Rita som svar til Ajiniakra :
08:48, 24. april 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fahrenheit 451 av Ray Bradbury av Ray Bradbury
Ja, jeg er enig med deg. Men jeg må si at det er lenge siden jeg leste boka, og jeg leste ikke hele (kom ikke halvveis engang). Dere har inspirert meg til å lese den på nytt, så takk for det! Bare håper at den ikke er så flat og ensidig som jeg husker, at den hamrer inn budskapet …
Når det gjelder kvinnetypene, så misliker jeg typen Clarisse er et eksempel på. Smak og behag? Jeg har sett begrepet «Manic pixie dream girl» en del ganger, en som bare er med i film/bok for å lære hovedpersonen noe (ingen annen grunn til at de finnes). Det er jo forfatterne som bestemmer hvordan karakterene skal være, hvorfor og hvilken funksjon de skal ha. Ofte har de en plan og mening med det hele. Men akkurat denne klisjeen får meg personlig til å ville krølle meg sammen og sette fyr på meg selv. Kunne selvsagt ikke dy meg! Så jeg slutter meg til ditt «kom igjen, Bradbury!».
Ps: Sensurtemaet er også interessant. Jeg synes man kan oppdatere teksten i f.eks. barnebøker. Hvorfor må pappa’n til Pippi være "negerkonge"? Han kan vel bare være "konge"? Jeg ville aldri lest «negerkonge» for barnet mitt – hvorfor i all verden skulle jeg det? Her er jeg vel på kollisjonskurs med Bradbury? Det er helt greit for meg.
Rita som svar til ingar h :
16:47, 21. april 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fahrenheit 451 av Ray Bradbury av Ray Bradbury
Jeg synes alltid det er interessant å se på hvordan både kvinner og menn skildres i litteraturen, så jeg syntes det var spennende å lese tankene om kvinnesynet i boka. Heldigvis finnes det også komplekse og spennende kvinner i gamle bøker. Jeg er jo ikke med i lesesirkelen, så beklager hvis jeg blander meg inn uten lov.
Kan denne være interessant?
Fikk lyst til å foreslå "The haunting of Hill House" av Shirley Jackson. Vet ikke om den er erkegotisk, men uansett veldig verdt å lese. Og Dracula. Og kanskje "The woman in white" av Wilkie Collins (ikke lest den selv).
Rita siterer Quartet (Penguin Modern Classics) av Jean Rhys
13:57, 21. juli 2020 Ingen har det som favoritt.
“A vague procession of towns all exactly alike, a vague procession of men also exactly alike. One can drift like that for a long time, she found, carefully hiding the fact that this wasn't what one had expected of life. Not in the very least.”
Rita siterer In Love (New York Review Books Classics) av Alfred Hayes (side 57)
08:03, 7. september 2019 Ingen har det som favoritt.
"The only thing we haven't lost, I thought, is the ability to suffer. We're fine at suffering. But it's such a noiseless suffering. We never disturb the neighbors with it. We collapse, but we collapse in the most disciplined way. That's us. That's certainly us. The disciplined collapsers."
"På veien til undergrunnsbanen tok han hånden hennes igjen, redd, og liksom uten overbevisning, slik en skeptiker stemmer i en lovsang eller et håpløst upraktisk menneske nærmer seg sikringsskapet i et strømløst hus."
En nydelig bok som skildrer det vakre og omsorgsfulle ved mennesker, samtidig som det ligger en uendelig håpløshet i bunn. Den handler om nestekjærlighet, grunnleggende behov og om hvordan vi takler vonde tap. Den forteller historiene til de involverte flyktningene gjennom hovedpersonen Richard på en finstemt måte i tillegg til å være full av sitatvennlige uttrykk som som gir en leser frysninger (fordi vi vet at dette skjer i virkeligheten); «Hvor drar et menneske når det ikke vet hvor det skal dra?» og dette: «Den dagen, tror jeg, sier Richard, gikk det opp for meg at det jeg holder ut, bare er overflaten av alt jeg ikke holder ut. Akkurat som på havet? spør Khalil. Ja, i grunnen er det akkurat som på havet.»
The image in the glass seemed only vaguely familiar. I didn’t like my new tie, so I took off my coat and tried another. I didn’t like the change either. All at once everything began to irritate me. The stiff collar was strangling me. The shoes pinched my feet. The pants smelled like a clothing store basement and were too tight in the crotch. Sweat broke out at my temples where the hat band squeezed my skull. Suddenly I began to itch, and when I moved everything crackled like a paper sack.
Rita siterer Two Serious Ladies av Jane Bowles (side 121)
09:14, 1. november 2016 Ingen har det som favoritt.
“Mother would be terribly worried,” said Arnold.
“Worried?” said Arnold’s father. “She will probably die of a heart attack before morning, but then, what is life but a puff of smoke or a leaf or a candle soon burned out anyway?”
“Don’t pretend you don’t take life seriously,” said Arnold, “and don’t pretend, just because there are women around, that you are light-hearted. You’re the grim, worrying type and you know it.
Rita siterer Two Serious Ladies av Jane Bowles (side 155)
09:08, 1. november 2016 Ingen har det som favoritt.
He put the record on and sat on the edge of a very uncomfortable chair at quite a distance from Miss Goering. The needle was too loud and the march was the Washington Post. Miss Goering felt as uneasy as one can feel listening to parade music in a quiet room.
