Bokelskere.no

Fine bøker.spes. Orkideens hemmelighet:)

Jeg har handlet på Jubileumssalg på Capris. I første omgang kjøpte jeg Habanita og Over hundre fjell. Etter jeg kjøpte dem angret jeg på at jeg ikke hadde bestilt Hjem av Anne Karin Elstad.Så tilslutt bestilt jeg den også.

Serieromaner som Arvesynd og Morshjerte<3.

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min.

Jeg har tidligere ikke vært så fornøyd med slutten i serien. Jeg følte den hadde for lite konsekvenser for senere handling og var for kunstig tillaget. Men i denne boka og bok nr. 15 i Morshjerte har slutter som jeg liker. De er dramatisk, ikke kunstig tilgjort og får store konsekvenser for senere handling...Den siste boka endte i en brann. Jeg var veldig spent på hvem som satt på brannen og hvem som døde. Aller mest spent på var jeg om det mest opplagt stemte. Jeg var jo innom tanken at forfatteren prøvde å "lure" leserene til å tro noe annet enn det som var fakta. Men det mest opplagte stemte:(((. Jeg er også veldig fornøyd med at andre ting i boka ble som jeg håpte og ikke det jeg trodde. Da tenker jeg på Martin.Han døde ikke i boka. Men han er bak lås og slå og det er over og ut med han og Maren. HURRRA!!!!!!!!!. Men jeg er sikker på han blir til å lage masse kvalm i serien framover.... Egentlig bør jeg skrive mer om han i denne omtalen. Men det gidder jeg ikke.

Mange av bøkene i Morshjerte handler om forskjellig ting. Men denne boka handler i stor grad om den ufattelig sorgen over å miste et barn, nemlig Erlend. Forfatteren går ikke over sorgen med en harelapp. Men går dypt inn i Sorgen og forteller alle aspekter ved den. Eg synest på mange måter at det er en "positiv sorg". Det er fokus på at det vil bedre etterhvert og at fins en vei videre. Men det betyr ikke at Sorgen vil forsvinne helt og Erlend blir glemt. Det handler om å ta Erlend med i hjertene sine ( Spes. Maren og Oda) og at det alltid vil være en mildere savn/sorg etter han. Sorgen som er i boka skjærer leseren i hjertet og det er veldig vondt å lese....

Jeg har sag att boken handler mest om Sorg. Men boken handler også om Maren som ser hvem som støtter henne og er hennes nærmest. Det er jo en overraskelse for de fleste at Lina er blitt så klok, koselig, varm og ikke minst blitt nær venn med Maren. Jeg tror noe av grunnen til at Maren giftet seg med Thorleif var for få Lina inn i historien, og la henne tilslutt bli en god venn med ho. Jeg tror også trekantdramaet var en viktig del i serien. Det forteller også en viktig ting. Folk man ikke vil tru at man ville like og som kanskje har såret deg kan bli en god venn etterhvert. No sier jeg ikke at Trekantdrama er bra og viktig for det mener jeg virkelig ikke... Men i Morshjerte var det viktig for å få denne læredommen fram. Maren har på ingen måter giftet seg med Thorleif for å bli venn med Lina. Men jeg mistenker at kanskje forfatteren har gjort det. Men den viktigste personen for Maren gjennom Sorgen er ingen andre enn Trond.... De har aldri vært så mye sammen som i denne boka utenom første boka. Det er mye kommunikasjon mellom dem. En del handler om Sorgen over Erlend. Men like mye handler om det som har vært.Det er alt fra følelser til løa og gaver de ga hverandre. De begynner å få en spesiell tone og kjæreste kjemi som ikke har vært siden første boka . Dessuten er alle "hindringene" som gjorde at de ikke kunne bli ilag vekke. Hjertet mitt GLEEEEEEEEEEEDER seg STOOOORT over det ( altså at Maren og Trond holder på finne sammen igjen) og HÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅPER at de finner sammen igjen!!!!<3. Det at Maren og Trond holder på å finne sammen igjen er den STØRSTE GLEDEN i denne boken!!!!!!<3

