Bokelskere.no

Når ei dør lokkes, åpnes ei anna.

Du må gi dæ sjøl tid til å bearbeide sorgen. Det høres kanskje ut somen floskel, men med tia vil Sorga letne og bli til å bære, til å leve med.

Livet forme oss , og vi modnes og utvikle oss i ulike retninga, og sånn må det være.

Det hjælpe å gjøre koselige ting i lag når man har det vondt, for dæ tænke man ikke så mye på det som e leit.

[...]Kjærlighet kan ikke forstås, Gabriel. Den må oppleves.

Ei mor tilgir det mæste, og håpe alltid på at ting skal gå sæ til, uansett kor håplaust det kan virke.

[...]men enkelte ting får man bare ikke gjort nokka med, uansett kor gjerne man vil.

Svaret finnes alltid i deg, aldri rundt deg.

Øynene kunne fortelle mye om folk. Det var ikke for ingenting at de ble kalt sjelens speil.

Fortia får du likevel ikke tilbake. Se heller til framtia, det e den vi må forholde oss til.

Sorgen har mange ansikt. At du e i stand til å glæde dæ over livet igjen, betyr at du e kommet et skritt videre, ikke at du ikke sørge. Det e jo ikke bra å dyrke sorgen, men det e viktig at man gir sæ sjøl tid til å bearbeide tanka og følelsa.

Folk reagere forskjellig i gitte situasjona - du på din måte, æ på min.

[...] Men det spille ingen rolle hvor man drar, eller kor langt. Sorgen følge med. Det nøtte ikke fløkte fra sæ sjøl.

[...] det hjælp ikke åflykte fra minnan. Dæm vii alltid være der, uansett kor du befinn dæ.

Større sorg enn å miste banet sitt finnes ikke!

Men hvis den impulsen,erfaringen, denne annerledesheten som Stian blir borte i samfunnet vårt, hvis alt det han på grunn av sin annerledeshet har presset frem hos andreforsvinner, så vil det forandre oss. Vi vil miste noe jeg anser som verdifullt: Aksepten og toleransen for det som ikke er helt som oss selv.

I et numment bryst av sorg finnes det ikke noe viktigere enn det: bekreftelsen på at livet går videre. Grunnen var borte, men vi skulle gå gjennom livet til vi fant grunn igjen.

Hva gjør det med Stian og hans folk? Å gå gjennom byen og bli stirret på, ikke fordi folk synes du er pen, men fordi du er annerledes - hva gjør det med deg?

For meg er alminneliggjøring og synliggjøring er viktig. Det er grunnen til at jeg iblant legger ut bilder av Stian på sosiale medier - jeg vil at han skal synes i samfunnet. Jeg vil at verden skal se ham.

Det er blitt en slags sannhet at har du Down Syndrom, er du breddfull av kjærlighet og klemmer og er alltid bare blid og glad. Men sånn er det ikke. De er mennesker, på godt og vondt. De er forskjellige, med forskjellig temperament, og med gode og dårlige dager.