Ja, jeg syns dette minner mistenkelig om sommeren 2011 og 2012. Somrene som regnet vekk.... ;)

Jeg vil vel ikke akkurat kalle boka "besettende bra" (- for all del; boka var lesbar), men temaet er jo i aller høyeste grad både aktuelt og svært alvorlig. Temaet må også være vanskelig å skrive om; det å forgripe seg på små uskyldige barn slik at de blir merket og skadet, både fysisk og psykisk, for resten av livet.

Alle foreldres verste mareritt er vel at deres barn noengang skal bli misbrukt og ødelagt av pedofile mennesker og pedofile nettverk. Jeg forstår godt at slike opplevelser kan føre til vonde hevntanker, raseri og hat hos foreldrene, - og besettende tanker og ønsker om å ville ta (les: ødelegge, drepe) den skyldige som har forgrepet seg på barnet ditt. Jeg ville nok sikkert ha reagert slik selv, vil jeg tro, hvis jeg hadde opplevd noe lignende.

Jeg bruker helst profilbilder av meg selv.
Det profilbildet jeg bruker akkurat nå, er tatt i løpet av en herlig ferie på Gran Canaria for en del år siden. Jeg har bearbeidet det litt slik at jeg har fått litt andre farger enn jeg har i virkeligheten. (Fullt så rødbrent pleier jeg ikke å være!) Min sønn som var 11-12 år på den tiden, var fotograf. Jeg har så mange gode minner fra den ferien, så jeg blir glad av å se dette bildet.

Ellers vil jeg bare legge til at jeg liker at det er så mange andre smilende bokelskerfjes her! :)

Denne selvbiografiske boka gjorde inntrykk. Hun forteller om hvordan barndommen og oppveksten formet henne og førte henne fram til dagen da hun måtte reise ut av landet sitt. Hun kom til Bergen, der hun gikk på skole, og måtte prøve å forstå det vanskelige språket, og ikke minst måtte lære seg å innrette seg i dette kalde landet hun i begynnelsen forsto så lite av.

Den er også hyperaktuell akkurat nå, for Sara Azmeh Rasmussen er fra Syria, landet der regimet nå ser ut til å rakne fullstendig i sømmene.
Sara Azmeh Rasmussen kommer fra Damaskus. Hun er religionskritiker, feminist, aktivist og samfunnsdebattant. "Skyggeferden" ble lansert på selveste kvinnedagen 8.mars. Hun er vinner av Fritt Ord Prisen 2012.

Noen husker kanskje handlingen hennes på 8.mars-markeringen på Youngstorget i 2009. Da rev hun av seg den sorte hijaben, dynket den i tennvæske og tente på. Dette førte selvsagt til mange reaksjoner fra rasende muslimer, drapstrusler og internasjonal oppmerksomhet.

Fram til å bli integrert i Norge har hun hatt en lang og ofte vond og vanskelig reise. Boka er viktig. Den viser hvor vanskelig det kan være å forstå hvordan man skal klare å innrette seg i det norske samfunnet for en som kommer fra en helt annen kultur.
Du kan lese mer om livet hennes i fri tanke 2 2012.

Les boka hennes!

Litt enig i det du sier her, Turid. Boka kan faktisk virke meget sexfiksert.

Jeg har lest ut boka for et par dager siden, men følte at jeg trengte noen dager på å fordøye den før jeg kunne si noe om den.
Boka er helt klart "Irvingsk"! Den inneholder nesten alt man forventer fra denne forfatteren: Meget spesielle og dysfunksjonelle familieforhold, kostskoler, bryting, teater, forfattere, seksuell oppvåkning, transseksuelle personer og kjærlighetsforhold i nesten alle mulige slags vinklinger...
- Men ingen bjørner denne gangen... ;-)
Jeg syns denne boka minnet meg litt om hans første bok om Garp.

John Irving er ikke den som lar være å sette ord på mange slags mellommenneskelige forhold, og her er det mye av dette! Du nevner alle de unaturlige sexforholdene; jeg er enig i at det ble mye av det her i denne boka. Men det viktigste er vel hovedpersonen selv, som måtte finne ut av sin egen bifile legning, som ikke ble tolerert av hans egen mor, og heller ikke etter de strenge reglene på guttekostskolen.

Det viktigste med boka er vel å sette ord på, og ikke minst GODTA, at vi er fullverdige mennesker alle sammen, uansett kjønn og seksuell praksis. Boka tar opp aidsepidemien som startet (iallfall for alvor ble oppdaget) på 80-tallet, og som "blomstret voldsomt opp" spesielt blant homoseksuelle. Beskrivelsen av sykdommene som følger med aids er jo skremmende nok i seg selv.

Boka kan sikkert være en god hjelp for unge, usikre gutter og jenter, som strever med å finne ut av sin egen seksuelle legning, og for mennesker som vil ut av skapet.

Nei, innleggene dine behøver da ikke å se dumme ut for det.
Men det var jo litt synd at hennes kommentarer forsvant da profilen ble slettet.

Jada, jeg skjønte jo det!
Veldig ok å kunne bruke humor i diskusjoner.

Jeg er veldig glad i og enig i det gamle gruket av Piet Hein som går som følger:

Den, som kun
tar spøg for spøg
og alvor
kun alvorligt,
han og hun
har faktisk fattet
begge dele
dårligt.

:)

Jo, dette er helt relevant og sant, Gretemor. Men traumer og vonde opplevelser blir jo ikke borte om vi tier dem ihjel heller! De må og bør kunne snakkes om. Bare sånn kan vi jage bort alle gamle spøkelser og troll og vonde følelser som hjemsøker oss. - Og her snakker jeg av egen erfaring.
Jeg er fremdeles av den mening at det er kommet mange interessante innlegg her på denne tråden. Og jeg skulle ønske at Bluebell sine innlegg var blitt stående, for jeg fikk dessverre aldri lest dem.

Nei, jeg har nok hatt flere dialoger med henne før, uten å merke at hun har gått over streken med noen av innleggene sine.
Synd da å slette hele profilen sin! Her er det jo så fint system med at man kan redigere og moderere sine kommentarer lenge etterpå at de er skrevet. Det liker jeg! :)

Nei, jeg har jo inntrykk av at det er høyt under taket her på bokelskere (og her er jo så trivelig å være!). Men det er jo likevel viktig å holde seg til saken som diskuteres, og ikke angripe personer her inne.
Med litt humor og godt humør i bakhånda/bakhodet, så kan eventuelle sinte/sure innlegg avvæpnes, og man bør jo i alle tilfeller slett ikke bevisst drive med personangrep.