Bokelskere.no

Før i tiden kunne hun aldri ha forestilt seg at hun noensinne skulle bry seg om vekten sin. Og her var hun! Jo mindre hjemme hun følte seg i sin egen kropp, desto sterkere følte hun seg forpliktet til å ta seg av den. Den var hennes ansvar, og hun stelte den med en bekymret hengivenhet, som en gammel venn som var svekket og uheldig stilt, og som trengte henne.

Folk sier: Alderdommen finnes ikke, det er ingenting å bry seg om; eller til og med: Den er så vakker, så rørende. Men når de støter på den, dekker de den bluferdig til med løgnaktige ord.

Ingen er farligere enn gamle krigere. For bare de aller beste blir gamle.

Jeg reiste til Vietnam med en hemmelig fantasi om at jeg skulle dø der, så jeg slapp å hanskes med tilværelsens slit og gjenvordigheter. Men å dø er mye vanskeligere enn å fortsette å leve.

Carmen Morales bodde fire år i Mexico by. De to første var ensomheten og nøden så stor at hun fikk sans for lesning, noe hun aldri hadde trodd var mulig.

Credimi, Kajan, odiare insieme unisce di più che amare insieme.

Una piccola valigia in mano, un cuore piccolo nel petto, un piccolo sasso al posto dello stomaco e gli occhi grandi come il mondo che aveva davanti.

Kajan aveva mani di vento e i tasti divennero vele; navigava nel mare della sua giovane vita.

La guerra nasce prima nella mente di pochi, poi in quella di molti, poi dalle menti passa alle mani e alle gambe e da lì si sposta negli occhi. E poi, anche quando finisce, negli occhi rimane.

Jeg har aldri riktig vært i vinden. Da jeg var barn, var ikke barn viktige. Da jeg studerte og arbeidet, var det en klar fordel å være mann. Og nå, når jeg er virkelig gammel, skal man visst være ung i denne verden.

Mor mener briller er noe en skal se med, ikke på, så designerbriller forstår hun ikke hensikten med. Hun stoler mer på Clas Ohlson, som har råd for det meste, og hvor det ikke koster en hel frikirkekollekt for et par briller.

Ved en anledning var jeg ute på Sommarøya, et samfunn i havglefsen vest av Tromsø, og kom i prat med en eldre mann med «kasjetthua» som lurte på hva jeg var for en kar. For ikke å miste all troverdighet med at jeg kom fra Toten, fortalte jeg om familien i Balsfjorden. Han svarte med ærefrykt: «Balsfjordingan, har dæm mat og tørre klea, ja så døyr dæm næsten aldri!»

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse.