Aha.
Jeg har gått litt og lurt på om det er mulig å få tak i flere BBB-reoler. Hvilken bokhandel er det snakk om?
Det finnes helt sikkert mange brukte BBB-reoler der ute. Kanskje også BBB-reoler som ikke er i bruk lenger, og som man kan få kjøpt til en rimelig pris?
... - Så da kan man altså stikke innom IKEA med ei overflødig bok man selv har, - og bytte den ut med en annen og mer fristende bok som står i hyllene der?
Ja, det er det der med å skru sammen diverse materialer, planker og bord, bruke hylleknekter i tre og diverse trelister og støtteanordninger som jeg (noen ganger) føler meg som en ekspert i å drive med her hjemme.
Jeg har (dessverre?) ingen "hændig" mann til å bruke til slike sysler, så her må jeg bruke fantasien og være selvhjulpen.
Fantastiske Midnattsbarn.
Boka åpner for en fabelaktig handling og en forunderlig verden!
Jeg vil anbefale deg å gi den en ny sjanse etter at du har lest noe annet og latt det gå en del tid.
Hmm.
Tror ikke det vil se så herlig ut... ;o))
Nå kan jeg jo skylde på at jeg ikke har satt meg inn i hvordan jeg skal få lagt inn bilder her på bokelskere, så derfor får jeg ikke til å vise noen bilder her.
Javisst!
Det gjelder å være oppfinnsom. Man må utnytte de materialene man kan få tak i og de plassene man har rundt omkring i huset. I utgangspunktet har jeg noen gamle BBB-hyller, som dekker en hel vegg. Men derfra går det diverse hyller i alle retninger i hele huset...
Tusen takk!
Det var en STOR lettelse!
:-)
Å tilgi er én ting, å glemme er noe annet. Jeg kunne ikke fremkalle hukommelsestap.
Veldig enig med deg i det du skriver her.
Dette er ei bok om menneskelige relasjoner, livet og døden, som kan gi leseren mange tanker, refleksjoner, digresjoner og egne assosiasjoner til gjenkjennbare situasjoner i eget liv. Ei bok å filosofere over, og ei bok å lære noe av, uansett hvilken alder man befinner seg i.
Om dette er selvopplevd stoff skal ikke jeg begi meg inn på å utbrodere, men at hun har svært god innsikt og gode beskrivelser av hvordan det føles å bli bedratt etter å ha levd i et langt (og trygt) ekteskap, det er i alle fall sikkert.
Jeg liker godt hennes beskrivelser av "de gamle svanene", deres liv og historie, og refleksjonene om døden.
Er forøvrig enig med deg i at boka godt kunne ha vært lengre.
Så flott å få en slik god respons fra en mann på Siri Hustvedts bøker!
Som hun selv er inne på i denne boka, så har det ikke alltid vært like stuerent for (barske) menn å innrømme at de liker å lese skjønnlitteratur, og slett ikke litteratur skrevet av kvinnelige forfattere...
Nå har du og de andre her på tråden allerede skrevet omtrent alt som er å si om denne boka.
Min lille bemerkning her må da bli at dette er ei bok jeg ikke kunne feie over i en fart. Til det inneholder den altfor mange viktige temaer å reflektere videre over. Som vanlig (har bare lest ei bok før, "Når du ser meg", av Siri Hustvedt, så jeg har egentlig bare den å fare med) føler jeg at hun stiller krav til leseren, om å være våken og oppvakt, slik at man henger med i fortellingen, og også det som foregår av digresjoner, assosiasjoner, - og ikke minst historiske og filosofiske funderinger.
Derfor har jeg brukt en god del dager på å lese og fordøye boka, selv om den ikke er blant de tykkeste romanene jeg har lest.
Vi bærer alle lukten av dødelighet, og vi kan ikke vaske den av.
Ja, dette er vakkert, enig i det.
- Og nei, ikke bare på norsk. Det er mye bra som er sagt om trøst og håp på engelsk også.
Takk for infoen! Da er det kanskje håp for meg også. ;o))
Jeg foretrekker nok også å lese boka først, før jeg ser filmen.
:)
Tid er et spørsmål om både prosenter og tro. Hvis du var seks eller syv for halve livet ditt siden, er spennet i de årene enda lengre enn femti år for en hundreåring, for de unge opplever fremtiden som endeløs og tenker vanligvis på voksne som tilhørende en annen art. Bare de gamle kan vite hvor kort livet er.
Nå skjønner jeg at jeg har gått glipp av mye etter å ha kikket på denne tråden.
Jeg ser ikke på tv. (Jeg har en tv, men har ikke hatt tv-sendinger på flere år nå, så jeg håper at filmen kommer på dvd, slik at jeg kan se den etter hvert.)
Bøkene til Ken Follett har jeg, men har ikke tatt meg tid til å lese dem ennå. Det må kanskje bli i løpet av vinteren som kommer?
Føler at jeg kanskje fikk en liten ekstra dytt nå, etter å ha lest alle godordene om "Stormenes Tid" her. :)
Nei, lynsjet behøver du ikke bli. Det er da vel fritt fram å si hva man mener her på bokelskere også. Ytringsfriheten må vi holde på. I hvert fall så lenge den ikke er injurierende eller hetser noen på en stygg måte.
Fascinerende karakter er ikke ord jeg ville brukt om denne personen og hans fanatiske og forkvaklede ideologiske tanker og handlinger.
Jeg ville heller brukt ordene skremmende, skummel, nifs, fanatisk og vanvittig planlagt galskap om en som bruker hele seg og sine evner og ressurser i et slikt prosjekt som endte med disse blodige handlingene 22.juli 2011.
Jeg pleide å tenke at jeg har mine bøker organisert på den måten du beskriver her, Rose-Marie.
Men nå må jeg nok innrømme at slik er det slett ikke lenger. For det er blitt litt for mange av bøkene mine i de siste årene. Og jeg lurer nå på hvordan jeg skal få en ny ryddig oversikt. Kanskje kaste ut noen av møblene, og lage flere bokreoler istedet? Noe lignende slik det er på bibliotekene, med bokhyllevegger som deler opp rommene mine? Det ville definitivt bli mindre arbeid enn å bygge ut på huset for å få mer veggplass...
Jeg klager heller ikke. ;o))
Men det hender at familiemedlemmer og gjester på besøk klager... - For det er bøker overalt hos meg. De lurer på om jeg må flytte ut hvis flere bøker flytter inn her. Overfylte hyller finnes alle steder hvor det er mulig å ha hyller, fra golv til tak, - og også i vinduskarmen. På soverommet har jeg høye stabler som venter på at jeg skal snekre opp flere hyller (som jeg strengt tatt egentlig ikke har plass til lenger, uten å sette i gang å bygge på huset så jeg får noen flere vegger...)
- Og da tenker jeg: Nei, alt dette bokstyret mitt går det virkelig ikke an å ta bilder av... - og slett ikke vise til noen...