The Language of Flowers er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.En roman som vil treffe deg rett i hjertet og som du bærer med deg lenge etter at siste side er lest.
Les mer om hva jeg mener om boken her
Både boken og forfatteren var totalt ukjent for meg inntil i går. Så det var spennende å se at du likte den til tross for 1.kapitlet. ganske greit å vite.
Min mor er heller ikke fornøyd med at jeg sender bøker hjem (barndomshjemmet) til lagring,hehe;)
Jeg fikk bøkene Krystallslottet og ei til jeg ikke husker navnet på. Krystallslottet har jeg fra før og skal byttes. Den andre tror jeg også skal bytte. Men jeg fikk også gavekort på 500 kr på bokhandel. Har bl.a. tenkt å kjøpe meg blomstenes hemmelige språk som kommer ut i Januar. Jeg har jo planer om å ikke lese så mye kjærlighetsromaner. Men så dukker det opp kjærlighetsbøker som jeg bare MÅ ha... Jeg må nok vedkjenne at jeg er svak for klissete kjærlighetsromaner;)
God jul til dere alle:). Håper dere får kose dere med god litteratur i jula og at dere får noen gode bøker i julegave:)
På stående fot kommer jeg ikke på noe som jeg vil forbedre med bokelskere. Nettopp fordi Bokelskere har så og si omtrent ALT... Man kan registrer alle bøker man har lest samt lagre huskelisten over bøker man vil lese. Man kan lage spennende lister og lagre vakre boksitater. Man kan diskutere bøker og bokrelatert emner med andre mennesker som også er bokelskere. Dessuten kommer man over bøker som man kanskje vil oversett hvis det ikke var for bokelskere. Bokelskere er favorittstedet over alle favorittsteder på nettet for min del!!!. I <3 bokelskere.no
Helt enig med deg i at dette er gode bøker. Lurer på om mange/noen tror det kun er de kongelige han skriver om, og ikke vet at det er hele det politiske livet i Norge og til dels andre land i Europa også.
Hadde aldri trodd jeg skulle bli liggende våken og lese disse bøkene, men det har jeg faktisk gjort. Jeg holder også på med bok nr.3. De 4 første bøkene har jeg i paperback, men fant ut at jeg bare måtte ha nr.5 nå. Liker å lese bøker i serier fortløpende, og da fikk det heller være at den ble litt dyr. Så nå håper jeg bare han ikke bruker fullt så lang tid på den/de neste.
Tror ikke jeg noen gang har lest mer fengende historiebøker. Syns der er stor musikalitet i språket hans.
Så bra. Har planer om å lese denne boka i jula.
Jeg har virkelig fått øynene opp for Levi Henriksen. Han skriver utrolig bra.
Anne Karin Elstad Anne Lise Boge Jostein Gaarder
Som jeg skulle sagt det selv...
Hva tenker du på?. På hvor fort livet kan snu, sier jeg, fra å være dårlig til å bli bra, eller motsatt; hvordan alt plutselig kan forandre seg fra bra til dårlig
Kunst er kunst, uansett hva en driver med. Og om en først har fått den gava, så er det uråd å undertrykke den. Enten får en lov til å leve den ut, eller så blir en berre halvt menneske.
Det er noko som heiter plikt, Håvard. Ein løper ikkje fra plikta si. Nei, men ein kan ikkje løpe fra seg sjøll hell, svarte han rolig. Det vert ikkje løkkelige menneskjer av dei som berre må følge plikta. Ein lyt få vara den ein er også, tykkjer du ikkje det? Få lov å leva?
For meg vart det så utruleg viktig å få veva. Det er ikkje noko e gjer av plikt, men fordi noko inni meg liksom lyt få lov til å veva.[…] Men gamle Beste – oldemor di – ho forsto at e laut veva. At det var først da e vart rettelig løkkelig. Vart heilt menneskje, på eit vis.
E meint ikkje slå deg, hvisket hun med tykk stemme og strøk ham over ryggen. Men du er født til en gjev odel, Sivert. Ingen gir avkall på slikt. Det er odelsgut du er. Er e ikkje god nok om e berre er meg da? Spurte han inntil henne, og hun hørte at han gråt. E får ikkje vara berre meg?
Vevingen var blitt mer enn en hobby. Å få bruke skaperevnene sine var blitt en ren nødvendighet, tenkte hun, en del av livet hennes. Hun kjente det nå. Gleden sang i henne.
Det viktigaste er at all får vara den dem er født til å vara. Om det passer eller ikkje, la han til og løftet ansiktet hennes opp mot seg. Men han Sivert er Odelsgut, insisterte hun uten å ville møte blikket hans. Det er det han skal bli, storbonde på Stornes. Enn om han er etla til noe heilt anna,da?
Om en hatet aldri så mye, hadde vel de fleste en grense inni seg, en sperre som stoppet dem i å ta liv.
E tykkjer det er gjevt med ein unge som har så stor glede av naturen. Dei fleste ser den ikkje, verka vakse folk eller unga; ser ikkje den storslagne skjønnheta rundt seg, kan hende fordi dem er født inn i den, er så vant til å sjå den at dem ikkje ser den lell. Slik er Sivert annsleis enn andre, kor han no har fått det frå. Men han er no noko for seg sjøl, heile Sivertguten, la han smilende til.
Men til og med Mali måtte innrømme at tiden – om den ikke leget alle sår – i alle fall la en skorpe over dem. Slik at det ble til å leve med…