Ja, det er jo nettopp det; har man først begynt, så "må" man jo fortsette å lese så lenge det fremdeles kommer flere bøker i serien...
Jeg innrømmer også at romanfigurene I denne serien fortsetter å oppta meg; de surrer rett som det er oppi hodet mitt. Det var en hard og vanskelig tid å leve i. Kan nesten lure på hvordan folk klarte å overleve i gamle dager her i landet. Så ja: Jeg vil også gjerne vite hvordan det går videre. :)
Sukk... Bokserier irriterer meg mer og mer jo flere bøker det er. Tidsepoken er interessant, men tenk om språket hadde vært mange hakk bedre og mer engasjerende. Da hadde jeg sluppet å irritere meg så mye over alle gjentagelser og omstendelige forklaringer i hver eneste bok...
Ja, du har i grunnen rett i at dette er lettlest og lite krevende, - men jeg ville kanskje heller sagt altfor lettlest og altfor mange gjentagelser, - for min del kunne bøkene godt ha vært litt mer krevende, slik at jeg slapp å irritere meg så mye over det dårlige språket.
Joda, jeg skumleser videre i serien, smått om senn, for det er jo slik at man gjerne vil vite hvordan det går videre med disse personene... - men jeg må ha noe ganske annet lesestoff innimellom.
Ja, etter å ha lest bare et par av disse bøkene, blir jeg forferdelig sliten av alle gjentagelsene. Kan muligens ikke vente så mye bedre av slike bokserier?
Elendig språk, omstendelige forklaringer og uendelige repetisjoner i hver eneste bok. Syns nesten det er som en fornærmelse overfor meg som leser at alt forklares i det vide og det brede, om og om igjen, akkurat som om jeg ikke kan tenke selv mens jeg leser... Og det er ofte altfor lett å tenke seg hva som skal skje videre. Man kan godt skumlese mesteparten.
(Jeg har det slik at jeg er nødt til å lese noe annet innimellom. Jeg orker ikke alfor store doser av gangen av slike seriebøker.)
Men så blir det slik at man faktisk vil lese videre likevel for å kunne vite hvordan det skal gå med alle disse menneskene ved Akerselva. Det er jo et tilbakeblikk på en viktig tidsepoke. Bare så synd at ikke språket kunne vært bedre...
It was one thing to make a mistake; it was another thing to keep making it. I knew what happened when you let yourself get close to someone, when you started to believe they loved you: you'd be disappointed. Depend on someone, and you might as well admit you're going to be crushed, because when you really needed them, they wouldn't be there. Either that, or you'd confide in them and you added to their problems. All you ever really had was yourself, and that sort of sucked if you were less than reliable.
Det er ingenting som provoserer en kvinne mer enn en annen kvinne. Det er ingenting som provoserer en kvinne som nærmer seg middagshøyden mer enn en ung kvinne som ikke skjønner at også hun en dag vil komme til å nærme seg middagshøyden.
All any of us wanted, really, was to know that we counted. That someone else's life would not have been as rich without us here.
Words, for all they were flimsy and invisible, had great strength. They could be fortified as a castle wall and as sharp as a foil. They could bite, slap, shock, wound. But unlike deeds, words couldn't really help you. No promise ever rescued a person; it was the carrying-through of it that brought about salvation.
As anyone who's ever contracted it knows, lies are an infectious disease. They slip under the almond slivers of your fingernails and into your bloodstream.
I'm smart enough to fall for someone who doesn't make my life a pain in the ass.
It was that he had the capacity to use force, like any other police officer - but instead, he'd trap you with kindness.
Cliches become cliches because they're true.
If two people have the same secret, it's not a secret anymore.
Happiness wasn't just what you reported; it was also how you chose to remember.
Economists, it was often said, knew the price of everything and the value of nothing.
If you hurt, cry. If you rage, strike out.
If you hope, get ready for a disappointment.
If you don't know what it feels like to love someone, how would you know what hate is? One can't exist without the other.
'Men. You can't live with them... and you can't legally shoot them,' Zirconia says. 'I tossed out my husband eight years ago and got a llama instead. Best decision I ever made.'
Tusen takk, Demeter. Jeg følte det samme; her var det mye vondt bak fasaden. Tenk så populær den "Barneboka" var en gang... Jeg leste også mye i den, selv om jeg stilte en del spørsmålstegn ved en del av innholdet. Husker at jeg var veldig uenig med henne da jeg leste at Anna Wahlgren skrev (og forsvarte) at hun fortsatte å røyke selv om hun var gravid og selv om hun hadde små barn rundt seg.
The real power of a wolf isn't in its fearsome jaws, which can clench with fifteen hundred pounds of pressure per square inch. The real power of a wolf is having that strength, and knowing when not to use it.
Mistakes are like the memories you hide in an attic: old love letters from relationships that tanked, photos of dead relatives, toys from a childhood you miss. Out of sight is out of mind, but somewhere deep inside you know they still exist. And you also know that you're avoiding them.