Bokelskere.no

Enig i at han ikke er nøytral, men syns han klarer balansere det så det ikke blir ukritisk skryt. En ting jeg liker med hans bøker er at de er lettlest samtidig som der innimellom dukker opp (for meg)helt nye ord.

Nå er jeg nok jeg litt over middels glad i historie, så en god del av dette var gammelt stoff, men alt i alt ble det en god leseropplevelse i maratonklassen.

Lykke til med serien!

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min.

Mali er lykkelig gift med Håvard. Han behandler ikke henne som en eiendom og frarøver heller ikke henne friheten (som Johan). Håvard er full av Varme og kjærlighet til Mali, men også til hennes barn fra tidligere ekteskap samt deres datter. Håvard oppmuntrer Mali til å være seg selv og spesielt oppmuntrer han talentene hennes. For eksempel veving. Men fortsatt stenger Mali noe av fordi Jo er fortsatt den ultimate drømmemannen. Men Mali lengter mindre og mindre etter Jo siden hun har det så bra med Håvard. Men hun vil fortsatt ikke vedkjenne Håvard som den ultimate drømmemannen. Jeg har ellers et ganske positivt syn på Mali. Hun bryr seg om mannen sin og sine tre barn og hun er flink til å gi kjærlighet til dem. Men det jeg liker minst med Mali er hennes syn på Sivert` s framtid. Hun har nærmest planlagt hvem han skal være og hans framtid som bonde på Stornes. Hun er ville til å gjøre nærmest alt for at det skal skje i fremtiden (senere i serien). Hun har allerede ofra mye eller egentlig alt for det. Men om hun lykkes med sine planer får man ikke vite før i bok 10 eller 11.

Ellers er det spennende å følge med Gjelstad bonden. Jeg husker ikke alt rundt hans beskyldninger og hva han egentlig vet om Mali. Jeg lurer veldig på hvorfor han vet så mye om Mali. Det er stor sannsynlighet for at han vet om Siverts opphav. Det har han gitt kraftig hint om til Mali, og har nærmest sagt det til Svigerdattera. Men vi får vite mer om det i bok nr. 8. Gjelstad bonden bruker de tingene han har mot Mali for å dure fram med sin ondskapsfulle og motbydelig oppførsel. Dvs. voldtekt av kvinner. I denne boka misbruker han svigerdattera så masse at ho tar selvmord. Han har allerede misbrukt en av innejentene så hun ble gravid. Hun tok også selvmord.

Mali har tre barn. Men boka handler mest om Sivert. Han er kanskje den viktigst karakteren i serien utenom Mali. Ruth nevnes bare et få ganger i boka i likhet med Oja. Men de kommer sterkere tilbake i serien og det ser jeg fram til:). Sivert har som sagt veldig tydelige karaktertrekk. Men siden han er klisslik faren og har mye taterblod i årene så er det karaktertrekk hos han som verken finnes i Stornes familien eller Buvik familien. Det gjør Mali døds bekymra av to grunner. Sivert er så ulik slekta si at de begynner å få mistanker om hans opphav. Mali ”ga opp” et liv med Jo slik at Sivert skulle få odelen på Stornes. Hun hadde planlagt hva han skulle med framtida. Men ho har innsett at det er ikke sikkert Sivert passer til å være bonde. Det hun har ofret alt for holder på å smuldre vekk i hendene hennes. Men om Sivert blir bonde eller ikke får vi vite senere i serien. Vi følger han til han stifter familie og enda lengre det. Så her det mye spennende i vente og da med flere enn Sivert. Men no over til Sivert igjen. Eg synest Sivert er veldig klok og veslevoksen. Han er faktisk så veslevoksen at det grenser for å ikke være troverdig. Men holder seg innen for troverdighetsgrensen allikevel. I denne boka oppdager Sivert sin ”nye kjærlighet” i livet nemlig fela. Den får stor betydning i livet hans og han får stor glede av han. Men jeg synest Sivert `s interesse for musikk og fele kommer litt brått på. Det er ikke nevnt før (tror jeg) i de tidligere bøkene i serien. Plutselig over natta så betyr musikk alt i hele verden for Sivert.

Jeg synest forfatteren beskriver tatere på en spesiell måte. Godhjertigheten og kjærligheten deres er helt spesiell og uvanlig… Sivert har det samme. Så for å komme med sidespor så er Trond i Morshjerte sånn. Jeg tenker at verden hadde vært bedre hvis flere hadde vært som Sivert, Jo, Trond (og hele familien) og resten av taterene i Arvesynd. Vi vet at i Norge har tatere fått en skammelig behandling av Norge før i tiden… Derfor synest jeg det er flott at Anne Lise Boge skriver så varmt og fint om taterene.

Av alle bøkene jeg har lest i Arvesynd fram til no er denne boka kanskje den viktigst. Den er ikke avgjørende og livsendrende for karakterene som i nr. 4 og 5. Men noe livsendrende er det i denne boken, men jeg nevner ikke hva det er for det sier noe om hva som blir til skje i serien videre. Men grunnen til at jeg kaller boka viktigst er fordi den tar opp utrolige viktig ting. Nettopp hvor viktig det er å være seg selv og det å følge hjertet sitt istedfor andre sine forventinger. Det gjør deg mest lykkelig. No tror jeg at mennesker er i stor grad mye mer friere enn mennesker som levde i ” gamle dager” (tida boka er fra). Men ubevisst er vi nok opptatt av hva andre mener og følge andre sine forventninger. Selv om denne boka er full av visdom og viktige så er den allikevel underholdende.