Nei, dette er ikke en haibok som Jaws, selv om det kan virke sånn på coveret ...
En mystisk forsvinning
Haiene er bok nummer seks i Bogart Bull serien, og en norsk jente forsvinner under en feiring i en villa. Hendelsen skjer på Mallorca i 2011. Det er onkelen hennes som får skylden for bortføringen og eventuelt drap. De finner aldri jenta. Omtrent ti år senere blir en jente funnet død. Er det den samme jenta som forsvant i 2011? Hvor har hun i så fall vært i mellomtiden? Bogart Bull, som er kripos etterforser, blir satt på saken og sendt til varmere strøk for å snakke med eventuelle vitner og pårørende.
Denne krimboka er en kort bok på bare 237 sider, og ville vært lett å komme seg gjennom med tanke på størrelsen, men opplevde det motsatte. Til tross for at det er en tynn flis, strevde jeg med å komme meg gjennom denne, da handlingen opplevdes som veldig seigt. Er ikke helt fan av handliger som foregår i et varmere strøk. Syns at det dreper litt atmosfære, og både språket og saken blir vel formel og saklig. Det ble noe tørt å lese.
Anonym etterforsker
Syns også at hovedkarakter Bogart Bull blir noe anonym og har lett for å havne litt i bakgrunnen. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men nok til å få et bilde av en karakter, og det har jeg på en måte ikke fått av ham. Klarer ikke helt å se ham for meg, eller funnet ut hva slags type han er, bortsett fra at han er rolig i forhold til mange andre etterforskere jeg har lest om. Mener også at saken ikke var spesielt fascinerende eller fengslende å lese om. Man blir noe likegyldig, selv om det er fælt når små barn forsvinner.
Godt mulig det blir min siste bok av Borge. Dette er den tredje boka jeg har lest av ham, og lesingen i disse bøkene blir noe halvhjertet da jeg aldri blir helt engasjert. Vet jeg har Bastarden liggende ulest, så kanskje den blir den aller siste boka jeg leser av ham, hvis jeg en dag jeg får ånden over meg. Fortellerstemmen blir før tørr og saklig, og når jeg leser krim foretrekker jeg noe mer hardbarket. Dette ble for kjedelig og langtekkelig.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Jess! Ei perle til av Ravatn. Et ektepar må finne et nytt hus fordi huset deres må rives til fordel for ny kollektivtransport. Deres uforskammede, voksne datter skal overta et annet hus som de for tiden leier ut. Men så skjer det noe med leietakeren og spenningen er satt. Spenningen varer gjennom hele boka, i kjent Ravatn-stil.
Langdryg affære, så filmen like etter som ga et helt annet inntrykk
Gøy med god krim, håper du får en god mandag :)
Gøy med bok som er verdt å bruke tiden på. Ha en god mandag :)
Interresant oppdagelse med oversettelse. Håper fortsatt boken er god og ha en god mandag :)
Kjekt med serie. Oi 17 bøker er ganske mange. Håper du får en god lesning og ha en god mandag :)
Denne helgen har jeg lest Det brennende bladet, av Katrine Engberg. Nok en god krim fra henne, den 6. i rekken jeg leser. Terningkast 5. I solen i morgen vet jeg ikke riktig hva jeg skal starte på ennå. Ønsker alle en fortsatt fin pinse!
Death is the opposite of possibility.
'Of course you're going to be worried about the exams. But you could be anything you want to be, Nora. Think of all that possibility. It's exciting.'
'Yes. I suppose it is.'
'A whole life in front of you.'
'A whole life.'
Til LESESIRKELEN: Neste bok i lesesirkelen blir "Fuglane" av Tarjei Vesaas
som hadde 6 stemmer i valgtråden ved fristens utløp.
Resten av stemmene fordelte seg slik:
"Allis sønn" av Magnhild Haalke (4 stemmer)
"Constance Ring" av Amalie Skram (4 stemmer)
"Uår" av Knut Faldbakken (4 stemmer)
"Hendelser ved vann" av Kerstin Ekman (3 stemmer)
Da bruker vi en uke på å skaffe boken og jeg lager en diskusjonstråd etter hvert.
Spennende det du skriver om her. Takk for tips. Håper du får en fin søndag og mandag :)
Hørtes ut som en travel tid. Håper du finner noe bedre å lese snart. Ha en god søndag og mandag :)
Jeg likte den første delen av boken godt, men synes det tapte seg litt nårt vi kom til 1980. Boken er lang og holdt ikke på interessen hele veien.
Ser ut som fridager er beste tida for å komme lenger i bokverdenen. Har nå lest ut boka Demokratiets Langsomme Død av Janne Haaland Matlary. Hun mener at styreformen demokrati er under stadig økende press innad i Norge, og ikke minst utenfra. Polarisering, moralisering, overnasjonalisering, respektløshet, arroganse og intoleranse er hovedemnene.
Hun konkluderer på følgende vis: Demokratiets ytre motstandere kan bekjempes. Om demokratiet eroderer innenfra, finnes det ikke forsvarsevne. Og til slutt heller ikke noe å forsvare.
Boka er vel verdt å lese, om ikke annet for en innholdsrik diskusjon om de ulike emnene hver for seg eller sammenlagt. Anbefales!
På de to siste dagene har jeg også lest boka med den vakre tittelen Rikt Er Folket Som Har Skogen av Amalie Kasin Lerstang. Har tidligere i vår hatt gleden av å prate med Amalie her i Odda. Da var emnet natur. I romanen forteller hun om hovedpersonen som er sterkt i mot at en firefelts vei skal legges gjennom den urørte skogen. Om hennes kamp mot det store flertallet i lokalsamfunnet som kjøper argumentene om mange nye arbeidsplasser og økt økonomi hjelper, må du selv lese. Anbefales også!
Fortsatt god pinse og uka som kommer :-)
Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg her, eller fulgt med. Årsaken til det ligger og spiser et griseøre i den andre sofaen, med et henført uttrykk i ansiktet. Det betyr ikke at han ikke er klar for nye utfordringer straks han er ferdig. Jeg har tatt opp igjen Engman og Selåker med boka "Til minne om en morder". Det er en midtimellom bok, hverken god eller dårlig. Jeg vil gjerne lese noe som gjør større inntrykk, men det får duge. God pinse til alle!
Ja synes det. Interresant med psykologiske thriller. Håper du får gøy med krim. Ha en god helg og god lesning :)
Han hadde tilbragt for lite tid med romaner, tenkte han. Nå skulle han lese dem alle.
Handikappede har aldri kommet heldig ut av langvarige kriser, sa han. Ofte er de de første som ryker med. Men ikke Sensei Arntzen. Han skulle bli den siste handikappede i byen, kanskje i hele landet. Han hadde en manuell rullestol til bruk når strømmen gikk. Den hadde en dolk montert under setet, slik at han kunne stikke de som prøvde seg. Han demonstrerte for Doppler hvordan det skulle skje. Rett i strupen var mest hensiktsmessig, mente han. Dolken innføres vannrett med stor kraft to-tre centimeter under strupehodet. Det fikk folk til å tenke seg om, hevdet Sensei Arntzen.