Bokelskere.no

Morsomt og treffende

Trygt hotell?

Spesiell vinterhelg
Venninnene Benni, Sarah og Vanja tilbringer en helg i et høyfjellshotell som faren til Benni har kjøpt. Hotellet er tomt og det er heller ingen ansatte der, så jentene må klare seg selv alene og isolert denne januarhelga sammen. De er dog ikke helt alene da det er folk i vaktmesterboligen, der vaktmesteren som er kvinne bor sammen med datteren Anne. Faren døde i en drukningsulykke for tolv år siden, og Anne føler seg ofte ensom, spesielt siden moren hennes er svært streng og dagene deres består av som regel religion og hardt arbeid. Anne liker jenter og da hun oppdager de nye gjestene på hotellet, synes hun at den ene er svært pen.

Blodmåne av Tor Arve Røssland ble utgitt i 2023 og han er kjent for sine grøssere for både barn og ungdom. Denne byr på noen gode stunder, men Blodmåne er ikke hans sterkeste. Likte at handligen var lagt isolert til og det kalde været, men resten ble veldig typisk, men så er jo boka tross alt rettet mot en yngre målgruppe.

Forholdet mellom moren og Anne var mest spennende å lese om enn selve venninnegjengen, som ble vel typiske. Så hadde ikke hatt noe i mot å lese mer om Anne og moren hennes som har et gammeldags syn på ting, spesielt moren hennes. Å lese om selve jentegjengen ble noe masete og slitsom, for noen av dem var et hakk stereotypiske.

King inspirert
Røssland er god på å beskrive ensomheten og isolasjonen. Det å føle seg langt unna resten av verden, hverdagen. Men resten av handlingen tar seg aldri opp, selv om potensialet var der. Det er som man sitter og venter på noe mens man leser, men så skjer det aldri. Det manglet det lille ekstra. Men morsomt at han er inspirert av to bøker av Stephen King. Carrie og The Shining. Carrie på grunn av mor og datter forholdet. Legg også merke til hotellnavnet som minner veldig mye om The Shining.

Boka ble fort forusigbar for min del og mulig for oss som er godt voksne, men boka kan være småspennende for unge lesere nå som det nærmer seg Halloween, og som er nysgjerrig på denne sjangeren. Eller ungdom som er for gamle til å være med på knask eller knep runden. Skjønner ikke at det heter knask eller knep på norsk, da det er omvendt på engelsk. Men det er en annen sak ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Lærerik for nybakte foreldre og ikke minst mange fornuftige tanker å reflektere over. Anbefales for alle!

Veldig poetisk. Nydelig språk. Tenker det er en drøm.

Gleder meg til å lese denne masteroppgaven - tusen takk - og gjenlesing av En dag i oktober.

Og mens vi snakker om kvinnesyn og kjønnsroller, dukket en annen god bok opp i minnet, I sommer av Gunnar Larsen.

Til tider spennende, artig å lese

Gratulerer med «innflyttingen», gretemor! Et morsomt bilde og utrolig morsomt at du husket å svare meg etter tolv år! Godt å høre at du er så fornøyd. Kanskje finner jeg frem Sigurd Hoel igjen, en ny bok eller en gjenlesing. Fint å bli minnet på de gamle, gode.

En litt annereldes vampyrbok.

Sommerferien går til helvete?
Maggie, forkortelse for Magnolia, og bestevenninnen gleder seg til sommerferien fordi de skal til den populære sommerleiren Camp Rising Star. En sommerleir man må stå på venteliste for å bli med på i flere år. Denne sommeren er det endelig deres tur. Men da Maggie kommer hjem til foreldrene, viser det seg at de har endret sommerplanene hennes. De vil sende henne til en annen sommerleir som heter Camp Sylvania. Hun blir sendt dit fordi Maggie er noe overvektig, men forelrdrene sier det ikke høyt. Maggie skjønner at det er en slags helsecamp for de som er noe overvektige som henne. I stedet kaller foreldrene det en slags velvære camp. Det ser ut til at drømmesommeren med bestevenninnen går rett til helvete.

Hun ender opp i Camp Sylvania som drives av en influenser som legger vekt på helse og sunnhet. De spsier ofte rød mat, og det rare er at de må gi blod jevnlig. Til tross for at det ikke er drømmesommeren for Maggie, får hun seg raskt venner. Men de føler seg ikke lenger trygge da broren til en av deltakerne forsvinner, og mens Maggie og vennne hennes er på leting, oppdager de uhyggelige og merkelige ting. Bør de være der lenger, og kommer foreldrene til å tro dem?

Forfriskende vampyrbok
Julie Murphy har hittil vært et ukjent navn og etter å ha søkt på navnet hennes, viser det seg at hun skriver bøker i forskjellige sjangere. Dette er horror for ungdom med en liten dose humor, og synes at hun balanserer det bra. Å skrive at dette er en vampyrbok er ingen avsløring, da det hinter om det i tittelen, og synes at forfatteren klarer å skape en ny vri på vampyrer uten å overdrive, eller å forandre dem helt.

