Forfatter: Maggie Stiefvater
Utgitt: 18. september 2012
Forlag: Scholastic Press
Språk: Engelsk
Medium: Heftet
I april leste jeg The Raven Boys og forelsket meg i serien. Siden jeg leste alle tre bøkene som er kommet ut rett etter hverandre og jeg husker ikke helt hva som skjedde i hver, kommer jeg ikke til å skrive så mye om handlingen. Jeg kommer derimot til å skrive mer om karakterene og hvordan boken er skrevet.
Boken starter med at Blue som aldri har sett ett spøkelse før, ser ett. Hun ser det på den dagen en kan få øye på spøkelse hvem som kommer til å dø i løpet av det neste året. Og hun ser ikke hvem som helst. Hun ser en av 'The Raven Boys.' Som sier hans navn er Gansey.
Blue er usikker på hva dette betyr, hvem han er og hvordan han kan komme til å dø. Etter hvert støtter hun derimot på Gansey og kameratene hans som oppsøker hennes synske mor. Hun får også tak i 'dagboken' hans ved et uhell som er fylt med notater om en legendarisk konge ved navn Glendover. Etter hvert lærer hun at Gansey har jaktet på siden kongen siden han var en liten gutt, og at kameratene hans hjelper han.
The Raven boys følger fire hovedkarakterer. Blue som er vokst opp blant synske, moren er synsk, veninnene til moren osm også bor med dem og resten av slekten. Men Blue er derimot ikke synsk. Den eneste overnaturlige kraften hun har er at hun har evnen til å gjøre andres krefter sterkere.
Blue er beskrevet og fremstår som en liten (i den forstand at hun er lav) jente med sterke meninger. Hun sier i fra om hva hun mener. Hun bryr seg ikke så mye om hvordan hun ser ut, jo mer hun skiller seg ut dess bedre. Hun er også veldig skeptisk av natur som gjør at jeg liker henne veldig godt. Hun stoler ikke på noen før de viser at de fortjener det.
De andre karakterene er Gansey, Ronan og Adam. De går alle på byens privatskole for gutter. Guttene som går der er kjent som 'The Raven Boys'. De har vært bestevenner siden hver av de begynte på skolen og sammen leter de etter en stor hemmelighet. De leter etter en walisisk konge som det finnes myter om at er begravd ikke langt unna der de bor.
Gansey er gjengens leder, han er en ekstremt karismatisk karakter. Alle ser opp til han, og han har som de sier på engelsk 'a way with words.' Ronan er gjengens rebell. Han er vågal, og tenker ikke alltid før han gjør ting. Man lærer en del om familien og fortiden hans som forklarer en del av oppførselen. Adam er ikke rik men har kommet seg inn på skolen ved stipend og ved å holde flere jobber. Han er veldig redd for det meste men støtter vennene sine og følger dem i det de gjør. I tillegg bor de med en fjerde kamerat Noah Czerny som også er med på letingen men for det meste holder seg i bakgrunnen.
Boken er også skrevet på en magisk måte. Jeg klarer ikke helt å beskrive det men om du har lest noe av Maggie Stiefvater før vet du hva jeg mener, og om du ikke har det så burde du gjøre det. Setningsoppbyggingen og sammensetningen av dem gjør det hele til en fryd å lese. Et eksempel er “My words are unerring tools of destruction, and I’ve come unequipped with the ability to disarm them.” som blir sagt av Gansey på et punkt i boken. Dette er en annen ting Stiefvater er fantastisk flink til, å skrive morsomme dialoger.
Jeg anbefaler denne boken og resten av serien til de som har lyst til å lese noe gøy, satt i vår egen tid men med magiske elementer. Den er ekstremt spennende, og jeg absolutt elsker karakterene og måten boken er skrevet på. Den handler ikke om kjærlighet men om familie, vennskap og eventyr!
5 / 5
http://boknerd.blogspot.no/2015/05/the-raven-boys-av-maggie-stiefvater.html
Forfatter: Jennifer Niven
Utgitt: februar 2015
Forlag: Schibsted Forlag
Språk: Norsk
Medium: Heftet, Leseeksemplar
Takk til Schibsted for leseeksemplar. Alle meninger i denne anmeldelsen er fremdeles mine egne.
