Bokelskere.no

Dette var mitt første møte med forfatteren. Jeg forstår godt de som ga ham prisen, selv etter å ha lest bare denne. Det er et språk og en tone som har en forunderlig virkning. På en måte veldig upretensiøst, men både det som sies, og ikke mindre det som ikke sies, skaper stemninger, følelser og ettertanke som gjør lesingen til en stor opplevelse. Jeg gikk inn og så på hans Nobelforelesning og siterer derfra:
. Mellan romanen och läsaren inträder ett fenomen som kan liknas vid framkallningen av ett fotografi, så som det gick till före digitaliseringens era. Under kopieringen i mörkrummet framträdde bilden gradvis. Under läsningen av en roman äger samma kemiska process rum. För att detta samförstånd mellan romanförfattaren och läsaren ska uppstå får författaren aldrig forcera sin läsare – lika lite som sångaren får forcera sin röst – utan bör dra honom med sig omärkligt och ge honom så mycket utrymme att boken gradvis tränger in i honom, och detta genom en konstnärlig metod som liknar akupunktur – det gäller bara att sticka nålen på det rätta stället för att flödet ska fortplanta sig i nervsystemet

For meg betyr det ganske mye. Leste ei bok for noen år siden som var full av skrivefeil og jeg klarte ikke å "leve meg inn" i handlingen i det hele tatt. Jeg mener at bøker ikke bør gis ut før noen har tatt en skikkelig språkvask på dem. Ergo vil ei "god" bok full av grammatiske feil automatisk få dårlig anmeldelse fra meg.

At bøker med mange formelle feil likevel utgis skyldes kanskje at flere gir ut bøker på eget forlag og ikke ser seg råd til å leie korrekturlesere. Trist er det i alle fall.

Jeg husker Lindmo (NrK1) nevnte akkurat dette i programmet sitt en gang. Hun hadde fått en henvendelse fra sin tidligere norsklærer som bemerket at Lindmo sin "velkomst" til gjestene var feil: "ta NN vel imot". Lindmo svarte med å invitere læreren sin til programmet og lovet for fremtiden å si "ta vel imot NN". Men nå tror jeg jammen meg at hun har falt tilbake til gamle synder.

Jeg ser av svaret fra Språkrådet at Lindmo hadde "rett" i sin måte å bruke språket på, og lurer litt på hva norsklæreren ville sagt til det :-)

Boka er jo fantastisk interessant. Men bruksverdien reduseres kraftig av at du ikke kan gå inn på ordet direkte alfabetisk. Mitt terningkast reduseres derfor også etter en tids erfaring.

Jeg skal se den episoden nå :-) Ikke kjefte på, men det er lov å si hvorfor en selv liker en bok eller ikke. Om andre misliker bøkene jeg liker så bryr jeg meg lite om det, men da ei "venninne" kom med spydige utsagn om at jeg måtte jo være "slik og slik", fordi jeg likte ei bok hun ikke kunne tenkte seg å lese, - ja da ble jeg både overrasket og skuffet....

Men så må jeg innrømme at jeg tenker av og til at noen går glipp av noe, ut ifra valg av lesestoff, men jeg holder nå kjeft om det i alle fall.

Generelt er jeg ganske enig i det med Janteloven. Jeg reagerer litt på hvordan noen har en tendens til å tillegge personer ulike egenskaper (dårlige) med en gang noen gjør det bra. Prøver å finne noe negativt bare for å "jekke" ned de som har suksess. Så nettopp ei som hadde kommentert kjolen til Jenny Skavland fra Spellemannsprisen i går... Hva søren har det med hennes prestasjoner på fjernsynet å gjøre? Og hvorfor var det nødvendig å trekke det fram i det hele tatt? Dama hadde for øvrig ingenting negativt å si om Skavlands prestasjoner. "Unne og beundre" tror jeg er en mangelvare i samfunnet generelt. Misunnelse? Bitterhet over at en selv ikke er der en vil være?

En liten degresjon det der, men ja, det finnes i litteraturverdenen også. Vi har tidligere hatt noen ganske "hete" diskusjoner her inne om såkalt "koisk-littereatur" kontra annen litteratur.

Jeg liker godt biografier om forfattere jeg kjenner godt til fra før. Biografi om Sigrid Unset og Olav H. Hauge er mine favoritter. Du kan se forfatternavn i hylla mi: Biografier.

Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.

Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.

Takk for at du sa fra! Bøkene var koblet sammen uten at de skulle vært det. De er nå adskilt.

Grunnen er mer komplisert - ved søk etter bøker søker vi gjennom verk. Søker du etter "lord of the rings" eller "ringenes herre" vil første søkeresultatet være samme verk. Når vi skal vise fram et verk velger vi å vise den mest populære utgivelsen av verket.

For å finne den nye versjonen av utgivelsene du nevner må du klikke deg inn på den gamle utgaven og rulle ned til "andre utgaver", fordi verket representeres av dets mest populære utgave ved søk.

Nå er disse bøkene importert, de to første kommer nå opp som alternative utgaver av sine førsteutgivelser.

Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.

Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.

Klar over det, jeg har utsatt nyimport av bøker på grunn av tekniske utfordringer. Venter snarlig løsning!

Kunsten å høre hjerteslag er nok den boka jeg ikke kommer til å glemme så fort. Forfatter Jan Philipp Sendker har skrevet en utrolig vakker kjærlighetshistorie. Jeg leste oppfølgeren Kunsten å være den man er nå i vinter. Denne boka er også verdt å lese, om enn ikke på høyde med den første.

Hadde eigentleg bestemt meg for å lese MYKJE, i alle fall siste halvdel av året, for i juni er eg ferdig med eit nettstudium. Men nå som det nærmar seg ny søknadsfrist så blir det kanskje nytt studium...

Men eg har eit vikitg litterært nyttårsforsett i tillegg til å lese fag, det er å lese ungdomslitteratur slik at eg kan diskutera og ha litterære samtaler med elevane mine. Eg gler meg til samtalene, men ikkjå så veldig til lesinga...Elevane går i 8. klasse og smaken deira er ikkje heilt i samsvar med min ser eg. Men kanskje blir eg positivt overraska og kanskje kan eg og klare å få nokre av elevane til å prøve seg på ukjent litteratur? Det hadde vore noko det!

For første gang jeg kan huske fikk jeg ikke "bøker" til jul. Jo, jeg fikk ei strikkebok: "Lag favorittfigurene fra barne-tv" og boka "Barndom 60-tallet", men ingen romaner!? Heldligvis har jeg flere bøker fra biblioteket på lur :-)

Bare mulig med en hylle om gangen er jeg redd.