I took the steps down Angel’s Flight to Hill Street: a hundred and forty steps, with tight fists, frightened of no man, but scared of the Third Street Tunnel, scared to walk through it – claustrophobia. Scared of high places too, and of blood, and of earthquakes; otherwise, quite fearless, excepting death, except the fear I’ll scream in a crowd, except the fear of appendicitis, except the fear of heart trouble, even that, sitting in his room holding the clock and pressing his jugular vein, counting out his heartbeats, listening to the weird purr and whirr of his stomach. Otherwise, quite fearless
Rita som svar til Tone H :
09:03, 20. september 2016 Diskusjon: Tone H om To the lighthouse av Virginia Woolf av Virginia Woolf
Ut og stjæle hester har jeg lyst til å lese - har faktisk ikke lest noe av Per Petterson, så det er snart på tide. Skal på et arrangement på Litteraturhuset i oktober der han og Tone Selboe skal snakke om Jean Rhys, så det gleder jeg meg til. Som leser har man jo også med seg bagasje i form av erfaringer og andre ting, så det påvirker jo hvordan man opplever en bok. Og hvilke bøker man ønsker å lese på nytt? Skulle gjerne lest flere bøker flere ganger, men det er jo så mange bøker man har lyst til å lese, så ... Jeg synes det er fascinerende å høre om andres leseopplevelser - hvorfor de likte / ikke likte en bok jeg også har lest. Jeg er på Goodreads også, så bruker å lese andres omtaler der av bøker jeg har lest. Veldig interessant å se hvor ulike leseopplevelser folk har - og høre hvorfor. Jeg skriver tydeligvis etter innfallsmetoden, så her hopper det fra det ene til det andre ...
Rita som svar til Tone H :
10:03, 19. september 2016 Diskusjon: Tone H om To the lighthouse av Virginia Woolf av Virginia Woolf
Du nevner form, og i den litterære modernismen var jo formen veldig viktig. I The Common Reader skrev Woolf:
"Examine for a moment an ordinary mind on an ordinary day. The mind receives a myriad impressions--trivial, fantastic, evanescent, or engraved with the sharpness of steel. From all sides they come, an incessant shower of innumerable atoms; and as they fall, as they shape themselves into the life of Monday or Tuesday, the accent falls differently from of old; the moment of importance came not here but there [...] Life is not a series of gig lamps symmetrically arranged; life is a luminous halo, a semi-transparent envelope surrounding us from the beginning of consciousness to the end." (Beklager at det er på engelsk, kopierte et sitat jeg la inn fra boken. Vet det finnes oversatt til norsk i en essaysamling av Woolf).
Så modernistene mente at man ikke kunne beskrive virkeligheten på en entydig, ordnet og lineær måte, man trengte en ny form. Jeg er ingen ekspert på dette, så skal ikke uttale meg så mye om modernismen på sparket. Det jeg tenker, er vel at det også er interessant å lese om den litterære modernismen når man leser Woolf, for hun er jo en av de forfatterne som oftest nevnes når det er snakk om denne retningen innenfor litteraturen.
Så fint at du har et prosjekt der du leser Woolf :-) Både Mrs Dalloway og To the lighthouse er romaner som med fordel kan leses mange ganger. Tror man vil oppdage nye ting hver gang man leser dem. Jeg er spesielt glad i Mrs Dalloway. Har lest den flere ganger, men har tenkt å lese den mange ganger til :-)
Rita siterer Spaserturen av Robert Walser (side 16)
09:19, 15. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Man legger også merke til gutter og piker som fritt og uhemmet jager rundt i solskinnet. "La dem bare være frie, for alderen kommer gudbedre tidsnok til å skremme og tukte dem," tenker jeg.
Rita siterer Enormous Changes at the Last Minute av Grace Paley
20:34, 14. januar 2016 Ingen har det som favoritt.
I got up and went into the library to see how much I owed them.
The librarian said $32 even and you've owed it for eighteen years. I didn't deny anything. Because I don't understand how time passes. I have had those books. I have often thought of them. The library is only two blocks away.
Rita siterer Good Morning, Midnight (Penguin Modern Classics) av Jean Rhys (side 66)
21:46, 19. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
When we are in a corner with a coffee and a fine each he says: 'Do you know what I feel about you? I think you are very lonely. I know, because for a long time I was lonely myself. I hated people, I didn't want to see anyone. And one day I thought: "No, this isn't the way." And now I go about a lot. I force myself to. I have a lot of friends; I'm never alone. Now I'm much happier.'
That sounds pretty simple. I must try it when I get back to London. ...
Rita siterer Mine venner av Emmanuel Bove (side 49)
19:26, 12. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
En sky dekket for solen. Den lunkne gaten ble grå. Fluene skinte ikke lenger.
Jeg følte meg trist.
For litt siden hadde jeg dratt av sted mot det ukjente i den tro at jeg var en fri og lykkelig vagabond. Nå var alt over på grunn av en sky.
Jeg gikk tilbake.
Rita siterer Von Aschenbachs fristelse av Jan Jakob Tønseth (side 12)
10:49, 10. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Det var som å skue utover rester av Baudelaires gamle Paris, ledens arnested, leden som for all del ikke må forveksles med den sorgen et stedstap forvolder. Hva hadde jeg å stille opp med midt i denne flo av gråhet? Jeg strammet slipsknuten og formante mitt hjerte: Friskt mot! Bit tilbake! Gi reddsomheten en rett venstre! Gi gråheten en under beltestedet! Der. Og der. Den satt. Vi, mitt hjerte og jeg, gikk ytterligere styrket ut av det basketaket.
Ei nydelig lita bok, med små underlige faktaopplysninger vevd sammen med historier om en hovedperson som sørger. Og boka har en nydelig tittel!
Sist sett