Sammendrag:
"Violet og Finch møtes på toppen av skolens klokketårn. Finch er besatt av døden, Violet klarer bare ikke å leve lenger. Sammen redder de hverandre. For en stund. Etter hvert som de blir kjent med hverandre, finner de ut at det selv i stummende mørke kan finnes lyspunkter. Men er det nok for Finch?"
Da jeg startet å lese denne boken hadde jeg vanskelig for å forstå meg på karakterene. De virket fjerne og tok valg som ikke føltes naturlig. Men så leste jeg et par kapittel videre og ble helt fengslet av dem. De endrer seg aldri, men du blir bedre og bedre kjent med dem. Personlighetene deres virker naturlige og alle valgene de tar kjennes som deres egne. Violet er lukket, etter at søsteren døde i en bilulykke. Hun er redd for å komme seg på bena igjen. Finch er fascinert av døden, har store humørsvingninger og vil alltid det beste for alle. Sammen skaper de en fantastisk duo.
Handlingen foregår igjennom et skoleår, der Finch og Violet blir satt sammen til å jobbe om et geografiprosjekt. De får i oppgave å reise rundt om i staten de er ifra og finne steder som ikke er helt ordinære. Samtidig kjemper begge karakterene indre kamper med seg selv, om å komme seg ut i verden, bli godtatt og stole på seg selv igjen. Vennskaper deres blir en stor støtte for dem begge. Finch hjelper Violet å finne tilbake til hvem hun er, og Violet er bra for Finch. Han har funnet noen som faktisk bryr seg om han og viser det.
Boken tar opp det alvorlige temaet mental helse, viser til hvordan det er svært få som tar det seriøst og som vet hva de skal gjøre i ulike situasjoner. Det handler om hvordan alle bare fryser fast når de kommer i en ubehagelig situasjon og ikke vet hvordan de skal takle det, så de later som ingenting. Den tar også opp mobbing, og forteller historien om det å være annerledes. Den tar også for seg ulike typer familier og familieforhold, og stiller disse opp mot hverandre. En overbeskyttende og hjelpsom familie og en annen som lar barna leve sitt eget liv, redd for å sette grenser.
Denne boken er en bok som må leses! Og jeg tror du kommer til å tenke annerledes på blant annet mental helse etter å ha lest denne. Denne boken er en slik bok som vokser seg på deg, som du først synes er helt ok men som etterhvert fenger deg. Den vokser og vokser og tilslutt tar den opp så mye plass i deg at du ikke får puste. På en bra måte. Jeg er sikker på at du ikke kommer til å glemme den.
5 / 5
http://boknerd.blogspot.no/2015/03/dager-med-bla-himmel-av-jennifer-niven.html
Forfatter: Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline De Maigret, Sophie Mas
Først utgitt: 1. januar 2014
Forlag: Ebury Press
Språk: Engelsk
Medium: Heftet
"How to Be a Parisian brilliantly deconstructs the French woman's views on culture, fashion and attitude. Unlike other books on French style, this illustrated handbook is full of wit and self-deprecating humour. Authors - Anne Berest, Audrey Diwan, Caroline De Maigret and Sophie Mas - are bohemian free-thinkers and iconoclasts, and they are not afraid to cut through some of the myths. They say what you don't expect to hear, just the way you want to hear it. They are not against smoking in bed, and all for art, politics and culture, making everything look easy, and going against the grain."
Jeg har sett denne boken rundt omkring på nettet og bestemte meg for å bestille den. Jeg viste ikke hva jeg skulle forvente da jeg endelig fikk den i posten en uke senere. Gledelig overasket ble jeg derimot, og endte opp med å lese hele på noen få timer. Jeg var litt redd for at boken kom til å være en samling med "to do lists" og forfattere som prøvde å presse på deg deres livsstil, men slik var den ikke. Det fantes tips og triks, og de anbefalte mange ting men jeg satt aldri med følelsen av at forfatteren prøvde å tvinge meg til å tro en spesiell ting eller leve på en spesiell måte. Boken var heller full i som sagt mange tips, triks samt oppskrifter, drikkeleker, book anbefalinger, en liten ordbok og tilogmed noen fancy adresser i Paris. (Som jeg tenker å sjekke ut når jeg skal dit i sommer)
Jeg likte oppdelingen av boken veldig godt. Det var noen få sider om hvert tema, og de holdt det kort og hadde delt det inn i oversiktlige kapittel. Ved at de holdt det så kort gjorde det lett å lese over og du kunne selv bestemme hva du syns om dette og hoppe over det om det ikke falt i smak. Du fikk rett og slett et innblikk i forfatterens liv, i stede for en oppfordring om å endre ditt eget liv. Eksempler på disse 1-2 sidige temaene er: "Parisian Snobbism", "Less is More", "Save Your Skin", "yes. but no, but yes."
