Gikk over hodet på meg. Med god margin....
Kul tittel og kul forside! Diktene går fra det middelmådige via sjarmerende til ganske ok. Lekent og selvuhøytidlig. Lett tilgjengelig, bør være en farbar sti inn i poesiens buskas for mange detta ;-)
Tjaa, tjoo... Ikke noe å hoppe i taket over, men små møter og øyeblikk underveis som er greie å ta med seg i snippeska...
Likte denne godt, selv om jeg definitivt ikke er noen løper. Reflekterende rundt selve løpingen, men også rundt fellestrekkene mellom det å løpe langt og skrive romaner. Tror den også vil være fin selv om man hverken skriver eller løper.
Skittenrealistisk røverhistorie om en ikke alltid like heltemodig og vellykket privatdetektiv. Mesterlig skrevet, med driv og intensitet. Skal definitivt leses igjen, om 7 år!
Litt kjedelig venstrehåndsarbeid.
Liker egentlig ikke terninkast. Skulle vært 4,5 denne, for den kan innimellom bikke litt over i patos og enkel psykologi. Men, den er godt skrevet og, som det står på bokomslaget, en vemodig-munter historie, ført i pennen av en durkdreven forfatter i øverste divisjon. At jeg lar den bikke opp til 5 er at han på godt vis klarer på en knapp flate, som 142 sider er, å meisle ut flere tredimensjonale folk og tilstander, og fordi den klarer å engasjere meg i et uvant men troverdig scenario.
Lettbeint, morsomt og lekent - spedd fiffige sprell innenfor historisk korrekte rammer. Virkelig imponert over oppfinnsomheten! Skjønner at detta har blitt en bestselger, og det er den type bestselgere jeg skulle ønske det var flere av ;-)
Mye bra, men litt ujevn. Likevel såpass god at Vesaas Deb absolutt er greit. På sitt beste er det sårvakkermelankolsk poesi. Eksempler: Sidene 17, 22, 23, 49 og 52. Andre ganger blir det litt naivtbanalt på en svak måte ("stjerneeksempl" = side 60)