Bokelskere.no

Det var en velskrevet selvbiografi i romanform med innslag av essay.

Jeg synes den er veldig ujevn, men de beste partiene er helt herlige. Jeg lo en hel dag (helt sant) av scenen der Sebjørn tiltaler kona si som "kona til Sebjørn".

Hake Hadelendingsberserk, Rasse-Bård, Andres Kjeldeskit, Hedin Hardmage, Inge bakbrei, Kalv den vrange, Olav Ugjæva, Ottar Balle, Torolv Luseskjegg, Åle Fridleivsson den frøkne

Slutten på boka er et mesterverk, intet mindre.

Oj, det var et tøft spørsmål tror jeg må svare Varg Veum - i mørket er alle ulver grå. Skuespilleren "Bamse" passer perfekt til denne rollen. Ser fram til å høre det nyeste hørespillet; Dødens drabanter. Den begynte jeg å høre som lydbok men det funket ikke etter å ha hørt fem hørespill med varg veum. god lytt!

De er vel det, men det forhindret ikke at jeg gikk kraftig lei, i hvert fall.

prøv et av hørespillene som er basert på hans bøker. de er bedre enn selve bøkene.

Jeg synes den er oppskrytt. Ellis har flere gode poenger, men man tar budskapet før det er gått 50 sider; etter det gjentar han seg selv.

Den er i hvert fall bedre enn alt han har skrevet senere. Jeg liker tittelnovellen.

Jeg liker på en måte Mysterier bedre, jeg også, men jeg har ingen problemer med å se at Sult er mye mer gjennomført som verk. Det er vel derfor den gjerne regnes som det store mesterverket.

Neineinei! Som skrevet et annet sted i samme tråd, jeg har fått mer ut av nesten alt annet av Hamsun.

Tiltredes. Jeg har lest alle bøkene hans flere ganger, og Markens grøde er den som appellerer minst til meg, til tross for det "manende" språket. Den som har fascinert meg mest, er faktisk det rake motstykket, "Konerne ved vandposten".

Jeg leste den på videregående, for omtrent femten år siden, og falt pladask. Den var så mye større, og opplevdes som så mye viktigere (hva nå det måtte innebære), enn alt jeg hadde lest til da. Jeg har ikke lest den igjen siden, men leseopplevelsen holder stillingen som en av de største.

Det er ikke sikkert. Jeg har hatt omtrent det samme lesemønsteret siden jeg gikk på barneskolen: sjelden færre enn fem av gangen. Verken litteraturstudier eller X antall ulike jobber har forandret på det. (Nå skal det sies at en del av de påbegynte bøkene blir liggende i både måneder og år før jeg eventuelt avslutter dem, men jeg er ganske sikker på at det teller for det.)

Jeg leste den på videregående, for omtrent femten år siden, og falt pladask. Den var så mye større, og opplevdes som så mye viktigere (hva nå det måtte innebære), enn alt jeg hadde lest til da. Jeg har ikke lest den igjen siden, men leseopplevelsen holder stillingen som en av de største.

Merker at jeg gjentar meg selv i flere forum angående denne boka, men jeg sier det gjerne igjen; dette er stor kunst!

ja, den har en nerve fra det bildet og det tas med inn i boka. husker jeg flere ganger stoppet opp lesningen og studerte omslaget. det er så sterkt med den lille sneipen som ligger og hviler på tobakkspakken. det viser at det er en tredjeperson som er tilstede men likevel fraværende. det er jo moren som har tatt bildet og det gjør det enda sterkere når man vet hvor hun blir av.

og omslaget er en liten perle i seg selv.

ja, da jeg fikk den i hånden så hadde jeg pakket de bøkene jeg trodde jeg trengte for sommeren i fjor, men så var det noe med det omslaget som gjorde noe med meg.