Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ufattelig at verdenssamfunnet lar dette skje! Man føler på både sorg, sinne og avmakt.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Hvilken virkning har det når det kommer et stort antall mennesker til Europa som ikke har arvet vår tvil og våre intuisjoner? Ingen vet, og ingen har noensinne visst. Det vi kan si med sikkerhet, er at det vil ha en virkning. Å plassere mange titalls millioner mennesker med egne ideer og motsetninger på et kontinent med sine egne sett av ideer og motsetninger, er nødt til å få konsekvenser.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Reiulf Steen hanglet seg gjennom våren 2014, med perioder i og utenfor pleiehjem. Hverdagslivet var mer krevende enn noen gang før og hukommelsen kom og gikk. Engasjementet for saker, mennesker og partiet levde likevel videre. Klasseidentiteten var der også til det siste. "Det vil være en katastrofe ", var hans kommentar under et av de siste sykehjemsoppholdene, da en av gjestene fortalte at Jonas Gahr Støre var favoritt til å bli ny partileder etter den avgående Jens Stoltenberg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å leve et isolert liv er kanskje ikke for alle?

Aoileann har bodd på samme sted hele livet, på en øy sammen med få andre innbyggere og er isolert fra resten av verden. Hun bor i et hus sammen med moren og bestemoren. Hun må ta seg av sin sengeliggende mor hver dag, og hun har sjelden fri på grunn av det. Hun føler på et raseri mot moren som virker fraværende, og på grunn av livet som har fullstendig stoppet opp. Det er som om hun opplever den samme monotone dagen etter den andre, og de andre innbyggerne aksepterer dem ikke av en eller annen grunn. Ensomheten hennes er til å ta og føle på. Men da Rachel ankommer øya med en baby, er det som om noe vekkes i live hos Aoileann, og hun blir på en måte besatt av henne. Hvorfor, og hva er det Aoileann og resten av familien hennes skjuler?

Noe å kjenne seg igjen i
Dette er en svært kort gotisk horror på under tre hundre sider. Den består av få karakterer som er hemmelighetsfulle og tilbakeholdne. Likte beskrivelsen av øya og den isolerte følelsen den gir. Også om ensomheten som hovedkarakteren bærer på. Det var noe å kjenne seg igjen i. Tristheten og det å være utenfor. Forfatteren er god på å få frem misunnelse, håpløshet og raseri som lever i hovedkarakteren. Selv om hun er rar, og det kommer sikkert av all isolasjonen, får man også medfølelse for henne. Hun er kanskje ung, men har allerede for mye ansvar. Det var interessant lesing.

Det som ødela litt for meg angående boka, er at det ble vel mye beskrivelse og tanker om amming, og det er jeg ikke så veldig interessert i å lese om. Aoileann fikk en voldsom fascinasjon for det, og det er muligens på grunn av hennes anstrengte forhold til sin egen mor som hun forakter ... Hun kaller ofte moren sin for it og bed-thing, som om hun er en ting eller et slags vesen i stedet for noen hun respekterer. Noe hun ikke gjør.

Grådig med horrordelen
Where I End ble aldri spennende, men likte den kryptiske og mystiske fortellerstemmen, den dysfunksjonelle familien og de gotiske elementene. Forfatteren klarte å holde på interessen min hele veien. Men ville ha litt mer familiebakgrunnshistorie og mer guffenhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du sier du er på ditt svakeste
men du
tør å si det
tør å være det
det er fader så sterkt det

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hva om
vi faktisk hadde sett
hverandre
uten å minne
hverandre
på det

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du forteller
en historie jeg ikke kan forestille meg
likevel står du der stødig som fjell
skulle ønske jeg var mer sånn selv

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Man forteller lite
for å ikke bli for mye
man velger å slite
for å skåne andre for bryet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I dag er en av de 365
hvor du må minne deg selv

at du er fin
akkurat som du er
prøvde selv nå nettopp
ble ikke kjempefin
men helt ok
og det er jo bedre enn ingenting

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du er lyset
for mange
du får til og med
de som ligger nde
til å kaste skygge

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er snill
hver dag
nesten
men jeg tar meg ofte i
å ikke være snill med meg selv
problemet da
er at ingen stopper meg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ord kan romme mye
Det går bra
kan for eksempel bety
hjelp
ikke slipp
bli her
(bare sånn at du vet at jeg vet hva det kan bety)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikke glem at jeg bak min vennlige fasade, bak min nølen og tålmodighet, hadde enerens kraft og gjennomslagsevne. For å bli en ener er det ikke bare kunnskaper det handler om, men ærgjerrighet. Og merk deg eń ting: Ærgjerrigheten må være større enn kunnskapene. Hvis det er omvendt, blir du en toer. En god toer, men en toer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når begynner en reise?
Er det når beslutningen tas? Er det ved de første pakkede koffertene? Er det når hjemmet forlates?
En reise har mange begynnelser; de oppleves alltid som markante brudd. Men bare én gang begynner reisen på riktig. Når landet bak glir bort i det tynne røksløret.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk for tipset om Dødsverk av Kjersti Anfinnsen! Jeg har lest de to første bøkene om Birgitte Solheim, og likte dem veldig godt.

Min lesefavoritt i august var Spuria av Johan Mjønes. Det er en veldig god beskrivelse av hvordan det har berørt livet til en hel familie at mor (som er hovedpersonen i boka) ble tvunget til å gi fra seg sitt såkalte uekte barn, og har båret på denne hemmeligheten i hele sitt voksne liv. Jeg legger en lenke i boktittelen slik at du kan se forlagets omtale og andre bokelskeres omtale av boka.

Ellers har jeg begynt å lese Stefan Zweigs Verden av i går. Den blir nok ikke lest ut før vi er over i september, men så langt er den veldig lovende - har lest ca. en tredjedel av den. Jeg merket meg at han mener grunnlaget for verdenskrigen og den tyske nasjonalismen ble lagt allerede det siste tiåret før århundreskiftet. Som ung var han og hans venner uten interesse for politikk. Han skriver bl.a.:

Massene reiste seg, og vi skrev og diskuterte dikt. Vi så ikke ildskriften på veggen, vi tok ubekymret for oss av alle kunstens kostelige retter som salig kong Belsasar uten å tenke på på fremtiden. Og først årtier senere, da tak og vegger styrtet sammen over oss, skjønte vi at fundamentene for lenge siden var blitt undergravd, og at den individuelle frihetens undergang var begynt i Europa sammen med det nye århundret.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Spennende gave, og flott at du deler! Ser jeg har lest 15 av disse. Kanskje et par av de resterende som kan være interessant å sjekke nærmere, for min del. Ellers en del jeg føler jeg ikke er i målgruppa for :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Harald KKirsten LundmarvikkisMathildeSigrid NygaardsveinBjørg L.AvaTor Arne DahlMartecupcakeritaolineVigdisEivind  VaksvikVannflaskeEirin EftevandBjørn SturødKristinJulie StensethPer LundEli HagelundKaramasov11SynneAnniken BjørnesTine SundalBerit RHeidiLars Johann MiljeToveLilleviEva GabrielleIreneleserFrode Øglænd  MalminHilde H HelsethVidar RingstrømLailaDemeterINA TORNESKaren PatriciaLisbeth Marie Uvaag