Bokelskere.no

Julemysteriet er en veldig fin og herlig roman, som bringer julestemning, julemimring og førjulshygge til både små og forvokste barnesinn. Romanen er også et fin utgangspunkt, hvis man har lyst å ha en oversikt over kristendommens utviklingshistorie fra år 0 til ca. i dag.

Å, kan det bli bedre nå?? Vampyrer og varulver :) Gleder meg til bok 4 kommer!

Hvis jeg skal ha noe å utsette på boka, så må det være at det er oversatt med Toro rett i koppen kakao og Se og Hør... Hallo..? Vi vet jo at det er i Usa, og da blir det litt teit med norske produkter :(

Takk for tipset!

Er dette ment positivt eller negativt? Jeg er helt enig i at det er en bisarr og ekkel bok, men likevel elsker jeg den. Tenk at en ungdomsbok kan fjerne seg så langt fra det didaktiske, og uten å bli pretensiøs klare å si så mye om livet, døden og kunsten!

Jeg har funnet dette veldig forvirrende, men liker best når vi diskuterer i fullt navn. Det skaper et inntrykk av seriøsitet, og forumet minner ikke om kommentarfeltet under en artikkel på dagbladet.no...

Samtidig er det mange nettbrukere som har en sterk identitet knyttet til et brukernavn, og jeg kobler raskere mellom kallenavn og person på mange av mine nettvenner. Kanskje hadde det gått an å ha brukernavnet i parentes, evt i en annen farge ved siden av navnet?

Jeg leser gjerne Ian McEwan, og har lest Atonement, On Chesil Beach og Amsterdam. Men jeg er redd han er en slik forfatter som kan gå i gjentakelsesfellen, hvor motivene i forfatterskapet gjentar seg for ofte til at man kan lese flere bøker på rappen. Jeg har gått på slike blemmer blant annet med John Irving, Gerd Brantenberg og Jan Kjærstad, hvor den enkeltes bok originalitet forsvinner fordi man husker så godt hvor mye den ligner.

Er det noen her som har en formening om dette? Er Ian McEwan en slik forfatter man kanskje bør holde seg til en fire-fem bøker for å bevare magien?

...og noveller man kjenner i magen lenge etter at man er ferdig med å lese også!

Ja, tok litt tid før denne fenget. Synes du bør prøve igjen. Tror jeg måtte lese litt over hundre sider før jeg begynte å like den.

Møt den halvt italienske peppermøen Alexia Tarabotti, en dame uten sjel men med en spiss parasoll.

Boken er skrevet med en porsjon humor og selvsagt er det et mysteri som må løses. Det slo meg da jeg begynte å lese boken at forfatteren nok er fan av Jane Austen, noe som viste seg å stemme ved nærmere undersøkelse.

Spennende og erotisk! Så mye bedre enn den første boka, og jeg måtte begynne rett på bok 3 ;)

Vinterhjerte - trist, vakker og sår bok!

Jeg må vedkjenne meg dragningen mot den boken. Har stått med den i hånden en rekke ganger i ymse bokhandlere - men fortsatt har den ikke blitt med meg hjem. Ellers synes jeg vente, blinke har et ganske flott cover.

Jeg vandrer mye på salg, loppemarkeder og andre steder man kan komme over skjulte, litterære skatter. Jeg har flere ganger lurt på hva det er som får meg til å ta opp akkurat den ene - midt mellom alle de andre. Er det bildet, tittelen? Hva får deg til å velge bok?

The Reluctant Fundamentalist, av Mohsin Hamid, har den første siden jeg noen gang har lest!

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Enig i at denne startet veldig tregt. Tok tid å komme inn i historie, men etterhvert syns jeg den ble helt ok.

Jeg liker veldig godt bøkene til Patricia Cornwell og denne var ikke noe unntak.

Det gjør de, Kine. Det likte jeg egentlig veldig godt fordi jeg visste aldri helt hva som skjedde i bøkene vs. tv-serien. Nesten(bare nesten altså) to forskjellige historier men med de samme karakterene.

Den vesle vampyren ;)