det er vanskelig
å bli sett i et hav av
tall og statistikker
for jeg er ikke et
kryss i en tabell
en fem av ti
en åtter
jeg er her
og du
må se meg
hvis sjela mi
bare hadde vært
en millimeter tykk
eller tynn
hadde kanskje
ingenting
stukket dypt.
Åja, jeg er ganske enig med deg i at det ikke er presis et barns synsvinkel som kommer frem i romanen. Nesten fra første stund stusset jeg over at det var utrolig hvor detaljert Herdis fikk med seg de voksnes samtale, samtidig som hun sitter der i vindusposten og strever med å skrive dikt.. Men jeg lurer på; ble man på 60-tallet plutselig opptatt av barns synsvinkel og dessuten brukte barn i hovedrollene som et fortellerteknisk grep? Og også som et ledd i en økt opptatthet av barns psykologi enn tidligere, og hvordan barndommen former mennesket?
Jeg er egentlig ikke så opptatt av å føle smerten - jeg er mer opptatt av å forstå konteksten romanen er skrevet i og det Nedraas ønsker å formidle om mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold. Hvem som helst kan skrive en "rørende" fortelling, men hva skal vi bruke det til? Jeg mener ikke å angripe deg her (jeg er i grunnen enig i alt du skriver); dette er snarere tanker jeg har hatt en stund; mott dette "rørende-tyranniet" i bokverdenen.
Å, jeg kan godt like å bli rørt, naturligvis, men da oppsøker jeg andre typer bøker. Eller en film..
Denne romanen handler også for meg om to ting: 1) oppvekst og brytning fra barn til tenåring og 2) Samfunnet under 1. verdenskrig.
Romanen er utgitt i 1960, og i likhet med "To kill a mockingbird", som også ble utgitt på 60-tallet, er hovedpersonen et barn. Ble man på 60-tallet plutselig opptatt av barns opplevelser? Det handler om å finne sin plass, tilhørighet, men også barns hjelpeløshet overfor de voksnes avgjørelser og makt(misbruk), og dessuten splittelsen i tilhørighet til mor og far etter skilsmissen. Og så handler det en del om rammene som barn oppdras inn i. Barn oppdras til å passe inn i rammene de voksne har satt; hvis man ikke passer inn så er det din egen feil, og slett ikke rammene som er for smale. Dessuten får man grei beskjed: "Du skal vel ikke bli en sånn Alene-Malene". Det handler også om å miste den barnlige naiviteten og oppdage skygge-sidene hos de voksne med erkjennelsen av at "hun kjente ikke disse menneskene. Hun hvisket halvhøyt: Jeg kjenner dem jo slett ikke" (s. 468). Og så handler det om vann. Vann, brønn, båt, sterke følelser og oppdagelsen av egen - og andres - seksualitet. Herdis som nesten drukner etter første møte med Benjamin.
Tidskoloritten rundt 1. verdenskrig synes jeg er interessante å lese om i romanen, med klesdraktene, hattene, pipene, monoklene og så videre. Denne "Verden av i går" og på tampen av "Hestealderen", som Astrid Lindgren (født 1907) kalte det, "da det var hester og ikke biler på veiene".
Og så er det menneskene da; jobbetiden og aksjespekulasjon - enda mer manisk beskrevet av Johan Bojer i "Huset og havet" (1933) - borgerskapet og holdningen til arbeiderklassen ("Banksjefen lente seg bakover og kvalte en gjesp. -Leveomkostningene har steget med syvogsytti prosent siden før krigen, sa han. Så reiset han seg og gikk ut på balkongen.[...] En stuepike kom inn med et rullebord fullt av sjampanjeglass." (Nedreaas, s. 461)). Wiki beskriver dessuten splittelsen i befolkningen slik: "Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland." Jeg kan tenke meg Bergens innbyggere måtte ha et splittet syn på maktene. Dette kommer ikke like godt frem i romanen annet enn i rykteflommen og behandlingen av tyskvennlige bestefar Simon. Derimot lar Nedreaas sine voksne hovedpersoner gjerne diskutere kommunismen og Russland, med snert mot kapitalismen representert ved det gode borgerskap hos Elias Rachlev. Jeg forstår Nedreaas var uttalt kommunist?
Men historien stopper ikke her, og hvordan går det så med Herdis? Heldigvis finnes det en oppfølger: Ved neste nymåne (1971)!
Jeg klarer ikke å komme inn på bokelskere med min smarttelefon og det står at siden kan ikke vises. Men kommer meg helt fint inn på bokelskere fra pcen min.
Jeg har kommet i gang, og synes det er godt. Hvert kapittel er som en novelle i seg selv. Jeg vil gjerne lese boka ferdig før jeg diskuterer, slik at jeg får dannet meg et eget inntrykk først. Så det er mulig diskusjonen her er ferdig før jeg er igang.. ;)
Yay! :D Da er påskelektyren klar!!
Jeg har "Fahrenheit 451" av Ray Bradbury liggende, og vil gjerne lese den sammen med noen. Jeg har aldri lest den, for i alle år har jeg gått rundt og trodd det var en "spiontriller", altså; Fahrenheit liksom. Men det er visst en dystopi!!
Boka stod ledig på biblioteket mitt i hvert fall, så da var jo saken grei..En trippelutgave fra 2020. Det aner meg det ikke er helt lystelig lesing, men hvis jeg kunne bruke koronavåren 2020 på å lese Verden av i går (som ikke var noen komedie det heller), så kan jeg likegodt bruke koronavåren 2021 (hø!!) på å å lese om Herdis. Vet lite om Bergen og. Enn si første verdenskrig.
Ja, takk, nå virker linken 🙂
Kunne vært interessant å sjekke ut - men jeg får ikke til å åpne linken til Lesesirkelen. Jeg tror ikke URL'en er riktig (er kun http://...). Kunne du lagt inn linken på nytt?
Det var som om skjebnen stadig vekk satt inn med kraftige vinder fra de mest uventede retninger som fylte seilene på livets skute og blåste båten en annen retning.
Kjærligheten er tross alt sårbar. Det skal lite til før den begynner å halte. Derfor må vi ta vare på den og verne om den hele tiden.
Kjærligheten skal ikke være lenker. Kjærligheten skal gi deg en følelse av frihet og trygghet.
Livet vert litt bedre med musikk.
Musikken er alltid med. Den er lydsporet som fargelegg kvardagen vår. Låtene som kan skape feststemning på ein tysdag. Låtene som er motivasjon på joggetur og trøst når du er lei deg.
Med kjærlighet kan et mænneske nesten utholde ka som helst.
(...) men skjebnen kan ingen rå med. Man må bare ta det som blir skjenkt oss av gode og onde daga.
Så omskiftelig kan livet være!. Ingen kjenner dagen før solen går ned. Nei og nettopp derfor e det så viktig å leve i nuet , for når alt kommer til alt, e det det eneste vi har!