Bokelskere.no

Det betyr at sidene skal være nummererte, og at teksten skal være skrevet i skriftstørrelse 12 med 1,5 linjeavstand mellom det du skriver...hvis du forstår hva jeg mener? Åpn et word-dokument så finner du fort ut hvordan det skal se ut :)

Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)

Nok en gang helg igjen, men det fine md denne måneden er at det er oktober. Favorittmåneden og den fineste årstiden har kommet. Så håper det blir lang høst:)

Denne uka har jeg lest ferdig Odinsbarn av Siri Pettersen. En meget god debutantbok innen fantasysjangeren blandet med norrøn tid. Anbefaler det gjerne både for ungdom og voksne. Så jeg er spent på resten av trilogien.

Og i natt leste jeg ferdig Velocity av Dean Koontz. Det var en grei og spennende thriller, men ikke helt det store.

I helga skal jeg konsentrere meg om Vinter i Maine av Gerard Donoan som jeg begynte på noen dager siden og som er meget spennende og spesiell thriller/roman. Og jeg skal ta igjen Min Kamp 2 av K.O Knausgård. Den ble litt satt på sidelinjen denne uka. Ikke fordi den er dårlig (tvert i mot. Jeg liker Min kamp - bøkene utrolig godt så langt), men måtte bli ferdig med noen andre bøker jeg hadde begynt på først slik at det ikke ble så mange på en gang. Prøver å gi alle bøkene jeg kaster meg over like mye oppmerksomhet;)

Den boka "Dagbok 42-44" har jeg også i hylla. Kjøpte den på mammutsalg for noen år siden og er spent på hva du syns om den når du er ferdig. Har ikke lest den selv ennå.

Ellers har jeg vært hos nevrolog og gastroskopi. Var hos nevrolog fredag forrige uka og gastroskopitime hadde jeg onsdag denne uka. Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet på forhånd, men heller ikke så behagelig. Men, det gikk da greit. Er bare glad jeg slipper å ha gastroskopitime hvert år:)

Neste uke har jeg spesialistfri uke (to spesialisttimer på ett år er ikke så mye det heller), men mer enn nok for meg:)

God helg!:)

En original fantasybok om modighet og finne seg selv.

Hirka er en jente som blir skånet for omverdenen av faren sin fordi hun ikke er som alle andre. Hun mangler hale (ja, du leste riktig) og hun har blitt fortalt at halen hennes ble tatt av ulvene da hun var liten. Hirka har så og si holdt omverdenen på avstand og betraktet andre folk med stor skepsis. Hun har alltid blitt beskyttet av faren sin. Siden Hirka er haleløs blir hun både fryktet og foraktet av andre, gjerne kalt Odinsbarn. Hun hører ikke til denne verdenen, mener de andre. Men selv om Hirka er bare femten vintre gammel og ikke stoler på andre enn sin far, er hun veldig modig og har en kropp og hjerne fullt av mot. Det beviser hun etter en hendelse hvor hun må klare seg selv og et stort eventyr starter hvor elementene er: spenning, eventyr, møte med omverdenen på ordentlig, finne seg selv og kjærlighet.

Siri Pettersen var så gavmild å gi meg denne boka som leseeksemplar mot en ærlig anmeldelse. Det er raust av forfattere å gi bort bøker og det setter jeg stor pris på! Og Odinsbarn virket interessant for min del. Spesielt med tanke på at boka er inspirert av en epoke jeg alltid har hatt interesse for (norrøn tid) og det er alltid forfriskende å lese noe nytt. Ikke har Siri Pettersen bare skrevet boka, men hun har også designet omsalget selv og også bidratt til å lage omslaget til boka Hulder av Tonje Tornes. Et multitalent med andre ord!

