Norah som svar til Stian Skaar :
08:44, 13. august 2013 Diskusjon: Stian Skaar om Gutten i kofferten av Lene Kaaberbøl av Lene Kaaberbøl
Enig i det du skriver om denne boka.
Jeg liker både skrivemåten og det at vi kommer litt under huden på personene det handler om.
En meget bra spenningsbok!
Jeg leste Et stille, umerkelig drap først, selv om det er en bok som kommer etter denne. Jeg likte den også. Forfatterne tar opp aktuelle temaer som menneskehandel og ulovlig innvandring på en meget spennende og dyptpløyende måte i sine krimbøker.
Norah som svar til Øystein L :
08:28, 13. august 2013 Diskusjon: Norah om Det gule huset av Patricia Falvey av Patricia Falvey
Ja, det er akkurat det; historien om Irland, landskapet og kulturen, alle forskjellene i folks levekår, uenighetene, det politiske aspektet er interessant, men selve fortellingen i denne boka blir litt for enkel og lettvint for meg. Vi skjønner jo hele tiden hvor det vil ende.
Anne Marie som svar til Lillevi :
11:12, 11. august 2013 Diskusjon: Lillevi om England forteller britiske og irske noveller av Kristian Smidt av Kristian Smidt
Takk for godt tips. Har bare lyst til å legge til at Kristian Smidt sikkert er kjent for mange av oss "gamlinger" som tok engelsk på Blindern for 40 år siden eller sånn omtrent. Han var en glimrende lærer - jeg fulgte undervisningen hans om de engelske romantikerne og var helt betatt både av litteraturen og lærer'n ;-)
Norah som svar til Øystein L :
08:09, 7. august 2013 Diskusjon: Norah om Det gule huset av Patricia Falvey av Patricia Falvey
Ja, flott!
Enig med deg i dette du sier her. Fint at vi er mange forskjellige bokmennesker med forskjellige syn, refleksjoner og oppfatninger.
Jeg vil veldig gjerne vite hva du mener når du har lest ut boka.
Norah siterer En sannsynlig historie av Karin Alvtegen (side 206)
09:22, 28. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er helt i orden å tvile, det er der alle fremskritt begynner.
Norah siterer En sannsynlig historie av Karin Alvtegen (side 211)
09:14, 28. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Det var sannelig god grunn til at mennesket var det eneste dyret med evnen til å rødme.
Norah siterer En sannsynlig historie av Karin Alvtegen (side 209)
09:13, 28. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Hvor mye ville ikke verden forandres hvis vi alle rettet blikket mot stjernene en stund hver kveld og viet en tanke til universets uendelighet. Verden er et mysterium, men vi tar den så for gitt og er blitt så vant til den at vi helt har glemt å undre oss.
Bak alle store oppdagelser og fremskritt ligger viljen til å innse at det man hittil har trodd, ikke har vært riktig, og at man må tenke annerledes.
Jeg lurer på hva som ville skje hvis det ble helt slutt på alle TV-sendinger et par ukers tid, og at det samtidig ble umulig å drikke alkohol. Da ville jo de som ikke gikk og hengte seg med en gang, bli nødt til å tenke over hva som foregår i det minste.
Jeg tror det farligste er når folk skyver ansvaret over på andre og slutter å ta stilling og gjøre noe selv.
For i likhet med spilt vann går det aldri an å ta tilbake det man en gang har sagt og gjort.
Hver gang han hadde nådd et etterlengtet mål, viste det seg alltid at det bare var et nytt startpunkt. Det var umulig å komme til noe endelig mål. Det fantes bare ett mål, og det var livets slutt. Og når man hadde nådd så langt, var det meste for sent.
Det var en del av alderdommens tyranni at man hadde så god tid til å tenke på fortiden.
Aldring var ikke noe annet enn en langtrukken lidelse. Et fremmed ansikt stirret mot henne i speilet. Som ved et trylleslag var ungdommens forventninger blitt forvandlet til alderdommens skuffelse.
Livet. Et lite glimt mellom to evigheter.
Norah siterer En sannsynlig historie av Karin Alvtegen (side 106)
22:06, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Bare ved å utfordre de sannheter og oppfatninger som tas for gitt, har vi mulighet til å lære noe nytt.
Norah siterer En sannsynlig historie av Karin Alvtegen (side 152)
20:41, 26. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Alt det vi kaller vårt jeg, er et resultat av det vi har tenkt. Og det vi tenker, det blir vi.
Det var som om alle menn i dyre dresser var klonet fra samme stamfar. Så fort en mann fikk snakke om sin vellykkethet, glemte han det han hadde vært opptatt av bare et øyeblikk tidligere.
Det var ikke alltid så lett å være enslig. Det var umulig å si om det var kulturelt betinget eller ikke, men et eller annet sted i det menneskelige mysterium virket det som det lå et grunnleggende behov for forening med et annet menneske. Kroppen talte sitt tydelige språk. Etter måneder med ensomhet tagg den om berøring.
Sist sett