Det jeg satt igjen med fra boka, utenom en underholdende leseerfaring var at jeg elsker ideen om å ha en statement piece i garderoben. Et plagg som du bruker på den rette måten, og som folk kommer til å forbinde med deg. Hvem kunne ikke ønsket seg det? Et par andre motetips kan også komme godt med, og jeg elsker "less is more" 'stilen'. De skrev også bra om det å ikke gjemme dine 'imprefections' (ufullkommenheter) og ikke prøve å være perfekt. Ta vare på huden din og ikke vær redd for å se ut som om du er den alderen du er. Og en av mine personlige favoritter: omfavne det å være kvinne. Du er verdt like mye som alle andre, og har like mye makt når det kommer til forhold og livet.
Det var også mange fine quotes, to av mine favoritter var disse:
"take time to take time, because no one will o it for you," side 126.
"Mantra: My demand as a woman is that my difference be taken into account and that I not be forced to adopt the male model," side 117.
4 / 5
http://boknerd.blogspot.no/2015/02/how-to-be-parisian-wherever-you-are.html
Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier
Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.
Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.
Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.
Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.
PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.
5 / 5
mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html
Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier
Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.
Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.
Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.
Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.
PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.
5 / 5
mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html
Forfatter: Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Først utgitt: 23. okt 2012/ 2. juli 2013/ 25. mars 2014
Forlag: Image Comics
Språk: Engelsk
Medium: Tegneserier
Saga handler om et kjærestepar og deres familie som er på flukt ute i verdensrommet. Verdenen i serien har vært i konstant krig, en krig mellom to sider der alle raser støtter seg til en av disse to sidene. Månene vs. satellittene. Det som er så spesielt med paret vi følger er at de har kjempet på hver sin side av krigen, men forelsket seg og har fått et barn sammen. Myndighetene på begge sider er ute etter å stoppe dem, og gjør alt de kan i sin makt for å oppnå akkurat dette.
Serien så langt er veldig spennende, og underholdende. Karakterene kommer i utallige ulike raser, den ene mer kreativt utformet enn den andre. Hoveddelen av krigen foregår for eksempel mellom et folkeslag med horn i mot ett med vinger. Disse igjen kommer i alle mulige farger og fasonger. Karakterene vi følger en robot prins med hodet som en tv, en leiemorder som ser relativt normal ut og dette kjæresteparet. Karakterene er velutviklede og i løpet av få sider har man allerede fått en smak for deres personlighet og hva slags handlinger de er i stand til å utføre.
Fargeleggingen i disse er også helt fantastisk. Det er brukt matte farger og hver scene har sitt eget veluttenkt fargepalett. Disse gjør det lett å skille mellom de ulike hendelsene og hvem sin historie vi leser. Det hjelper også å skille mellom om vi leser et tilbakeblikk eller om vi leser i "sanntid". I tillegg til at det hjalp til med at det ble lettere å følge med. For det å følge med syns jeg kan være vanskelig i noen tegneserier, men i denne serien har jeg ikke hat noe som helt problem med dette.
Alt i alt syns jeg denne serien er fantastisk og kan ikke få anbefalt den nok. Jeg kjøpte første volumet selv, og lånte de to andre på biblioteket og kan ikke si jeg angrer. De fantasifulle rasene, velloppbygde karakterer og en spennende og annerledes historie er blant tindene som gjøre denne serien så bra.
PS. om du ikke liker veldig vulgære/voksne scener (blod/sex) er disse ikke å anbefale for deg.
5 / 5
mer: http://boknerd.blogspot.no/2015/01/saga-volum-1-3-av-brian-k-vaughan-og.html
For noen år siden begynte jeg å høre på podcasten Welcome to Night Vale. Podcasten er radioprogrammet til den fiktive byen Night Vale, som ligger i midt i en ørken i USA. I Night Vale kan det meste skje. En fem-hodet drage kan stille til valg som borgermester, folk kan reise mellom verdener og det eneste du ikke finner der er engler, fordi engler finnes ikke. Seriøst, det er forbudt bare det å tenke på engler. Cecil Palmer forteller alle innbyggerne i Night Vale om alt som skjer gjennom radioen, og, som du sikkert skjønner, er det ganske mye.
