Bokelskere.no

Godt å høre:)

Første møte med Charles Boxer ...

Robert Wilson er kanskje aller mest kjent for boka; Et lite drap i Lisboa. Nå har forfatteren kommet med en ny krimserie med Charles Boxer i hovedrollen. Charles Boxer har tidligere vært både politietterforsker og soldat. Nå er han frilans som kidnappingskonsulent.

Mye på en gang
I Den største straffen er det veldig mye som skjer. Riksmannsdatteren Alyshia D'Cruz er bare 25 år og lever et bekymringsløst liv i London helt til hun blir kidnappet. Charles Boxer får et oppdrag om å komme i kontakt med kidnapperne og det som er så spesielt med denne kidnappingssaken er at de ikke krever løsepenger, noe kidnappere vanligvis er ute etter. Hvorfor har de da kidnappet henne da de ikke krever penger? Mens Charles Boxer prøver å komme til bunns i det, får Alyshia virkelig gjennomgå. I mellomtiden planlegger London sommer OL. Alyshias far er indisk, og han vil starte en el - bil produksjon. Har noe med alt dette noe å gjøre med kidnappingssaken eller har kidnapperne helt andre motiver? Og vil Charles Boxer klare å løse saken helt alene?

Spennende hovedkarakter
Charles Boxer er en forfriskende person. Han går sine egne veier og gir aldri opp. Han er ikke en helt vanlig fyr. Han har sine egne måter å jobbe på og en spesiell måte å straffe andre på, noen liker det og andre ikke. Han er ikke den som gir opp med det første og som lytter til sine sterke psykologiske innsikter. Og som de andre karakterene i boka har han også sine mørke hemmeligheter.

Selv om innholdet har en handling der mye skjer, oppleves det ikke som rotete eller famlende. Det er bare det at ikke alt var like interessant å lese om. Ikke alle aspektene i boka var like fengslende. At persongalleriet var meget stort, gjorde heller ikke noe. Det ble ikke forvirrende og man blir heller ikke "lost". Forfatteren skriver på en oversiktelig måte og han er meget god når det gjelder miljøbeskrivelser. Det gjør det lett å se for seg stedene karakterene befinner seg.

Den største straffen ble en stor skuffelse og ikke den krimboka man hadde forestilt seg. Det beste var Charles Boxer som var noe annerledes hovedperson i en slik krimbokserie. På grunn av ham blir også neste bok lest. Spennende hovedrolleinnehaver, men ingen fengslende handling. Krysser fingrene for at neste bok i denne serien kanskje er bedre.

PS: Dette er første bok i Charles Boxer serien.

Jeg likte den godt, ikke pga twistene, men tror jeg er den eneste som likte skrivemåten hans. Den er annereldes. Og du er ikke den eneste som står alene om en mening om bøker. Jeg har ofte ikke likt bøker andre har elsket, og omvendt. Så har ofte stått helt alene når det gjelder vurdering av bøker, men har begynt å bli vant til det;)

Tidligere denne uka har jeg lest Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, og Linda - som i Lindadrapet av Leif GW Persson.

Nå leser jeg Dere finner meg aldri av Robert Wilson og The Haunting of Sunshine Girl av Paige McKenzie. Paige McKenzie har sin egen spøkelsesserie på YouTube. Bare søk på boktittelen så finner man det. Boka er litt basert på serien, men mange av hendelsene er ikke med fra serien og noen av karakterene er ikke med i boka.

Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne med Everest av Odd Harald Hauge. Den har jeg store forventniger til, så håper det ikke ødelegger alt:)

Selv ser jeg mørkt på lysere årstid. Ser at dagene er lysere mye lengre nå enn før og det er jeg ikke fan av. Jeg er sikkert den eneste som liker mørketiden. Synes det er mer avslappende enn alle de lange og lyse dagene som aldri tar slutt.

God bedring:)

Når en idyllisk småbygd blir til et mareritt ...

I sitt eget hjemsted skal man føle seg trygg. Trygg nok til å gå turer. Trygg nok til å treffe kjente, og trygg nok til å finne på ting. Men det er ikke alltid slik. På fleste steder, både i byer og bygder, skjer det ting som mobbing, ran, voldtekt, og andre forferdelige ting. Forferdelige ting kan skje med alle. Ingen er immune mot det. Noen blir også utsatt for større fare enn andre.

