Bokelskere.no

På 26 år har naturskogen blitt redusert med 28 prosent. Dersom avvirkningen fortsetter i samme takt som i dag, mener forskerne at all gammel skog som ikke er vernet eller avsatt i nøkkelbiotoper, vil kunne være borte i løpet av 30 år.

I en ny rapport fra Økokrim slås det fast at verdifull skog blir hogd ulovlig, ofte uten at det får konsekvenser, og at mørketallene etter all sannsynlighet er store. Det er få anmeldelser, og de fleste sakene blir ikke fulgt opp, noe som forsterker bildet av en skogbruksnæring som i stor grad regulerer seg selv. Det at foreldelsesfristen etter skogbrukslova kun er to år, mot ti år i flere andre miljølover, gjør myndighetskontrollen krevende fordi mange overtredelser oppdages for sent. Dette, sammen med lav risiko for å bli oppdaget og muligheten for fortjeneste fra ulovlig hogst, kan virke lite avskrekkende på de som bryter loven. Lave straffer og mange henleggelser kan også sende et signal om at ulovlig hogst ikke tas alvorlig, noe som på lengre sikt kan svekke folkets tillit til forvaltningen, påpeker Økokrim.

Skognæringen befinner seg i en påfallende motstridende posisjon hvor de selv har monopol på miljøregistreringer i skogene samtidig som deres primære økonomiske interesse ligger i hogst, ikke i bevaring av miljøverdier. Dette innebærer en interessekonflikt hvor næringen kan ha lite insentiv til faktisk å identifisere og verne om miljøverdier i skog siden det kan hindre eller begrense hogstaktiviteten.

Underrapportering av verneverdig skog er mer en trend enn en glipp. Flere rapporter slår fast at skogbruket systematisk underrapporterer naturverdier. En rapport fra Biofokus - en stiftelse som tilbyr naturfaglig kompetanse om artsmangfold og kartlegging - peker på et markant avvik mellom skogindustriens egne kartlegginger av biologiske verdier og funnene fra uavhengige naturvitere.

Kilden viste til at skadene som følge av trefall i produksjonsskog ofte er mer om fattende enn i naturskog ettersom trærne står tettere og rotsystemene ikke har samme plass til å vokse seg sterke. Skoger med variert alderssammensetning og stedstypiske tresorter viser større motstand mot stormer, tørke og skadedyr sammenlignet med produksjonsskoger med trær av samme type og alder.

Når det biologiske mangfoldet av større dyr og planter reduseres, kan det føre til at mangfoldet av små, spesialiserte mikroorganismer som lever i eller på disse større organismene, også minker. Og selv om vi vet at mikroorganismer både påvirkes av og har effekt på klimaendringer, har vi fortsatt begrenset kunnskap om dette komplekse forholdet. Det har fått forskere til å komme med en advarsel: Mikroorganismenes rolle i klimasystemet kan ikke lenger ignoreres.

Mesteparten av livet på jorda, både i form av biomasse og antall, er mikroorganismer. De lever i jorda, men også i luften, i vannet, på huden vår, i tarmene våre, i dyr, i planter - de hjelper med å balansere livet. Noen av mikroorganismene er renholdere som bryter ned dødt organisk materiale og omdanner det til næringsstoffer. Andre fungerer som landbrukere, som lever i symbiose med plantene, og hjelper røttene deres med å få tak i livsviktige næringsstoffer. Enkelte er byggherrer som skaper strukturer som holder jorda luftig og drenerende.

Foran dem på bordet sto to øl og en skål potetgull, alt sammen tømt, og av måten de ustanselig slikket seg om munnen og jobbet med tungen for å fremprovosere en anelse spytt i munnhulen kunne jeg dedusere at ølet hadde tatt slutt før potetgullet og at de hadde fortsatt å spise likevel (...)

Det realistiske ved klimaendringer er å gjøre det mennesket alltid har gjort: det har tilpasset seg.