Er venner alltid til å stole på?
Camilla Larsen er en helt vanlig tenåringsjente, helt til hun begynner på ungdomskolen og hun er på tur sammen med de andre elevene. Medelevene hennes finner henne i en alvorlig syk tilstand på skogsturen og Camilla blir fraktet til sykehuset. På sykehuset merker Camilla merkelige sider av seg selv som hun må for all det skjule for de andre. For det er noe med varmt vann og varme generelt som gjør til at kroppen hennes forandrer seg radikalt. Hvordan kan hun skjule dette i den normale hverdag når hun skrives ut igjen?
Vera Micaelsen kjenner jeg til som tidligere barne-tv programleder. Vet ikke om hun er det nå lenger (ser ikke på barne-tv), og nå har hun gitt ut ungdomsromanen: Hyperpubertet. Denne kom helt uventet i posten tidligere i høst (jeg liker overraskelser, ikke angående selve livet, men gjerne i bokform). Ingenting er som en uventet bok i postkassa. Ja takk, til bøker i postkassa i stedet for alle disse reklameflyerne som går rett i containeren med en gang.
Med stor usikkerhet og meget skeptisk leste jeg denne boka. For bokomslaget og ikke minst, tittelen fikk meg til å tenke: Er dette en bok for meg? Shit au. Jeg leser jo all mulige bøker fra forskjellige sjangre og for forskjellige målgrupper, så hvorfor ikke? En bok er en bok og jeg leser alt det jeg kommer over. Det er bare sånn jeg er. Det tok litt tid før jeg leste denne på grunn av at jeg måtte lese noen andre bøker først. Prøver å prioritere bøkene så godt jeg kan. Både av de jeg får av forlag/forfattere og de jeg kjøper selv. Vil jo gjerne lese alle bøkene jeg får og har. Vil ikke gå glipp av noe, så bedre sent enn aldri ...
Boka handler om riktige og feil valg. Camilla blir "vennegjengens" plutselige kule jente. Med hennes flaue, offentlige og ikke minst, ufrivillige opptrinn lager "venninnene" hennes korte videoer med Camilla som hovedperson. De legger ut videoene på bloggen deres på nettet. Camilla blir skolens store snakkis og veldig raskt populær på grunn av videoene med hennes flauser som blir lagt ut og spredt på nettet. "Hennes" videoer får mange visninger på veldig kort tid og Camilla føler at det er feil. Venninnene filmer henne i smug i mange pinlige situasjoner uten Camillas samtykke og syns at alt går ut over styr. Hun vet ikke helt hvordan hun skal håndtere alt dette. Og det virker som om alle plutselig vil ha en bit av henne. Faren til en av "venninnene" hennes bestemmer seg for å bli Camillas "manager" og moren hennes blir overlykkelig av å høre hvor berømt datteren hennes er på grunn av disse videoene. Men det er bare et problem. Camilla vil ikke være kjendis, og hun er lei av å føle seg mobbet av sine såkalte venninner og alle andre. Samtidig har hun kroppen sin som oppfører seg rart når hun minst venter det å "kontrollere". Hva i all verden skal hun gjøre for å få et normalt liv igjen?
Vera Micaelsen skriver veldig overdrevent (noe som er poenget med boka) og skaper det ene hysteriet etter det andre for hovedpersonen, Camilla. Selv om boka ikke ble så hysterisk morosm for denne leseren tar Vera Micaelsen opp et viktig tema. Nettopp: nettmobbing. Det er noe som dessverre foregår altfor mye av i dag. Det er jo som kjent mye lettere å mobbe noen, henge ut noen på nettet enn å gjøre det i det virkelige liv. Begge metoder skjer den dag i dag og det er selvfølgelig meget trist og ikke minst dumt. For hva skal offeret gjøre når det blir for mye? Det er et aktuelt tema som Vera Micaelsen gjør smart i å ta opp med denne boka.
Men dessverre har ikke Vera Micaelsen og jeg samme type humor. Joda, enkelte scener og situasjoner er nok komiske, men syns likevel ikke at det er festlig. Ikke festlig nok til å le, i alle fall. For meg ble det for mye styr og masete. Det blir for mye av mye og da kveler det historien, i alle fall for denne leseren. Camilla er en person som er lett å like og jeg ville finne ut hvordan det ville gå med henne, selv om historien er forutsigbar. Jeg ville se om jeg fikk rett. Jeg ville bare hennes beste. Men bortsett fra det så er ikke Hyperpubertet min type bok, men kanskje vil boka treffe for den rette målgruppen og gi dem et par latterhikst. Man vet jo aldri. Vi mennesker er jo så rare på hver vår egen måte:)
Ännu hade barnet icke hört omtalas en enda mänsklig rättighet. Allt var på nåd; han levde på nåd, åt på nåd, fick gå i skolan på nåd.
[...] skoltiden, den första, betraktades som en lärotid för helvetet och icke för livet,
Den första klassläraren, han hade, såg ut som människoätaren i sagan Tummeliten.
Av de bøkene du nevner har jeg bare lest Nesbø så må begrense uttalelsen min til den, men jeg synes ikke det var noe særlig mye sex i den og i hvertfall ikke på en pornografisk måte. Og jeg spør også som andre nedenfor har gjort... hvilke ord er det ingen bruker i dagligtale? Jeg ser på sex som en ganske så naturlig del av livet og da synes jeg det også hører med i litteraturen. Noen steder mer enn andre. Men å flette inn sexscener bare for å fylle ut boken kan bli dumt, det er jeg enig i. Men ofte kan beskrivelsen av sexscener også være med på å forsterke inntrykket av den personen det gjelder og da må det jo beskrives riktig.