Selv om Camp Sylvania var noe forutsigbart, var den både litt mørk og humoristisk. Man ble også godt kjent med karakterene i den korte tiden. Lydbokinnleser Katie Ladner var behagelig å høre på. Hun var ikke spesielt troverdig da hun ble plutselig britisk for en av deltakerne som blir venn med Maggie, er britisk. Men bortsett fra det gjorde hun en god jobb og leste med innlevelse.

Camp Sylvania av Julie Murphy er både sårbar, aktuell og humoristisk vampyrbok, og er et lite friskt pust i vampyrsjangeren for ungdom.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et nydelig portrett av en man som er klar til å dø

Er ting som de ser ut som?

Når livet endelig har roet seg ...
Etter fem kaotiske år, har livet til Mia Hamlin omsider normalisert seg. Hennes døde ektemann Zach, var professor, og han skal ha tatt sitt eget liv mens en av studentene hans forsvant. Han skal ha tatt sitt eget liv i studentens leilighet. Etter hans død har også Mia fått mye pepper. Men en god del år etter hans død, har både hennes og datteren Freyas liv stabilisert seg. Mia har også en ny kjæreste. De bor ikke sammen, og hun nøler selv om Will ofte hinter om å flytte sammen. Hun vet ikke om hun klar for det.

I mellomtiden jobber Mia hjemme. Hun har sitt eget kontor hjemme hvor hun tar i mot pasientene sine. Hun er psykolog og en dag blir hennes verden snudd opp ned igjen, da hun får en ny klient. Hun heter Alison og påstår at Zach ikke tok sitt eget liv. Mia vet at hun burde være ferdig med dette og gå videre med sitt eget liv, til tross for at det er tungt. Men samtidig føler hun at hun kanskje skylder Zach og henne selv å få vite sannheten. Samtidig må hun passe seg for om jenta snakker sant eller har andre hensikter ...

Man følger gjennom Mias perspektiv og Josies perspektiv. Josie er en person denne Alison bodde med. De ble plassert sammen i en leilighet da de var studenter, og av en eller annen grunn tålte de ikke hverandre. Josie er også studenten som forsvant og som Zach var en smule opphengt i. Man får vite om Josies bakgrunn; om at hun kom fra en voldelig familie der ingen brydde seg om henne, og hun er bekymret for broren sin som er for ung til å flytte for seg selv.

Hva skjedde mellom Zach og Josie, og hvorfor brydde Zach seg så mye om denne Josie? Burde Mia grave mer i saken og påføre seg selv mer smerte fra fortiden?

Tause løgner er en psykologisk thriller som ble opprinnelig utgitt i 2017, og min utgave er fra 2019. Jeg har lest en bok av Kathryn Croft tidligere, og det var: While You Were Sleeping, som jeg ikke likte i det hele tatt, men ville gi forfatterskapet hennes en sjanse til.

Mange gjentakelser fra Mias perspektiv
Denne psykologiske thrilleren er en slags hvem lurer hvem, og en mulig en twist mot slutten. Hvem vet? For min del ble det for lett å gjette seg frem til slutten, og jeg likte å lese om Josie bedre enn Mia. Mia ble svært gjentakende, både når det gjaldt tankespinneriet hennes, mistankene, og at uansettt hvor risikabelt det var det hun gjorde, måtte hun finne ut sannheten. Det ble gjentatt til det kjedsommelige, nesten hver kapittel om henne. Hun ble en smule slitsom å lese om og det var vanskelig å føle sympati for henne, og datteren hennes hadde nesten ingen rolle i boka. Kjæresten Will hadde en større rolle, noe som var litt rart, mens datteren dukket så vidt opp i boka.

Et eksempel på gjentakelsene:

Leiligheten hvor Zach døde, blir gjentatt to ganger på side 308.

Lettlest psykologisk thriller og det var fascinerende å lese om Josie, men handlingen ble for gjennomsiktig og noen av kapitlene ble svært repeterende, spesielt fra Mias perspektiv, og det var vanskelig å synes synd på henne. Småspennende partier underveis, men språket var ikke det sterkeste. Om jeg kommer til å lese mer av Kathryn Croft eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Vi får se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Historiefortelling av ypperste klasse!

Litt rotete, og ikke så veldig spennende, men et godt plott og overraskende løsning

Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.

Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.

Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?

I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.

Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.

Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.

Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.

Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fin innfallsvinkel til Tove Janssons liv og arbeid, denne likte jeg godt

Litt kjedelig, kanskje meg, men jeg kom ikke inn i den, og den ga meg ikke noe nytt.

Gøy måte å lære å tegne på, men kanskje litt komplisert for barn?