Bokelskere.no

Jeg sleit litt med å finne tittel til denne diskusjonen.

Jeg får opp på oppdateringer hvis noen bokelskere jeg følger begynner å følge noen andre bokelskere. Men hvis jeg prøver å gå inn på den profilen så står det at siden kan ikke vises. Jeg ønsker at man kommer inn på den profilen for noen ganger vil jeg følge samme person. Sånn det er no må jeg søke de opp.

Asbjørn Hansen bokdebuterer med en dokumentar om sine erfaringer som Kripos-etterforsker. Resultatet er blitt en gripende bok som også gir et godt innblikk i norsk politiarbeid.
(...)
Det er fort gjort at en bok som omhandler reelle drap kan bli spekulativ. Det er sterke saker Hansen tar for seg i boken. Mange av drapsofrene var unge, og ble utsatt for meningsløse forbrytelser. Omstendighetene rundt drapene er i mange av sakene forferdelige.Likevel klarer Hansen å skrive om de ulike forbrytelsene på en svært respektfull måte. Her er ingen grafsing i blodige og grusomme detaljer. Med et nøkternt språk presenterer han de faktaene som han har anledning til å gå ut med. Dette gjør boken enda sterkere for leseren. Spesielt sterkt er slutten på kapittelet som omhandler Baneheia - saken. Her skildrer Hansen avslutningen på et avhør av en av de drapsdømte i saken. Et avhør som ble gjort på åstedet for forbrytelsene.

Boken har en god oppbygging. Selv om sakene i seg selv byr på mye dramatikk, øker Hansen spenningen ved måten kapitlene bygges opp på. Her gjøres det flere ganger bruk av cliffhangere, mens historien glir inn i ulike sidespor. Det gjør boken vanskelig å legge fra seg. Når jeg likevel måtte ta pauser i lesingen, hadde det kun sammenheng med at sakene som ble skildret er sterke og at jeg ble grepet av skjebnene til flere av dem som omtales i boken. I utgangspunktet er dette en bok som man fint kan lese ut på en kveld. Det er også veldig mange gode refleksjoner og bilder i teksten. Jeg ble fascinert av forfatteren på grunn av dette.

Apropos ofrene: Det som hever denne bokens kvalitet, er måten Hansen tar for seg nettopp ofrene i de ulike straffesakene. Han viser dem som mennesker som aldri skulle ha behøvd å bli utsatt for det de ble utsatt for. De skildres på respektfullt vis. Jeg synes også Hansens beskrivelser av sine møter med de som senere er blitt dømt i flere av sakene også er gjort med respekt. Han viser dem som mennesker. Ikke som monstre.

Sakene Hansen tar for seg i Menneskejeger er saker media har skrevet mye om tidligere, og jeg kjente til flere av dem fra før. Det blir likevel noe annet når man får dem presentert fra en som var med på å etterforske og, i flere av tilfellene, oppklare forbrytelsene. Det gir en annen vinkel.

Jeg synes også det var særlig interessant å lese om det nitidige arbeidet som ligger bak en hver oppklaring i en kriminalsak. Kriminaletterforskning er ikke like spennende som den man blir presentert for i krimbøker. Her er det snakk om dager, uker og i noen tilfeller år med rutinepreget arbeid, og lange tider borte fra egen familie. Ikke minst er det interessant å se hvordan politiarbeidet har utviklet seg fra sak til sak, etter som teknikken har kommet lenger og lenger. Hansen gjør også sammenlikninger med politiarbeid i andre land, som i USA. Menneskejeger oppleves ikke bare som en utgivelse i true crime - sjangeren. Aspirerende krimforfattere vil også kunne ha god nytte av å bruke boken i sin research rundt politimetoder.

Mitt ankepunkt til boken er at den burde vært gjennom en grundigere korrekturlesing før den ble utgitt. Det er litt for mange skjemmende skrivefeil i boken. Det er synd, fordi dette er ellers en veldig god bok. Menneskejeger er en bok som gjør inntrykk, og som man ikke glemmer med det første. Da hadde det vært greit å slippe å irritere seg over skrivefeil og manglende ord i teksten. Den manglende korrekturen er dermed årsaken til at jeg ikke gir boken mer enn 4. Innholdsmessig står den til en femmer.

Hele anmeldelsen her

Du har et gode poeng der. Men av og til har jeg så mange bøker jeg leser på nesten samme tid at jeg ikke har tid til å lese en murstein. Det vil si bøker jeg låner på biblioteket. Men jeg er overrasket hvor for t man leser en murstein. Jeg kan lese den kjemperaskt.

Tusen takk for kjekke tips og info :D Vi snakkes kanskje der da :) !

Det er neste torsdag :)

Kan gjøre det dersom jeg husker det, hehe ;)

Så artig at det var du som skulle svare, hehe : ) ! Takker for tips!

Jeg likte denne boken svært godt, men filmatiseringen av den var grusom! Historien var helt annerledes, og jeg ble sååå skuffet. Avslutningen av boken var helt klart det beste, for en overraskelse :)

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda liker jeg svært godt :) Kanskje litt tykk, men helt klart verdt å lese!

Hallo!

Jeg har fått tilbud om å bli med i en debatt om bokbloggernes makt i forbindelse med litteraturfesten som skal være i Trondheim. Grugleder meg veldig mye, for jeg er redd for at jeg ikke har nok erfaring på denne fronten. Vet at det sikkert er flere som både har erfaring med å være bokblogger og ikke minst å lese bokblogger. Så jeg håper at dere kan dele deres erfaring og kunnskap med meg, for da slipper jeg å være så nervøs.

Det kan være alt i fra:
Bokbloggere dere mener er gode og eventuelt hvorfor
I hvor stor grad bokbloggere har makt når det kommer til deres omtaler og meninger om bøker
Hvilke kilder som påvirker dere mest til å lese en bok. Er for eksempel en slik nettside som bokelskere.no en større påvirkning enn en bokblogger?

+++ andre områder.

Jeg blir evig takknemlig dersom noen svarer, Hurra :) !!