I Matres bok Kledd naken er høyst aktuell angående voldtekt. Hvor ofte hører vi ikke om voldtekt i nyhetene? Det er ukentlig og ofte hører vi om det flere ganger i løpet av uka. I periodevis hører vi også om serievoldtekt, noe som det var mye av i Oslo rundt 2011/2012. Da hørte man nesten om ikke noe annet.

Levende mareritt
Iselin opplever hennes største mareritt da hun blir voldatt. Å bli voldtatt er mer enn ille nok i seg selv, men enda verre er det vel å bli voldtatt av noen man kjenner. Hun blir voldtatt av en nær venn av familien. Istedet for å anmelde det til politiet, bestemmer hun seg for å holde den sjokkerende hendelsen hemmelig til enhver pris. Hun ser ikke på seg selv eller bygda på samme måte lenger. Alt er forandret. Til og med henne selv. Sakte, men sikkert trekker hun seg fra alt og alle, samtidig som hun later som ingenting. Hun bor sammen med mannen sin Tore, som ofte er borte på grunn av jobben hvor det innebærer mye reising og sammen har de to barn. Hvor lenge kommer hun til å klare å holde på denne grusomme hemmeligheten? Spesielt når voldtektsmannen, som nevnt er en venn av familien som hun ser omtrent daglig, enten hun liker det eller ikke. Samtidig kommer han med små trusler for å vise hvem som har makten. Iselin bor i en bygd i Hardanger der "alle kjenner alle", og hun er livredd for at noen skal få vite hva som har skjedd.

I 2012 debuterte Agnes Lovise Matre med Stryk meg over håret, og Kledd naken er en helt annen bok på mange måter. Kledd naken er om frykt, skam og mistrivsel i aller høyeste grad. Hvordan skal man leve med frykt og skam, og samtidig prøve å gå overens med seg selv og andre uten at noen merker noe? Hele Iselins nye tilværelse blir satt på prøve. Hva om noen finner ut hva som har skjedd? Hva kommer til å skje da? Mens man leser boka oppleves den både som roman og psykologisk thriller. Det er også vanskelig å ikke føle sympati med Iselin. Selv om man ikke har vært i en lignende situasjon selv, så er det "lett" å forestille seg frykten og frustrasjonen hennes. Man føler den samme villrådigheten som henne. Man vil bare at hun skal ha det bra igjen til tross for omstendighetene.

Vonde bøker må også leses
Kledd naken er helst en bok som bør leses istedet for å lese om fordi selv om mye er sagt her, er det ingenting som er avslørt, og av og til må man lese vonde bøker. Selv om dette er en vond bok å komme seg gjennom, er det verdt det, og man må ha en dose realisme. Dette er et bevis på at livet ikke går på skinner, og at det faktisk skjer forferdelige ting her i verden. Det er bekreftet at det kommer en oppfølger, og av den ønsker jeg meg mer snikende uhygge og at den blir enda mer nervepirrende. Det var de to tingene som manglet litt i Kledd naken. Bortsett fra det er Kledd naken en god og realistisk bok.

Følte det på samme måte som deg. Shantaram var fantastisk på alle måter, mens Fjellets skygge ble bare en blek kopi:/

Enig for historien hadde et godt ugangspunkt i seg selv, men den kunne ha blitt gjennomført så mye bedre:/ Jeg fikk dessverre ingen gysninger av den boka:/

Jeg liker krim med overnaturlige elementer. Historien hadde et godt utganspunkt, men syntes det hele ble for forutsigbart og slutten på det ble på en måte komisk:) Så denne boka var ikke helt det store for meg heller:)

Beklager for sent svar. Oppfølgeren heter Metro 2034. Håper du får mersmak av den første. Jeg har oppfølgeren liggende allerede og den skal leses i år. Usikker på når. Det er et spesielt konsept, men samtidig fascinerende:)

Godt valg:) Er spent på hva du synes etter å ha lest den. Håper på en tilbakemelding da;)