Da jeg fikk vite at Joseph Fink og Jeffrey Cranor, produsentene og forfatterne av podcasten, skulle skrive en bok om Night Vale, ble jeg kjempespent. Det er en helt spesiell by de forteller om i podcasten, og jeg både gledet og gruet meg. Tenk om de ikke kom til å presentere Night Vale like bra i bokform? Heldigvis trengte jeg ikke å være nervøs. Welcome to Night Vale, romanen, er utrolig bra!
Joseph Fink og Jeffrey Cranor greier å presentere Night Vale på samme måte som i podcasten, og jeg fikk samme følelse av å lese boka som når jeg hører på podcasten. Det er en veldig spesiell og mystisk stemning, og til tider er det utrolig forvirrende, men det er slik Night Vale er. Sånn sett er boka perfekt, men jeg skjønner at det kan bli litt forvirrende for folk som ikke har hørt podcasten.
Welcome to Night Vale, romanen, handler om to damer, Jackie Fierro, som har vært nitten så lenge hun kan huske og driver den eneste pantlåneren i Night Vale, og Diane Crayton, som jobber på kontor og er moren til Josh, en ung gutt som kan skifte utseende sitt. Livene til disse to vikles sammen, og det er kjempegøy å se dem løse problemene som de møter på veien.
I boka får vi i tillegg innslag fra Cecils radioprogram, og det er gøy å se hva Jackie og Diane tenker om Cecil og radioprogrammet hans. I tillegg var det gøy å møte Carlos, vitenskapsmannen, Cecils kjæreste, i en annen setting en slik man møter ham i podcasten. Så sånn sett føler jeg at jeg har blitt bedre kjent med mange av karakterene fra podcasten, som man ellers bare hører om gjennom det Cecil forteller.
Det eneste som var litt dumt, var det at jeg brukte så utrolig lang tid på å lese boka. Jeg har vært veldig opptatt med skole i det siste, og så har jeg begynt å lese en manga, som viste seg å være veldig avhengighetsskapende. Det har altså ikke noe med boka å gjøre, heller med mine prioriteringer...
Welcome to Night Vale er en veldig god bok, og den var akkurat så spesiell som jeg håpet på. Jeg anbefaler den til folk som har hørt podcasten. Den vil nok være ganske forvirrende hvis man ikke har hørt noe av podcasten.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Anna som svar til hellis :
21:03, 28. november 2015 Diskusjon: Anna om Graceling av Kristin Cashore av Kristin Cashore
Jeg også!
Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.
Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.
I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.
Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.
Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.
En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.
I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.
Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.
Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Helt fra jeg så den første Avengers-filmen, har Clint Barton, Hawkeye, vært en av mine favoritter, og jeg har lenge hatt lyst til å lese Matt Fractions serie om ham. Nå fikk jeg endelig gjort det, og etter å ha lest My Life as a Weapon, har jeg bare blitt enda mer glad i Clint.
Clint Barton er utrolig kul. Han er den eneste blant the Avengers som er et helt vanlig menneske. De andre har enten en drakt som gir dem nye krefter, gått gjennom et eksperiment, en mutasjon eller er en gud. Likevel er Clint en like stor del av teamet som Captain America, Thor og Iron Man, og de hadde ikke klart seg uten ham. I tillegg er han utrolig flink med pil og bue.
Fractions Hawkeye er akkurat like kul som han er i filmene, om ikke kulere. Han er sassy og morsom, og har et litt mørkt syn på tilværelsen. Likevel gjør han det han kan for å hjelpe andre, og vennskapet mellom Clint og Kate Bishop, hun er en del av the Young Avengers, og fikk navnet Hawkeye da alle trodde Clint var død, er fantastisk. Det er så gøy å se hvordan de jobber sammen, og jeg ble veldig glad i dem begge to.
My Life as a Weapon består av tre historier. De to første handler om Clint og Kate, og man får innblikk i hva de gjør når de ikke er sammen med sine respektive team. Den siste historien handler om hvordan Clint og Kate møttes for føste gang. Aja og Pulido, som har tegnet historiene, har gjort en kjempegod jobb, men jeg må innrømme at jeg liker Ajas tegnestil best.
