Bokelskere.no

Husker at jeg leste denne da jeg var ca.9-10 år, og jeg husker den som en veldig interessant historie med fine bilder i. Veldig bra at samisk kultur kommer mer frem i bildebokkulturen, og at boken finnes både på norsk og samisk:)

For et flott bidrag:) Husker at jeg også leste "Hvit heks" på ungdomstrinnet, visste ikke at forfatteren hadde skrevet flere bøker med lignende tema. Er det de samme karakterene i "Blåveispiken? :) Ser at bøkene jeg kom på allerede er foreslått. Har du lest antologien "Barfot"? Der finnes det blant annet mange "komme ut" historier. Selv likte jeg boken "Skapsprengere" bedre, men det er kanskje en smaksak. Igjen vil jeg si takk for en veldig fin liste^^

Tidligere var jeg veldig bestemt på å fullføre bøker jeg begynte på, men ting forandrer seg. Det er rett og slett for mange gode bøker som skal leses, så å bruke tid på bøker som ikke gir meg noe, det har jeg sluttet med. Den siste boken jeg avbrøt var Jospeh Andrews av Fielding. Dessverre er dette en pensumbok, så det bør jo absolutt leses.. men det gikk rett og slett ikke!

David Nicholls, G.G. Musso, George R.R. Martin og Cecilia Samartin er bare noen av forfatterene som du kan få en smakebit fra i dag :) Her finner du samlingen.

Jeg er enig i at Morton og Stockett er litt samme sjanger. Ville forøvrig aldri funnet på å bruke begrepet "ukebladsroman" om bøkene til noen av de to forfatterene.

Jeg må bare si at "Drageløperen" kan være litt vel sterk kost, spesielt om man venter seg noe ala "Miraklene i Santo Fico". Det er min mening :)

I dag skal vi få bli bedre kjent med bibliotekaren Astrid Terese.

Ærlig talt! Dette er en veldig oppskrytt roman. Det finnes mye bedre tekster på nynorsk. Romanen er for "lang" og alt for kjedelig, der den siste historien ødelegger hele det inntrykket man har fått før historien om kona til Sebjørn. På den annen siden, denne romanen er tross alt litt bedre enn Berlinerpoplene.

Aftenpostens K - ikke ren litteratur, men utrolig mye bra, også om litteratur!

En veldig spennende bok som handler om en gutt og hunden hans og deres vandring gjennom århundrene som de eneste upåvirkede av forbannelsen om bord på den flyvende hollender. Underveis hjelper de folk og løser mange spennende gåter og mysterier. På den måten er ikke historien så ulik Redwall-serien av samme forfatter.

Forskjellen her er at her er det mennesker som er i fokus i denne historien, og ikke personifiserte dyr slik som i Redwall-serien. Det eneste unntaket av gutten og hunden kommuniserer via tanker. Jeg vil påstå at det er en av de bedre barne- ungdomsbøker av nyere dato som jeg har kommet over, veldig synd at bare to av bøkene i trilogien er oversatt.

Kanskje kan dette sees på som en forløper til Harry Potter. Inntrykket er at den kanskje er beregnet på noe yngre lesere. På mange måter en sjarmerende historie, med veldig fine illustrasjoner.Den handler om Mildred Hubble som kommer til hekseakademiet, og kommer utfor det ene uhellet etter det andre, men likevel ordner alt seg til slutt. Første gangen jeg hørte om denne bokserien var da jeg så en filmatisert versjon, med samme tittel, som gikk på NRK for noen år siden.

Dette er en av de bøkene jeg skulle ønske at jeg hadde lest da jeg var liten, men selv i en alder av 20 år gjorde den inntrykk på meg. En ganske romantisk historie på mange måter, men likevel en kraftfull historie om en liten jentes tro på at alt er mulig ved hjelp av fantasien. Det finnes kanskje flere slike historier med dette temaet, men denne fortalte det på en veldig gripende måte om Saras kamp med bestyrerinnen og hvordan hun overlever ved å tro at hun er en prinsesse.

Jeg liker også The secret garden and Little Lord Fauntleroy, og hadde derfor lenge lyst til å lese denne på engelsk. Men likevel, Torstein Bugge Høverstads oversettelse skuffet ikke, den var vel verdt opplevelsen :)

Enda en bok fra finskpensumet ifjor. I likhet med "Sju brødre" er det en bok som så godt som alle finlendere har hørt om, og den bygger delvis på tradisjonen i "Sju brødre", f.eks. en kollektiv synsvinkel. Den skifter mellom flere i en gruppe.

I utgangspunktet var jeg ganske skeptisk må jeg innrømmme, men det gjorde inntrykk på meg da jeg skjønte at Linna beskriver krigens brutaliteter nettopp for at man skal skjønne at det er ikke noe heroisk med krigen. Hadde inntrykk av at noen av guttene var påvirket av romatiseringer av krigen, eller så på det nærmest som en lek. Men at de senere begynte å se meningsløsheten med den.

Samtidig virker det som Linna beundrer slike scener der en av soldatene virkelig gjør noe heroisk, uten egentlig å skjønne omfanget av det.

Det er kanskje ikke uten grunn av den skapte stor debatt i Finland i sin tid, og i dag også regnes som en av de store finske klassikerne. Mitt inntrykk er at Linna viser oss den store kontrasten mellom nasjonalromantikernes bilde av krigen på den ene siden og virkeligheten på den andre.

En eneste ting jeg har å si på denne boken er at den er oversatt fra den svenske oversettelsen i stedet for den finske originalen. Jeg har ikke lest den på finsk ennå, men det jeg hører er at Linna har tatt i bruk mange dialekter for å gi karakterene personligheter. Og på det planet synes jeg at den norske oversettelsen gjerne kunne tatt i bruk flere dialekter, men det er min mening.

Jeg må innrømme jeg ikke ser så mye på andre som leser - er mer interessert å se hva de leser. Til gjengjeld vet jeg at jeg ser skrekkelig sur ut når jeg leser - uansett. Ser alltid sur ut om jeg slapper av i ansiktet, noe jeg har en sterk tendens til å gjøre når jeg leser...

Har akkurat sett filmatiseringen av Norwegian Wood. Mange år siden jeg leste boken, og eelsket den! Filmen er jo også fin, men ikke sånn som boken :) Men absolutt, en film verdt å se.

Jeg tar gjerne i mot flere forslag, hvis det finnes fler vel og merke ;)

19 smakebiter er lagt ut så langt i kveld. Fem til så er rekorden slått :)