Les den. Man trenger ikke å ha hund for å like denne boka, det er nok med å være glad i dyr:)

Hei, jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men jeg ga den terningkast 4. Det er en spesiell dystopi bok, men god og har et lite snev av uhygge. Så jeg skal få med meg oppfølgeren senere i år. Metro 2033 er vel verdt å lese:) Den er litt komplisert i begynnelsen, men det løsner seg etter hvert:) Håper du gir den en sjanse:)

Jeg ga den en firer og mener fremdeles at boka er god. Har ikke hund selv (katt), men det ene tantebarnet mitt er hund (Jack Rusel - Terrier), så vet hvordan det er å ha et bånd til en hund, og katter er ikke så verst de heller da:) Godt at du likte boka:)

Kjenner den følelsen, men det er dessverre ikke ofte det skjer. Savner å lese bøker som hjemsøker lenge etterpå:) Spent på din terningkast etter å ha lest Hunden:)

Pssssst: Jeg leste Hunden i fjor og det er en godvond bok. Håper du liker den:)

I går kveld ble jeg ferdig med: Metro 2033 Dmitrij Glukhovskij og begynte etterpå med: Linda - som i Lindadrapet av Leif G.W. Persson. Og jeg skal fortsette å lese: Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på: Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, så får vi se hva jeg "rekker".

Ellers blir det en sirupshelg som vanlig:) Ikke mye som skjer med andre ord.

Håper du har kommet godt i gang med flyttestyret, og at du også tar deg tid til lesing innimellom:)

Valgene mellom rett og galt ...

Trøbbel på hjemmebane og på jobb
Fiona Maye er en høyt respektert kvinne som tilhører overklassen i London, men holder fasaden? Ekteskapet er på vei downhill, og på jobb møter hun på en enda større utfordring. Er hun en kvinne som klarer alt, eller er hun bare et menneske hun også? Dette er en bok om folk som ser ut til å ha alt; et godt liv, kjærlighet, rikdom og karriere. Ikke nok med at Fionas ekteskap med Jack (som er universitetsprofessor) går i stampe, men på jobb kommer Fiona over sin vanskeligste sak noen sinne. Hun er høyesterettsdommer og tar for seg familie/ - og barnesaker. Denne gang handler det om en 17 år gammel gutt som har blodkreft. Dilemmaet er at 17 - åringen og foreldrene hans tilhører Jehovas vitner og de er i mot alt som heter blodoverføring og medisinsk behandling. De har ingen tro på slike ting, akkurat som de som er medlemmer av scientologien. De har heller ingen tro på medisiner og annet hjelp for å bli frisk når man er syk, selv om Jehovas vitner og Scientologien er to helt forskjellige ting. Så Fiona står over en vanskelig sak og samtidig må hun prøve å holde på sin mann som er på vei ut av ekteskapet.

Rolig og troverdig fremstilt
Ian McEwan tar for seg alvorlige teamer i en og samme bok på en stillferdig måte. Selv om det er mye drama på en gang, blir det likevel ikke for mye og heller ikke overdramatisk. Problemene er fremstilt på en rolig og troverdig måte. Han tar opp problemet hva som er viktigst av karriere og ekteskap? Eller om det går an å ta vare på begge deler. Det er jo kanskje også uvant for en kvinne som nærmest blir sett på som en "stålkvinne" og har kontroll på alt, men brutalt havner i situasjoner som er nærmest håpløse. Hvor uvant må det ikke være for henne? Man føler på nesten den samme håpløsheten som henne mens man leser. Det er som om man selv blir involvert i det hele. Så troverdig skriver Ian McEwan. Det som skuffer litt med det hele er slutten. Den er noe famlende og ikke så sterkt oppbygd som resten av innholdet.

Selv om dette ikke er en stor bok, har den mye innhold, og viktige emner. Denne boka er et bevis på at alle møter motgang her i livet, også dyktige og suksessrike folk; dette er også et eksempel på at noen møter mer motstand enn andre. Ingens liv går på skinner. Samme hva man har og ikke har i livet. Det spiller ingen rolle. Motgang rammer alle på et eller annet tidspunkt.

Barneloven er som sagt en kort bok og dermed blir det en kort anmeldelse av den grunn. Det er mye som skjer og man vil ikke røpe noe for noen, men denne er en viktig og god bok å få med seg. Den nøkterne fortellermåten alene er en god grunn i seg selv.

Ett skritt av gangen. Slik er det her også:) Man må ta ting i eget tempo.

Når de døde prøver å bestemme over ditt liv ...

Ikke alltid lett å ta egne valg.

Bretts liv blir satt på prøve da moren hennes dør. Brett jobber i familiefirmaet og får ikke den jobbstillingen hun hadde sett for seg. I stedet får hun vite gjennom morens testamentsfullbyrder at moren hennes hadde funnet en liste som Brett skrev som tenåring. Hun hadde funnet det og tatt vare på det. Hennes avdøde mor vil at Brett skal gjennomføre listen over ønsker i livet Brett skrev for flere år siden. Men hvordan skal Brett klare å gjennomføre det siden noen av punktene er håpløse, og ønskene har vel forandret seg med årene? Vil hun følge trofast denne listen?

Man vet hva man får av chick - lit
Når man leser en slik bok, er det lite som overrasker. Chick - lit er vel sjangeren jeg leser minst av. Grunnen til det er enkel: opplagt, mye overdrivelse og mye av det samme skjer. Dette er egentlig mer roman enn chick - lit, men skrivemåten har så mye chick - lit over seg. Tonen har mye overdrivelse og dramatiserer ofte av noe lite. Et lite problem blir gjerne til noe større. Det er slik jeg ser på chick-lit sjangeren, men jeg sier ikke nei til variasjon og ta en utfordring.

Dette er langt fra min mørke komfortsone. Som kjent er jeg ikke spesielt glad i lystige, men også sårbare "finn deg selv" romaner. De blir ofte klisjefylte og det vanlige man får. Det gjelder også denne. Her får vi en romanfigur som håper på å bli verdsatt, men istedet må hun gjennom noe hun egentlig ikke vil, og spørsmålene er: Kommer hun til å fullføre morens ønske? I så fall, kommer hun til å gjøre det fordi moren ønsker det, eller er det for Bretts egen del? Mye skjer underveis, og man klarer ikke å la være å undre hva man selv ville ha gjort og reagert i samme situasjon.

Det betyr ikke at det er nok i en slik roman. Denne type roman er ikke dype eller særlig filosofiske. Heller lettlest og stort sett vektløs. I slike romaner er det veldig opplagt hva som skjer videre. Vi finner det ut lenge før hovedpersonen selv vet hva som foregår og hvordan dette vil slutte. Det som prøver å overraske, blir avslørt for tidlig. Det byr på lite utfordringer for lesere.

Sorg og tap
Det boka skal ha ørlite ros for er sorgen hovedpersonen Brett føler for morens bortgang. Hvordan takler man sorg og bortgang? Det er jo en kjent sak at man takler og håndterer sorg og tap på forskjellige måter. Det varierer veldig fra person til person. Hvordan går man videre i livet etter å ha mistet noen i livet sitt som har betydd så mye? Og mye av vendingen livet har tatt får Brett til å spørre seg om hun har tatt riktige valg i livet.

Ellers er det ikke så mye mer å nevne om En liste for livet, for som nevnt er dette ikke en dyp roman og ikke særlig tankevekkende, men heller en "man vet hva man får" bok. En perfekt bok hvis du vil finne noe å lese til våren/sommeren, eller bare vil ha noe å flykte fra hverdagen med.

Lesingen har gått litt trått denne uka. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men av og til er det perioder da lesingen går tregere enn andre ganger, men likevel leser jeg hver dag selv om det ikke har blitt mange sidene denne uka.

Jeg leser: Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij og Den syvende demonen av Øistein Borge. Jeg tror jeg blir ferdig med Den syvende demonen først og da skal jeg begynne på Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Flere bøker i helga blir det vel ikke fordi jeg må jo lese ferdig bøkene også;)

Håper det vil gå lettere med å komme deg på plass i flyttingen snart og få orden i kaoset;)