My Life as a Weapon er virkelig en god tegneserie, og jeg likte den kjempegodt. Det var spennende å lære mer om Hawkeye. Anbefales!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Jeg har endelig fått muligheten til å lese Lair of Dreams. Leste den første boka, The Diviners, for over et år siden, og har gledet meg veldig til bok to. Jeg likte The Diviners supergodt, og hadde derfor høye forventninger til Lair of Dreams. Det var heldigvis ingen grunn til å være nervøs. Libba Bray leverer det ene solide verket etter det andre. Lair of Dreams var rett og slett fantastisk!
Jeg har savnet Libba Brays karakerer så mye, og det var kjempegøy å bli bedre kjent med dem. Libba Bray skriver utrolig gode karakterer. De er flerdimensjonale og med stort mangfold. Man tror man har funnet ut av hvordan de er, men så viser Libba Bray nye sider ved dem, og jeg blir bare mer og mer imponert. I tillegg likte kjempegodt de nye karakterene Libba Bray introduserte i denne boka. Alle karakterene er forskjellige, og jeg liker det kjempegodt. De er så levende.
Lair of Dreams er like creepy som den første. Historien er kjempespennende, og det var nesten umulig å legge den fra seg. Mesteparten av historien kretser rundt drømmer, og da er det ikke snakk om gode drømmer. Muligens en dårlig idé å lese om like før jeg skulle sove. Ehe... men det var så utrolig spennende!!
Jeg elsker settingen i The Diviners-serien. Libba Bray skriver om "the roaring twenties" som om hun har opplevd det selv. Det er detaljerte beskrivelser og settingen er full av liv. Libba Bray har lagt like mye fokus på settingen som karakterene, og det er med på å gjøre boka så mye bedre. Det er som om man blir transportert tilbake i tid. Jeg trenger ingen tidsmaskin, jeg trenger bare en Libba Bray-bok.
Boka er full av plot twists, og jeg kan ikke vente på at neste bok skal komme ut. Det er så mye jeg må ha svar på, og så mye jeg har lyst til å se mer av. Jeg savner allerede å lese om Evie og vennene hennes, og med den avslutningen boka hadde, håper jeg virkelig at neste bok kommer ut snart. Jeg kan ikke tro at den endte på den måten.
Lair of Dreams er fantastisk, og jeg kan ikke vente på neste bok. Gleder meg så mye allerede. Anbefales på det sterkeste.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Endelig! Endelig har jeg fått mulighet til å lese Carry On av Rainbow Rowell. Jeg her gledet meg helt siden jeg fikk vite at Rainbow Rowell skulle skrive denne boka, og er så glad for at jeg endelig har fått lest den. Jeg elsket Carry On så mye! Dette er en fantastisk bok!!!
I boka Fangirl skriver Rainbow Rowell om Cath. Hun vil heller skrive fanfiction om den fiktive magikeren Simon Snow, skapt av den fiktive forfatteren Gemma T. Leslie. Da Rainbow Rowell var ferdig med å skrive boka, følte hun at hun ikke var ferdig med Simon Snow og hans verden. Derfor valgte hun å skrive boka Carry On. Carry On er ikke Gemma T. Leslies Simon Snow, og heller ikke Caths, men det er Rainbow Rowells versjon, og jeg elsket det.
Fangirl er en av mine favorittbøker, og da jeg hørte at Rainbow Rowell skulle skrive en bok om Simon Snow, ble jeg så spent. Jeg likte kjempegodt den delen av Fangirl, og hadde kjempehøye forventninger til Carry On, som innfridde alle mine forventninger og mye mer. Jeg har ikke ord for hvor godt jeg likte denne boka.
Carry On handler om Simon Snow, som muligens er den verste Utvalgte som noen gang har blitt valgt. Det er i hvert fall det romkameraten til Simon, Baz, sier. Baz er kanskje ond og en vampyr, men det er nok riktig det hans sier. Mesteparten av tiden klarer ikke Simon å få magien sin til å virke, og når den virker, eksploderer alt. Det er Simons åttende, og siste, år på magikerskolen Watford, og ingenting ser ut til å gå som det skal. Agatha, kjæresten til Simon, slår opp med ham, det løper et magisugende monster rundt og ser ut som Simon som elleve år, og på toppen av det hele har ikke Baz kommet tilbake til skolestart. Hva skal Simon gjøre nå?
