Bokelskere.no

Tror nok jeg mener det er hans beste, i alle fall en av de to tre, kanskje fire. Får lage ei liste

Dette er ikke godt å svare på, og tida siden jeg leste boka er blitt lengre. Men ett er sikkert, og det er at da journalisten Mustafa Can fikk i oppdrag å skrive og framføre en litterær tekst knytta på wergelandkonferansen Litteraturhuset hadde i juni 2008, hadde han skrevet fletta av folk som Elias Khoury, Tariq Ali og Amin Malouf. Det kan være fordi han tok oppgaven mer på alvor, men det sto hverken på språk eller komposisjonsevnen :-)

Du om det

Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans

jeg er en god venn av både surrealisme og absurdisme den gang det fakisk var avant garde. denne boka har jeg turnert videregående skole med, mange mask og mek klasser, og de deler ikke din oppfatning om at det ikke er morsomt. Heldigvis. Hvorvodt det e rgod litteratur har jeg ingen anelse om, oppfatter det først og fremst som morsomt og forventningnedrbytende

Kanskje jeg tar feil av kronologien her, det var kanskje femmeren som var fæl- I en av bøkene gå rharry rundt og sutrer for alt som er galt, alle som er døde og alle som er teite fra toget til galtvort og fram til noe sånt som nest siste. Sjøl Snape framstår som en jovial type ved sida av harry. Lurer på om du har rett i at det er Oop. Er det half blodd prince som er for lang? eller der det og Oop?

ja hvorfor, hvorfor, si meg det?

Vil nok gjerne lese denne

hvorfor vond?

Nei og nei, fæl bok allerede da jeg var femten, tør ikke tenke på den nå

Djupt uenig igjen. Can skriver om noe viktig, så langt er jeg enig. Men han skriver rørende, berørende og med en patos som nok stammer mer fra Kurdistan enn fra Sverige. Jeg brukte noen titalls sider på å vende meg til adjektivene og, den som sagt litt fremmede patosen, men derfra og ut var boka en opplevelse. Jeg skjønner ikke hvorfor den skal sammenlignes med en roman, på samme måte som Åsa Linderborgs bok, opplever jeg den først og fremst som en fortelling om kjærlighet mellom forelder og barn

Disse bøkene blir bare bedre og bedre for hvert nummer en kommer ut i serien. Med unntak for den nest siste, den som er på kino. Herregud som han sutrer i den boka, den godeste Harry. Da ønska jeg egentlig at serien heller skulle hete Hermine Granger(?) og at Harry heller kunne vie seg til noe helt annet

Hurra. Hurra. Hurra. Med denne boka vant solstad kampen om historien.

Fikk denne av hun jeg er gift med den aller første måneden vi kjente hverandre. Det var den første gaven jeg fikk, og for en gave. Den Beste Boka I Verden, i alle fall da jeg leste den.

Må innrømme at jeg aldri fullførte boka, men jeg traff forfatteren i forbindelse med et bokbad. Han var veldig rar. Blei forfatter for å betale spillegjeld om jeg ikke husker feil, og jeg er ikke overraska om han sitter i arresten et sted nå

Når jeg leser Solstad får jeg alltid en helt særegen følelse som best beskrives som en blanding av djup irritasjon og fascinert begeistring. Jeg irriterer meg over karakterenes omstendelighet, solstads omstendleighet samtidig som jeg ikke klarer å legge bøkene fra meg og blar om med samme spenning som når jeg leser god fantasy eller krim. Armand V er mest av det siste, og et praktverk med en politisk brodd solstad har latt hvile de siste åra før.

Enda bedre enn mange av romanene hans, og mer som en roman enn flere av dem. Og jeg liker romanene hans utrolig godt. Ogm det handler ikke primært om alkohol, for dem som fikk nok av alt snakket av det under lanseringen.

Ei bok jeg var sikker på at jeg ikke kom til å like. den blei liggende i over et år på grunn av tittel og cover. Så kom Zadie Smith til litteraturhuset, og jeg måtte. Og det var en glede fra ende til annen. det er godt å få imøtegått fordommene sine

Fin bok. Spennende, og mye kult om finland, men jeg syns den falt litt på slutten, ganske mye egentlig

Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?