. Hans måte å resonnere seg fram til at han må ordne opp, slik at Far blir glad. (For når far har det bra, har resten av familien det bra..) Og hans evige lojalitet til faren, uansett hva..

En god bok om vonde temaer. Du ler, blir oppgitt, litt sint, får klump i halsen og er forbløffet over hva som skjer i denne familien.

Skammarserien er også fin, fantasyserie med kvinnelig hovedperson.

Kan det være Ingelin Røsslands serie om Engel Winge?

Helt enig! Komplett serie var det jeg var ute etter når jeg bestilte bøkene på engelsk. To av bøkene har jo ikke engang blitt oversatt til norsk så vidt jeg vet, de har bare blitt hoppet over i serien.. Så de gleder jeg meg til å lese nå :)