Bokelskere.no

"Musikk trilogien" hans er mine favoritter...spesilet å lytte til, så får man litt musikk smaks-prøver i tillegg. Litt mer om den i Bloggen.

Jeg er ikke den store tilhengeren av Coelho, men akkurat denne romanen ble for meg hans beste.

Ja, dette er en barnebok med mening - jeg tror nok også en 5-åring vil ha glede av denne. (Og vi voksne også selvsagt) Strødde noen tanker om den i bloggen

Enig med deg her.....typisk Loe, om enn enda mer satt på spissen enn vanlig - men man tar jo poenget. Hovedpersonen trer også klart frem gjennom romanen - et godt eksempel på frustrert mislykkethet. (Terningkast 4 fra meg også)

Jeg synes det tok seg opp igjen med romanen som kom etter Pixley Mapogo. Den ble både vakker, sørgmodig og "moden" på samme tid. (Gjorde en oppsummering i bloggen for et par år siden: Dette er mine gamle dager )

Ja, dette var egentlig en viktig bok å lese - og Lippestad kan også stå for boken, så vel som for den jobben han gjorde under rettsaken. (Har blogget litt om boken)

Denne lyttet jeg til nå, for første gang....glitrende språklig i hvert fall, en tragi-komisk roman, mer komisk kanskje. (Og spesielt interessant blir den når man selv har vært mange år som lektor i videregående....)

Denne var solid ja, mye positivt å si om den.

Denne synes jeg er hans beste - en vakker roman - selv om den kan virke intim og veldig personlig, så er det et meget allmenngyldig tema han skriver om.

Enig - den falt ikke i smak hos meg heller. Ga den vel ikke noe særlig positiv kritikk.

He,he...jada, det er derfor jeg repeterer Wonderboy. Skal lese Fyrsten så snart jeg får den. Har vel ellers lest det meste av Langeland, (Verdensmestrene, Hauk og due, og intervju i bloggen)

Han er vel ikke så helt god, Von der Hall nei - men det er en dristig og trendy roman - mye som er tatt på kornet her, og mye research gjort for å få dette til å virke autentisk - alvor og humor på samme tid, og elegant skrevet.

Filmen basert på dagboks-notater går på NRK1 i kveld. Den er meget severdig.
Anbefales

Tok frem notatene mine og la det i bloggen, ble minnet på det nå ved lanseringen av Fyrsten... jeg er enig med deg i at det var interessant å ta Hauk-Lars relasjonen i nærmere ettersyn.Og egentlig er det vel to hovedpersoner man ikke glemmer så lett. Men jeg konkluderer med at de andre romanene jeg har lest av Langeland, har stått sterkere når det gjelder struktur og helhet...( Mine tanker )

Nettopp lyttet ferdig Sandmannen, må innrømme at denne hadde for mye blod og vold for meg, den "verste" Lars Kepler har skrevet av de jeg har lest. Noe usannsynlig også...og vel mye "oppklaring" og "forklaring" på slutten - spennende var den nok, men jeg vurderer den til høyst terningkast 4. Er det flere som synes at denne var noe "overdrevet".

Ser jeg har lydboken liggende...ikke fått lyttet den enda. Virker som samme ideen er brukt fra Rom ved havet, rom i byen - den har jeg lyttet, interessant. Flytande bjørn synes jeg også var god, og for ikke å snakke om Saganatt.

Nei, det kan ofte være slik ja....man må liksom "tenne" på en roman, og det gjør man ikke alltid...

Vi ser ofte litt ulikt på litteraturen, og det er interessant - denne fant jeg ganske spesiell og jeg følte den ga meg ekstra innsikt og forståelse - spesilet når det gjelder Afghanistan og unge menneskers engasjement her. Strødde noen tanker om romanen

Håper du liker den....til tross for den smertelige sorgen boken starter med, så synes jeg det var en "feel-good" roman.

Skaper litt "uorden" dette ja. Jeg skrev et innlegg under din bokomtale, men slettet det da jeg tenkte det skulle være en ren bokomtale. Kanskje ikke så lurt denne delingen. Ville bare si:
Romanen reiser mange interessante spørsmål - som du nevner. Nettopp ferdig med denne. Ser den som enda en god roman av Ketil Bjørnstad.
Jeg synes slutten var positiv og optimistisk. Et fint eksempel på at sorgen kan gi styrke og vekst. ..og at hat og hevn ikke alltid gagner en selv.
(Noen tanker i bloggen )