Lurer egentlig ennå på dette. Jeg legger inn bilder på bøker jeg har og når det ikke finnes fra før...
Minnene er blitt mer virkelig enn virkeligheten.
Gi slaven et glimt av frihet, og han styrter keiserriker og kongedømmer
Det var slik mennesker tenker. Det var slik de var. De fryktet og hatet alt som var annerledes
La menneskenes tid glemmes. La fremtiden lese om dem på platene, og lære dem å kjenne som de virkelig var
Hehe jaa.. Kjenner til den :) prøver å venne meg til å være student igjen :p ikke lett.. Har lyst til å kjøpe alt xD
Men mitt lokale bibliotek er overraskende gode på ungdomsbøker :)
Exiled kjøpte jeg på kindle appen min til nesten ingen penger :)
Åhh... du burde absolutt sjekke Exiled av M.R Merrick.. Wow.. sier jeg bare..spennende allerede fra side 1.. Kan virkelig anbefales.. Nettop lest den sjølv..
Stemmer det :)
Ja.. Ser ut til vi har ganske lik smak.. Så bare å skrive :) Elsker å gi tips :P
Miss Peregrine var det stor hype omkring for 1 år siden i USA.. Men jeg leste den først nå.. Og var litt skeptisk.. Men ble skikkelig overraska.. Det er sånn gamle bilder i boka, som passer inn i historien.. En litt anderledes twist, som jeg likte veldig godt..
Amy Plum har serien Revenants. Om "zombier", men de er ikke zombier som vi kjenner de.. Det er kjekke gutter som redder folk.. på en måte :) hehe
Første boka heter Die for me, i hvertfall.
Fin liste over leste bøker :)
Har du lest Divergent av Veronica Roth?
Kan også anbefale Miss Peregrine og øyas hemmelighet ac Ransome Riggs.
Evt. sjekk ut bloggen min eller send en privat beskjed.. Finns jo så mye.. Så lettere å anbefale om jeg får litt mere presist hva du liker :)
Selv på topp av leselista mi nå ligger
Odinsbarn
The Twistrose Key
Bian Shen
Ufo Ufo
av Norske forfattere
Ellers liker jeg forfattere som Amy Plum, Amanda Hocking.. Jaa.. Lista er uendelig :P
Om du vil ha litt mere voksen fantasy = vampyrer kan jeg anbefale Den sorte dolks brorskap av J.R Ward :) Alle jeg har anbefalt den til har elsket den :)
Jeg har slått meg sammen med Tirsdagsdamene denne helgen, på en reise til Lourdes. Koser meg hver en meter de går og jeg får sitte i sofaen under pleddet mitt ;) Monika Peetz skriver utrolig godt, blir ikke siste boken jeg leser av henne for å si det sånn :)
Så fint:)
Leste den for noen år siden og likte den godt selv om den var dog forutsigbar. Men er enig med deg at det var personene deres og tankene deres som var meget interessant selv om handlingen i seg selv var forutsigbar. Til tross for det var det andre elementer som gjorde boka meget spennende.
Går det an å skrive en bok uten å møte hverandre?
Etter mye om og men, tar Elias motet til seg og sender en mail til en jente han ikke kjenner. Han har sett henne på 37 - bussen som han tar daglig. Og han føler et slags savn og blir bekymret når han ikke ser henne på bussen mer. De gangene han har sett henne på bussen, hadde hun alltid med seg en blå mappe, og han har lagt merke til og husker på mailadressen hennes på mappen. Og når hun stadig glimrer med sitt fravær på bussen, velger han å sende henne en mail i håp på et svar. Han får mail fra henne og får vite hva hun heter. Hun forteller også om den blå mappen hennes som hun har skrevet en del personlige ting i, har blitt stjålet fra henne. Kommer Elias til å hjelpe henne med å finne den?
Boka Det blir pinlig uansett ble tilfeldig "snekret" sammen av to forfattere i ikke ulik den situasjonen hovedpersonenen Elias og jenta er i. Forfatterne Tyra Teodora Tronstad & Bjørn Sortland laget denne romanen uten å kjenne hverandre, uten å snakke sammen og uten en eneste plan. Til sammen brukte de tretten dager på å fullføre innholdet i boka. En artig tanke.
Historien og konseptet Elias og denne jenta ble utført på er både interessant og kreativt. Vi blir kjent på dem på en helt annen måte enn i andre bøker. Vi blir kjent med dem gjennom både lange og korte mailer. Vi danner oss et inntrykk av dem gjennom det de skriver til hverandre. Og mailene deres er både ærlige, vittige, mystiske og kanskje litt småfilosofiske? Elias skriver på sidemål, og jenta på bokmål. Så for lesere som kanskje sliter litt med angst angående å lese sidemål, vil denne boka kanskje være grei å lese. Kanskje en grei måte å bli "kurert" på? Jeg hadde sidemålangst til jeg kom over boka Skråninga av Carl Frode Tiller for noen år siden. Sverget på at jeg aldri skulle lese sidemål frivillig før jeg leste den boka, men som sagt, man vet jo aldri.
Det blir pinlig uansett er en smal bok på bare 112 sider så dermed blir dette en veldig kort og grei anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe for mye. Plottet i boka er forfriskende, men likevel var det noe som jeg savnet, men jeg vet bare ikke hva. Boka ble bare ikke så intens som jeg hadde håpet på, men alt i alt et artig konsept og lettlest.
Ingen årsak:) Og i år har jeg vært flinkere til å lese dokumentariske bøker. Syns det er litt spennende:)