Både plottet og karakterene i Odinsbarn er sterkt oppbygd, forfriskende, og forer leseren med det ene levende bildet etter det andre. Det er nesten som å se en film. Så Siri Pettersen er uten tvil en dyktig debutant. Og at dette er første boka i en trilogi gjør hele prosjektet meget spennende. Hva mer vil hun by på? Hva vil skje videre? Hvordan vil alt ende? Det er spennende å lese fantasy blandet med norrøn tid. Det er både originalt og forfriskende. Det er mye av det samme innen fantasy der ute, og føler at denne skiller seg litt ut og det er bare positivt!

Selv om jeg slet litt med begynnelsen om hvem som var hvem på grunn av navnene og forskjellige stedsnavner å sette seg inn i, gikk det etter hvert lettere og boka gikk unna så fort jeg satte meg inn i den. Jeg hadde egentlig planlagt å ha en anmeldelse til denne klar den 9. september da boka ble publisert (hvis jeg husker rett), men det ble bare ikke sånn. Jeg og planlegging går aldri helt overens. Sånn har det alltid vært. Så grunnen til at det tok litt tid å lese ferdig boka var det ikke på grunn av at den var kjedelig (tvert i mot), men noen bøker trenger mer tid enn andre. Av og til er en bok så spennende og god at man vil ta seg tid til den og bare nyte den, og Odinsbarn er en slik bok. Jeg gleder meg til fortsettelsen til Ravneringene - trilogien!

Dere får bare pøse på med innlegg om bøker og diverse her inne for å holde diskusjoner gående slik at jeg har noe å lese på mens jeg trør her hjemme om dagene. Det er en trøst det også:)

Hei og takk for en fin og varm tilbakemelding:) det varmer og det er ikke meningen at jeg skal bli så personlig i innlegene mine, men av og til blir jeg bare frustrert. Har vært syk siden 17 desember nå og er mektig lei av å være syk og ventelister til diverse spesialister har vært lange. Har vært sykmeldt januar og februar. Jobbet frem til juli og ble sykmeldt 10% igjen og har vært det siden. Lengter etter å komme meg tilbake til jobb og den grå hverdag. Er så lei av å trø hjemme. Så håper at jeg får en diagnose snart og rett medisin. Har ikke noe i mot å lese bøker dagen lang, men trenger å fylle dagene med noe mer og enn det. Gjerne med jobb og vanlige rutiner. Er bare lei av folk som sier at ting tar tid, at jeg blir bedre med tiden og at jeg bare må være tålmodig. Det syns jeg at jeg har vært, men føler at den begynner snart å a slutt. Vil jo gjerne fungere som alle andre g være til nytte igjen. Savner den følelsen:)

Jeg fullførte den, men syns ikke den var så interessant jeg heller. Den var heller ikke noe særlig morsom. Tror ikke humorbøker er helt min greie?

Skal aldri dømme en bok på forhånd noensinne igjen ...

Gubbelitteratur? Bøker skrevet av en selvdigger? En mann som vil ha mye oppmerksomhet? Er dette litteratur for meg? Helt ærlig vegret jeg meg lenge før jeg tok motet til meg og bestemte meg likevel for å lese Min Kamp 1, til tross for at jeg aldri skulle lese denne boka for jeg trodde ikke det var noe for meg. For hva slags litteratur er det egentlig? Jeg var meget skeptisk til denne bokserien fordi for det første ble jeg foret opp av alt maset Min Kamp - bøkene fikk, både på TV, i aviser, de tok nesten "all plass" i alle bokhandler og var nevnt på nesten hver bidige bokside på nettet. Aldri om jeg skulle følge strømmen og hive meg på den bølgen. Men så er det denne nysgjerrigheten, da, som jeg ikke alltid klarer å styre. Hva er det som er så spesielt med disse bøkene? Hvorfor snakker "alle" om dem? Og til slutt, først nå, etter at hysteriet har lagt seg og fire år etter at den første boka i Min Kamp-serien ble publisert, bestemmer jeg meg endelig for å lese den første boka bare for å se om det er noe for meg eller ikke. Og når boka er så avsluttet, sitter jeg med dyp anger over at jeg ikke har lest den mye tidligere, men bedre sent enn aldri ...

Først trodde denne leseren at dette var såkalt "gubbelitteratur", som jeg velger å kalle det. Bare for menn som befinner seg i en slags midtlivskrise eller leser bare bøker fra en bestemt sjanger. Det er det i hvert fall ikke. Og hvem skriver seks bøker som bruker seg selv som hovedperson og de rundt seg fra virkeligheten i hele seks bøker? Er det en mann som digger seg selv og tror at hans liv er mer fengende enn andres? Tvert i mot. Karl Ove Knausgård er heller det motsatte. Han har mye usikkerhet i seg, er veldig følsom og sympatisk. I alle fall er det slik han fremstiller seg selv i boka.

Her beskriver han en sorgprosess etter farens død. En far som Karl Ove og broren hans hadde et anstrengt/usikkert forhold til. Faren hans var en hard/streng mann som til slutt døde av for mye alkohol. Hele boka går utpå Karl Oves refleksjoner over livet hans hittil, relasjonen til faren, hvordan han og broren Yngve prøver å vaske og rengjøre huset som faren deres og farmoren deres bodde i da han døde, og arrangere en verdig begravelse til tross for at de er på en måte lettet over at han er død.

Min kamp 1 er en herlig, dyster, oppsiktsvekkende, intens, ærlig, observerende roman/selvbiografi om død, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Karl Ove Knausgård forteller fra sin ungdom og frem til voksen alder om forskjellige situasjoner i livet, hans oppfatninger, usikkerhet, å finne sin plass i livet og finne ut hvem han er. Fortellerstemmen hans er stor og det føles som om han snakker direkte til leseren istedet for å skrive. Dette er en mann som skriver rett fra levra! Ingen tvil om at også neste boka i serien også skal leses!

Haha, kronisk ferie:) Herlig uttrykk:) Det er vel det vi begge har:)
Tror neppe jeg har lov til å lese bok under undersøkelsen, men det hadde tatt seg ut:) Er bare spentpå om jeg kommer meg gjennom den i det hele tatt. Tanken på at en slange med kamera skal ned i magen på meg frister ikke det hele tatt, men samtidig er jeg lei av å plages, så det er vel nå eller aldri. Så jeg får bare manne meg opp og stille opp:)

Min Kamp bøkene ble jeg også veldig lei av. Var lei av å høre om bøkene hele tiden overalt og "alle" snakket om dem. Men jeg er nysgjerrig av natur. Og når stormen har lagt seg må jeg bare sjekke ut disse bøkene likevel. Og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Knausgård har en herlig skrivestil. Rått og levende. Så håper du kommer over trass alderen og prøver deg på disse bøkene likevel, som jeg:)

Jeg også liker torden og lyn og masse regn. Det er herlig. Da er alt så levende. Spesielt med heftige stormkast. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker sånt vær bedre enn annet vær, men har alltid gjort det. Det er noe levende og forfriskende med det.

Takk for det:)
Ja, er mektig lei av sykemelding nå. Jeg vil heller være i jobb som alle andre. Er så lei av folk som si at jeg må ta vare på helsa osv, osv, osv, når jeg heller vil fungere som alle andre. Ha strukturerte dager igjen og gjøre ting som betyr noe. Men jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet ... igjen.

Hadde vel tatt seg ut å lese en bok med en slange med kamera ned i magen, mens andre ser på skjermen for å se på skjermen for å se hva som feiler meg mens jeg leser i bok:) Ville nok ha vært en original pasient da, tenker jeg...

Jaja, og det å ha en bok klar på venteværelset har jeg alltid. Har vært i så mange venteværelser i løpet av dette år nå, så jeg drar aldri dit uten en bok med meg:) Har med meg en bok hjemmefra uansett hvor jeg drar:) Syns det er viktigere enn mobilen:)

Kos deg med bøkene dine du også og ha en fin helg:)

Bare se bort i fra det. Boka er nydelig uansett:)