Bokelskere.no

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en drittbok men den fenget ikke akkurat meg.

Så flott! Jeg likte den i alle fall utrolig godt! Den ble utgitt her i Norge i begynnelsen av september tror jeg. Det er en dansk krim, så nettopp på forfatterens hjemmeside at boken skal filmatiseres.

Jeg slet virkelig med å legge fra meg denne boken, jeg MÅTTE finne ut av hva som skjedde med kvinnen i buret.

Vi møter drapsetterforskeren Carl Mørk,han har nylig vært igjennom en svært traumatisk episode i forbindelse med jobben. Dette har resultert i at han nok oppfører seg ganske så grettent på jobb. Kollegaene begynner å bli lei og ønsker ikke å samarbeide med ham lenger. Som så mange andre steder er det omorganiseringer i politiet og en ny avdeling skal opprettes. Carl skal lede denne enmanns avdelingen for da slipper de andre å forholde seg til ham og de slipper ubehaget ved å sparke ham(og tross alt er han en dyktig etterforsker).

Avdelingen Carl skal lede får navnet avdeling Q og har som oppgave å etterforske henlagte saker av spesiell samfunnsmessig betydning. Spesielt alvorlige saker.

Carl er en artig skrue som alltid har en kvass kommentar på lur.

En naken mann dukker plutselig opp i veikanten foran Sookies bil. Han er redd, husker ikke hvem han er, men Sookie kjenner ham.

Hva kan man si? Denne boken er underholdene. Sookie får ekstra mye oppmerksomhet av det mannlige kjønn i denne boken, hun en hel skokk med smexy beundrere.

Denne syntes jeg rett og slett var litt kjedelig, men tror jeg sammenlignet boken litt for mye med serien True Blood(som er basert på denne bokserien).

Når det er sagt ble jeg hektet da jeg begynte på bok nummer to i denne serien.

Dette er en hyggelig bok å lese for barna på sengekanten. Vi har flere bøker fra denne serien og både vi og poden liker bøkene.

Jeg blogget litt om dette i begynnelsen av august.

Selvsagt er det positivt at personer som kanskje aldri ville lest boken faktisk lar seg friste til å lese den pga. Twilight assosiasjonen. Allikevel vet ikke helt hva jeg syntes om det.

At ingen har laget tv-serie av Stephanie Plum bøkene er helt utrolig. En morsom krimserie som hadde gjort seg ypperlig på tv. Lettlest underholdning som har fått meg til å le høyt mange ganger.

Jeg likte The Host bedre enn Twilight-bøkene. Virker som om Stephenie Meyer har vokst mye i løpet av kort tid i sitt forfatterskap(selv om The Host er ment for litt eldre lesere). For de som ikke liker vampyrer så kan jeg jo nevne at det ikke er en eneste vampyr i denne boken.

En utrolig god bok som jeg anbefaler!

Strevde meg gjennom boken på engelsk, litt større utfordring enn hva det er å lese moderne engelsk. Så tv-filmen fra 2007(?) i perioden da jeg leste boken og det hjalp mye på forståelsen av språket følte jeg. Alt i alt en fornøyelig bok, glad jeg leste den på engelsk.

Men vi vet jo alle at dette er den boka som vil bli huska fra det norske 2000-tallet?

En fest, morsom, varm, absurd og lettlest, men med en tanke bak som er stor og viktig. Olaug Nilssen har noe å si og hun sier det med bravur

Å så forelska jeg var i Ronja. Å som jeg hata Birk Borkason, aller mest da de flytta sammen i skogen. Jeg håpte villvettene tok ham hver gang, eller at han skulle falle ned i det jævla djupet. Jeg var også sterkt imot å slå de to røverklanene sammen, og mente at Ronja burde reise seg å beseire Borkas menn en gang for alle

Jeg må ærlig innrømme at akkurat den boka er en av de to eller tre solstda bøkene, absolutt alt inkludert, jeg ikke har lest. Det er nok en grunn til at jeg ikke har gjort det...

Frykter at jeg kansje vil finne lite å fryde meg over, og velger heller å la den stå stille i hylla ei stund til ...

Noen barnebøker gjemmer du innerst i et skap etter to lesninger. Andre tigger du dine barn om å lese hver gang. Benny tilhører definitivt siste kategori. "Benny har berre sine vanlege føter. Dei kule grisane har fotballsko. Dei tek han igjen så lett som berre det". JEg sier ikke mer

Tror nok jeg mener det er hans beste, i alle fall en av de to tre, kanskje fire. Får lage ei liste

Dette er ikke godt å svare på, og tida siden jeg leste boka er blitt lengre. Men ett er sikkert, og det er at da journalisten Mustafa Can fikk i oppdrag å skrive og framføre en litterær tekst knytta på wergelandkonferansen Litteraturhuset hadde i juni 2008, hadde han skrevet fletta av folk som Elias Khoury, Tariq Ali og Amin Malouf. Det kan være fordi han tok oppgaven mer på alvor, men det sto hverken på språk eller komposisjonsevnen :-)

Du om det

Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans