Norah siterer Patriot av Aleksej Navalnyj (side 230)
10:01, 16. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.
Jeg leste denne før jeg leste nr. 1, "Kastanjemannen" og likte begge veldig godt. Ekle, actionfylte og fulle av gørr!
Jeg leste bok nr. 2 først, den heter "Telle til en, telle til to" og likte den svært godt. Jeg likte "Kastanjemannen" like godt, og begge får terningkast 6, men om det blir flere bøker bør forfatteren finne et annet plott... Begge bøkene er spennende, fulle av action og gørr, men plottet er jo helt identisk.
Norah siterer Patriot av Aleksej Navalnyj (side 278)
07:46, 15. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Jeg er russisk statsborger, jeg har visse rettigheter, og jeg er ikke innstilt på å leve i frykt. Hvis jeg må slåss, så gjør jeg det, for jeg vet at jeg har rett og at de tar feil. For jeg er på det godes side, og de er på det ondes. Fordi det er mange mennesker som støtter meg.
Jeg vet at dette er helt grunnleggende ideer, kanskje til og med populistiske, men jeg tror på dem, og det er derfor jeg ikke er redd. Jeg vet jeg har rett.
En roman som ikke beit fra seg før helt mot slutten
Anne Berit Grønbech som svar til marvikkis :
13:40, 10. august 2025 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Spuria roman av Johan B. Mjønes av Johan B. Mjønes
Gi den en sjanse! Den gikk i alle fall rett i hjertet på meg og de jeg kjenner som her lest den har også likt den veldig godt.
Vi møter 87 år gamle Kristine bare timer etter at hun har blitt enke. Selv tenker hun at hun er ferdig med å sørge for lenge siden, mannen, Trygve, har vært dement i flere år og de siste to årene har hun knapt fått kontakt med ham.
Derimot er det noe annet hun sørger over. Barnet hun måtte gi fra seg som 16-åring og aldri har fått se igjen eller hørt noe om. Alt hun vet er at det var en velskapt gutt.
Vi får bli med gjennom historien til Kristine fra hun var liten og vokste opp med lillebroren, mor og en far som var periodedranker. Hun blir venn med Tobias som er to år eldre og de de vokser opp sammen, stikk i strid med hva hennes foreldre ønsker - Tobias og faren (moren er ikke der) er nemlig utskudd i bygda og har kjøpt setra som Kristines far ville ha. Den barnlige leken tar slutt da Kristine er 15 år og nye følelser vokser frem hos dem begge og snart skjønner hun at hun er med barn. Et barn som ikke må snakkes om, ingen må få vite og i avisen leser moren en dag en liten annonse:"Usjenert opphold. Svangre mottas hos distriksjordmor Ragna Wang. Asopsjon ordnes. Bill.mrk. Diskresjon. Heimdal pr Trondheim."
Jeg klarte ikke å legge denne fra meg, den er noe av det vakreste, såreste og beste jeg har lest noen gang. Den gikk rett i hjertet på meg og der vil den holde seg lenge. Anbefales til alle!
Her ligger det enormt mye arbeide bak med alle norske litterære verk det er hentet inspirasjon fra. Jeg synes denne var en del tyngre enn bok 1 og 4 i serien, men spennende og godt skrevet!
Anne Berit Grønbech som svar til Ellen E. Martol :
22:07, 5. august 2025 Diskusjon: Anne Berit Grønbech om Når stormen aldri løyer av Lars Helle av Lars Helle
Om jeg husker riktig så ble Kurt Stille i Lars Helle sine bøker oppkalt etter den danske skøyteløperen. :o)
Norah siterer Mormor danset i regnet av Trude Teige (side 257)
12:46, 5. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Livet er tilfeldigheter. Og hvem man blir, har også med hva man selv har opplevd å gjøre. Vi blir til underveis.
Norah siterer Mormor danset i regnet av Trude Teige (side 220)
11:38, 5. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Det er det som er livets store mysterium, at vi ikke vet hvor vi kommer fra eller hvor vi drar når det er slutt.
Norah siterer Skyldig - til det motsatte er bevist av Roger Pihl (side 66)
20:07, 3. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Jeg ryker inn, men får en mild dom. Den er ment som en advarsel, jeg må skjerpe meg i framtida. Klart jeg må, men innafor blir jeg jo kjent med andre kriminelle, og i fengsel er de to viktigste oppgavene å utvikle nettverket og å spise god mat. Det er fine dager, og straks jeg løslates, er jeg tilbake der jeg slapp.
Sist sett