Jeg har også lyst å si noe om Oda. Selv om Oda er (snart) 5 år beundrer jeg virkelig godheten,kjærligheten og varmen hun har til de fleste menneskene rundt seg..... Den er spesiell og unik<3. Oda er et barn av de sjeldne, og en person man bare MÅÅÅÅ like og bli glad i..<3 En annen ting som imponerer meg med Oda er hvilken god menneskekjenner hun er... Hun klarer å se om en person er bra eller ikke bra. Hun klarer å se bak menneske og se deres følelser uten at de forteller dem. Det er faktisk utrolig at Oda på ( snart) 5 år ser bedre enn si egen mor hvem som er bra for henne eller ikke....Så jeg håper på at Maren hører mer på Oda. Jeg er veldig usikker på Odas framtid og hvor ho vil havne... Magefølelsen sier at ho vil havne hos Johannes igjen:((. Jeg vet ikke helt hvorfor. Men håååååååper at det iiiiiiiiiikke skjer!!!!!!!!. Jeg er kanskje stygg no. Men for meg blir det verre når det store oppgjøret om Oda kommer enn Erlends død. Oda er på mange måter en like stor hovedperson som Maren og man kan ikke ha en serie uten ho. No er jeg kanskje litt drøy for det kan jo skje fryktelig ting med ho senere i serien som man ikke vet om.f.eks. dødsfall. Jeg er blitt sååå fryktelig glad i Oda og derfor blir oppgjøret så veldig vondt.... Men hååååper at Maren og Trond får beholde henne, og at Johannes kan ha ho på besøk og ha kontakt.....

Tidligere har Naiviteten og godtroheten til Maren provosert meg kolossalt. Men i denne boka er det hennes gudsyn som provoserer meg....Ho legger all skyld på Gud for at Erlend har dødd og derfor er Gud Ond. Alt ho har opplevd av negative ting skylder ho Gud for. Ho ser ikke at mye av det negative ho har opplevd er en konsekvens av valg hun har tatt. Men det betyr IKKE at jeg mener Maren er skyld i alt ho har opplevd. f.eks. det er bare Martin og ingen andre enn han som er skyld i Erlend`s død.

Ellers er det noen få negative ting i boka. Det blir litt for mye gjentakelser av samme ting. Så masse at jeg ble litt lei av å høre det opp igjen. Selv om det var viktige ting. Det jeg ble lei av å høre var at hat fører ikke til noe godt og man skal gjengjelde vondt med godt. Jeg skulle også ønske at det var satt av mer til etterforskninga. Det virke jo litt rart at det er begravelse uten at det er nevnt et ord om at Erlend og Thorleif er funnet i branntomta. Men jeg skjønner alikevel hvorfor det er satt av så lite til etterforskning i branntomta. Det har nok med at Sorg aspektet er det viktigst i boka og det har jeg full forståelse for. De tingene jeg var litt misfornøyd med er filleting for det påvirker i lite grad synet mitt på boka

I min omtale av Morhjerte nr.16 sa jeg at boka var den mest spennende i serien og at den var en favoritt. Det samme vil jeg si om denne boka. Jeg kan konkludere ( for min egen del) med at serien har aldri vært såååå bra og spennende.... Det er en drama ( f.eks. brannen, Johannes og knivstikkinga) som gjør at man sitter med hjertet i halsen og at man nesten ikke klarer å vente på neste bok.... Det som jeg vil skal skje (aller mest) i serien er på vei til å skje.... Ellers synest jeg det er interessant å lese om slektgranskning ( det elsker jeg holde på med også!!!), biologisk opphav og adopsjon. Noe sier meg at disse tingene blir viktige i de neste bøkene framover.

For å si det sånn: Jeg GLEEEEEEEEEEDER meg VIIIIIIIIIIIILT til neste bok i Morshjerte!!!!!!!<3

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min

Denne boka er oppfølger til boken Fortiden går med meg. Du trenger ikke å lese denne første boka for å lese denne andre boken om Elvira. I begynnelsen av denne romanen gis det en lite oppsummering av den første boka. Men for å få dybde i Elviras verden og problemene anbefales det å lese bøkene kronologisk.

Når jeg leste forfatterens tidligere roman Fortiden går med deg synes jeg språket var for enkelt. Jeg synes fortsatt at språket er enkelt, men ikke altfor for enkelt. Men det burde være mer komma, avsnitt og mer avstand mellom linjene i boken. Det var litt slitsom med boka. Noen setninger her og der kunne ha blitt forandret. De virket litt unaturlig. Men alt i alt har språket i boka forbedret seg og det er jeg fornøyd med.

