Jeg skjønner absolutt hva du mener med «stretch» og jeg er HELT ENIG. Det er nok derfor jeg anser dette som en litt «guilty pleasure» - fordi jeg er klar over svakhetene i bøkene, men liker dem likevel (i andre tilfeller vil «svakheter» - som manglende logikk i plottet, eller språkbruk som taler meg i mot - typ adjektiv og adverb i overflod - være det som gjør at jeg misliker en bok)
Destiny, not guilt, was enough
For Actaeon. It is no crime
To lose your way in a dark wood.
(from Actaeon)
Some are transformed just once
And live their whole life after in that shape,
Others have a facility
For changing themseives as they please.
(from Erysichthon)
Thinner ble utgitt for akkurat førti år siden, og Stephen King gjemte seg bak navnet Richard Bachman. Tror også det var boka da Stephen King til slutt ble avslørt.
På den tiden kunne forfattere som regel bare gi ut bøker en gang i året. Sånn var det i hvert fall i USA. I mange år i det siste, har King gitt ut både to og tre bøker i året, og gjemte seg derfor bak navnet Richard Bachman for å kunne utgi oftere på den tiden. Han ga ut til sammen fem bøker med det navnet.
Et uhell som Billy må betale dyrt for
I Thinner møter man den sleske advokaten William, også kalt Billy Halleck og under en litt spesiell kjøretur med kona, skjer det et uhell. Han kjører på en kvinne som krysser veien, og det får et tragisk utfall. Billy må etter hvert møte opp i retten, men blir sett på som uskyldig angående kvinnens død. På vei ut av tinghuset, møter han på en gammel mann som streifer borrti ham og sier "thinner".
Etter denne hendelsen merker Billy rare ting. Han går vekt. Ikke bare litt etter litt, men han går drastisk ned i vekt på kort tid, og han trenger ikke en gang å være på diett. Hans kone og datter er bekymret for ham, og tror at han er alvorlig syk. Han selv lurer på om han til slutt forsvinner. Etter forskjellige legebesøk, blir han ikke klokere på hva som er i ferd med å skje. Han klarer ikke å slutte og tenke på den gamle mannen utenfor tinghuset. Han er skråsikker på at han har kastet en slags forbannelse over ham. Derfor blir Billy besatt av å finne ut hvem denne mannen er og finne ham. Hans kone tror at Billy er i ferd med å bli gal.
En lang reise etter den skyldige
Billy legger ut på en lang reise for å finne denne Lemke, som han har fått vite at den gamle mannen heter, og som tilhører de reisende, og har han flaks, kan han nå dem igjen. Etter hvert finner han ut at Lemcke, er faren til jenta som døde da hun ble påkjørt. Klarer Billy å snakke ham til fornuft og heve forbannelsen, hvis det er noe?
Thinner er en svært kort bok til King å være, og ganske underholdende også. Desperasjonen til Billy er nesten til å ta og føle på. Man blir også kjent med forskjellige karakterer han møter på under reisen, så her er det få dødpunkt. Likte også å lese om den lille familien til Billy som kanskje er litt sære.
Det morsomme med boka, er at den kanskje ikke er så typisk King. Det er ikke en av de mørkeste bøkene og det er heller ikke en av bøkene med mest horrorelementer, men likevel var den svært underholdende på en mørk og dyster måte. Er det en ting King er god på så er det karakterbeskrivelser, og det beviser han nok en gang med denne. Det eneste som ikke dro helt hjem med denne boka, er at midtpartiet kunne være noe langsom og noen ganger utfordrende å komme seg gjennom. For deler av Billys reise kunne være noe repeterende. Bangor, Maine blir ofte nevnt, da det er Kings hjemsted.
Som med mange andre bøker ble denne også filmatisert. Thinner ble filmatisert i 1996, og jeg tror jeg så den en gang da jeg var i ungdomskolealder, men det er så lenge siden at jeg husker bare bruddstykker av filmen. Dermed kan jeg ikke sammenligne boka og filmen i skrivende stund. Men fikk lyst til å se den igjen, og skal se den hvis den er lett tilgjengelig.
Thinner er en av bøkene av King som kanskje ikke blir så ofte nevnt, men som er helt klart verdt å lese. Her blir man kjent med mange levende, sære og smågale karakterer, man får en del svart humor og kreativitet i fleng. Boka inneholder også en av de bedre og snertne avslutningene av King. Det er en avslutning som er både morsom og sprø på samme tid.
Angrer meg bare på at jeg ikke leste denne boka i 2013 da jeg gikk ned 30 kilo på under et år på grunn av sykdom. Boka hadde vel virket enda sprøere da.
Fra min blogg: I Bokhylla
Nothing Gold Can Stay
Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press
Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.
Tøft å lese noen har for en god stund tilbake. Og det er jo det fine med å gjenlese og gjenoppdage god kvalitet av bok/bøker. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Leksjoner i kjemi er fin, men fint med tips. Gøy med mafiaroman. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Gøy med krim. Har hørt mye godt om Engman. Ja diskusjoner er veldig bra. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Tegnserier er fint, og spennende med 70 talls bok. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Fint å høre. Kan si enig i mye du skriver til årsaken til å gjenlese en bok. Håper du liker boken du leser og ønsker deg en god helg :)
Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.
De tre foregående bøkene Tatovøren i Auschwitz, Tre søstre og Cilkas reise har bydd på fantastisk leseglede, og forventningene var derfor store til Søstre i soloppgang. Jeg ble skuffet, i den grad man kan bli skuffet når det baserer seg på en sann historie. Jeg fikk rett og slett aldri grep på historien.
Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?
"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."
Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.