Jeg elsker karakterene. Simon, Baz, Penelope, som er Simons bestevenn, og Agatha. De har alle mange sider og utvikler seg mye i løpet av boka. Dette er typisk for Rainbow Rowell, og det er derfor jeg liker bøkene hennes så godt. Det er spennende å se hvordan forholdet mellom dem forandrer seg, og jeg liker det kjempegodt. Vi får vite ganske mye om karakterene siden handlingen skifter mellom mange forskjellige synsvinkler. Vi får historien i førsteperson fra flere av karakterene i historien. I begynnelsen trodde jeg det kom til å bli forvirrende, men det gjorde det ikke. Rainbow Rowell skiller lett mellom de forskjellige synsvinklene. Nice nice!
Det er mange som sammenligner Carry On med Harry Potter, og jeg forstår hvorfor. En Utvalgt magiker går på magiskole og må kjempe mot onde krefter, men bortsett fra det, er det ikke flere likheter. Rainbow Rowell har skapt sine egne karakterer, sin egen verden og sitt eget magisystem, og det er kjempekult. Jeg liker kjempegodt det at karakterene kan bruke moderne teknologi. Jeg har alltid lurt litt på hvorfor de ikke kan det i Harry Potter, og det at de utfører magi ved å si forskjellige godt brukte ord og uttrykk, synes jeg er utrolig stilig. Her siteres barnesanger, filmer, Queen og andre ellers vanlige formuleringer. Genialt! Spesielt godt likte jeg at Star Wars og Bohemian Rhapsody av Queen ble sitert.
Historien er kjempespennende, og det er gøy å se hvordan Simon og vennene hans løser de mange problemene som oppstår. Og de er det ikke få av... Historien tar stadig vekk nye vendinger, og boka er full av plot twists. Selv om jeg har lest Fangirl, og visste noe om historien, ble jeg fortsatt overrasket flere ganger.
Carry On er Rainbow Rowells først forsøk på å skrive fantasy, og det fungerer kjempebra. Skulle trodd hun aldri har gjort noe annet i hele sitt liv, og selv om det er en fantasybok, er det helt klart en Rainbow Rowell-bok. Det funker så utrolig godt. Jeg er så imponert.
I tillegg liker jeg kjempegodt at hun er med på å skape bevissthet rundt LGBTQ+. Det er for få bøker som handler om LGBTQ+-personer, og det er enda færre innenfor fantasysjangeren. Tusen takk, Rainbow Rowell, for at du er med på å skape bevissthet, og jeg håper at Carry On kan være med å gjøre det mer mainstream og fjerne tabuet som ligger rundt dette temaet i samfunnet vårt i dag. Andre bøker som også gjør dette kjempebra er I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, More Than This av Patrick Ness, og også forfattere som Libba Bray, David Levithan, Neil Gaiman og Rick Riordan tar opp dette temaet.
Carry On er rett og slett fantastisk! Jeg likte den så utrolig godt, og for meg var den perfekt. Skulle ønske det var mer... Men jeg er utrolig glad for at Rainbow Rowell skrev denne boka og anbefaler den så utrolig mye!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Jeg har ventet så lenge på denne boka! Jeg har gledet meg til å lese den helt siden Rick Riordan annonserte at han skulle skrive en bok basert på norrøn mytologi, og nå har jeg endelig fått muligheten til å lese den. Rick Riordan skuffer ikke. Dette er en utrolig god bok. Fans av Riordans bøker kommer til å elske denne. Det er en grunn til at han er en av mine favorittforfattere.
De morsomme titlene på kapitlene er tilbake! De dukket først opp i Percy Jackson-bøkene og senere i The Kane Chronicles. Jeg har alltid likt dem kjempegodt, og de passer perfekt inn i denne boka. Kapitlene heter ting som "I Psychoanalyse a Goat", "Hearthstone Passes Out Even More than Jason Grace (Though I Have No Idea Who That Is)" (genial referanse til Heroes of Olympus) og "I Hate Signing My Own Death Warrant". I tillegg er det mange andre utrolig gode titler, og jeg ante ikke hvor mye jeg savnet dem. Jeg savnet sarkasmen og sassen, og er så glad for at de er tilbake.
Jeg elsket delen som omhandlet norrøn mytologi. Rick Riordan tar for seg mytene og setter dem inn i en moderne sammenheng. Jeg har alltid syntes at måten han skriver om de forskjellige guder på har vært spot on, og det stemmer også for Magnus Chase. Hans karakterisering av de forskjellige gudene er perfekt, og det kunne ikke ha vært bedre. