Takk for tips! Den skal jeg sjekke ut :)
Ja, den har jeg lest! Likte den godt selv om språket er noe repeterende. Andre tips?
Hei, er det noen som vet om noen gode bøker som omhandler familiekonflikter? Relasjonsromaner... Gjerne av nyere dato. Blir glad for tips.
Hilsen Kirsti
Denne boken er helt fantastisk! Mankell har en visuell fortellerstil og vendingene i boken er stadig overraskende. Det er ikke så ofte bøker får meg til å gråte, men dette var en sånn bok. Mange lag i denne historien. Anbefales!!
Tusen takk for alle forslag, her ser det ut til å være mye fint. Jeg er nå nesten ferdig med Gulldronning, perledronning, og den er en flott leseopplevelse. Jeg har tenkt på hva jeg selv ville anbefalt i en slik tråd, og jeg tror det måtte vært "Alt betyr noe" av Ron Currie. Ellers har jeg blitt oppmerksom på at det heter skjellsettende og ikke sjelsettende! Men egentlig er jo sjelsettende også et fint ord:)
Jeg ser at det er litt vanskelig å bruke feel good begrepet, men jeg er på jakt etter denne sjelsettende boken, den som rører og nærer, men den kan jo godt røske litt også. Det er ikke noe spesielt tema jeg er på jakt etter. Det er jo særdeles subjektivt hva folk finner sjelsettende, men jeg synes allerede at det i denne tråden er kommet opp spennende forslag. Jeg blir veldig glad for alle forslag:)
Fint med dikt tips også! Jeg er åpen for alle forslag, fra billedbøker til biograferier, men ja, jeg hadde nok en roman i tankene.
Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med et boktips! Jeg er ganske utslitt av diverse episoder i livet mitt og trenger en bok som gir meg noe mer enn en god historie. En bok som forandrer, opplyser, nærer. En feelgood bok med dybde. En "reisen til ixtlan" for voksne:) Vet det finnes mange såkalte "litterære drops" der ute, men synes fort de blir veldig banale. Om du leser dette og kommer på den boken som forandret ditt liv så gi meg et tips. Jeg har rett og slett lyst å lese den boken akkurat nå. Den trenger jo ikke nødvendigvis være feelgood heller, men tankevekkende og rik. Vet at dette er veldig åpent og vagt, men kaster ut snøret og ser hva dere fester på. Takk.
Jeg er på side 300 og synes historien er spennende, men irriterer meg også over alle flosklene ("lepper som smaker som svulmende druer"...) og at det i hvert kapittel skjer noe sjelsettende for hovedpersonen som avsluttes med en oppsummering over hva han har lært av denne episoden. Men jeg skal lese videre og har bestemt meg for å se på det som en røverhistorie og ikke noe litterært mesterverk.
Denne boken rommer mye mer enn man skulle tro det var plass til på 335 sider! Den anbefales!