Elvira sliter fortsatt med spiseforstyrrelse. Men i mine øyne sliter hun like mye med dårlig selvbilde og sårbarhet. Elvira har en tendens til overreagere i situasjon og takler motgang dårlig. Når motgangen ikke er ” så gale” kan hun både skade seg selv og ta overdose. Jeg har lest at forfatteren har slitt med spiseforstyrrelser. Det lyser godt igjennom boka at forfatteren har personlige erfaringer med spiseforstyrrelser. Jeg synest forfatteren har en god psykologisk innsikt i både enkeltmennesker og relasjoner.

Boka var faktisk veldig irriterende. Det hadde mest med karakterene sin oppførsel og ikke at boka var dårlig. Allerede fra første side skjønte man at det var knuter på tråden mellom Elvira og kjæresten. Kevin (kjæresten til Elvira) var nesten ikke med i begynnelsen av boka. Når han kom med flørtet han vilt med andre jenter og gjorde andre merkelig ting som visste at det var knuter på tråden. Det virket som Kevin har lite selvinnsikt. Han skjønner ikke hva som skjer med han når han plutselig faller for vennina til Elvira. Dessuten virke han veldig usikker på Elvira. Det irritere meg at han ikke vil vedkjenne seg at han har mistet følelser for Elvira. Elvira er naiv og godtroende. Ho har merket at det har begynt å skjære seg mellom henne og Kevin. Men ho finner masse unnskyldninger for at Kevin oppfører seg som han gjør og vil ikke godta at Kevin har mistet følelser for ho. Elvira blir avhengig av de som hun er glad i. Derfor har hun problemer med å gi slipp på han. Når hun først gjør det skader ho seg selv og tar overdose av sovetabletter. Så har vi Daniel som bor og jobber på gården. Man merker veldig godt at han har et godt øye til Elvira. Men det vil heller ikke Elvira innse. Boka er med andre ord veldig forutsigbar uten at det blir irriterende.

Jeg lurer også på om Forfatteren har blitt kristen mens hun har skrevet boka. I hverken første bok eller halvparten av denne var det ingenting om tro og Gud. Men plutselig halvveis i boka kom Gudstro og flere bibelsitater inn. Jeg liker det godt siden jeg er kristen selv. Det var ikke noe nå skal jeg slå deg i hodet med bibelen. Men det fortelles hvordan gudstro påvirker Elvira`s hverdag og hvor mye det betyr for henne. Jeg synest personlig at det er for mange romaner og seriebøker som tar opp tro på en negativ måte.

Forfatteren har også kommet med tredje bok om Elvira og den heter Bleke solstråler. Men det var så vidt jeg fant boka for forfatteren har byttet etternavn til Engestøl.

Jeg synest det er trist at disse bøkene har fått så lite oppmerksomhet og er på mange måter "usynlige". Selv om de ikke er favorittbøker så er det fine bøker som man bør få med seg. Så jeg anbefaler både denne og Fortiden går med meg.

Den BESTE og VAKRESTE skjønnlitterære boka jeg vet om er La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson<3

Det blei noe feil med tekstformatering. Men det skulle være tre boktitler.

*Erik H. Sønstelie & Siri Marie Seim Sønstelie: Jeg lever,pappa Emma Martinovic: Utøya 22.7 Mitt lille land

Det skal også komme en bok om ABB også. Jeg tror den skal hete Massemorderen som kom fra Ingenting eller Massemorderen fra Ingenting. Jeg husker ikke navnet på forfatteren. Ali Esbati ( vet ikke om navnet er stavet riktig) skal også komme med boka om 22 juli og Utøya. Han var der under massakren.

Frihetens vinder er en sånn bok du synker ned i godstolen med, og som du bruker god tid på. Dette er ikke en lett og enkel dameroman, men en viktig historie om kampen mot urettferdighet og arbeidet for likeverd. Liker du historiske romaner som du lærer noe av, kan du trygt velge deg denne. Jeg tror blant annet den vil appellere til deg som likte Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill.

Les mer om hva jeg mener her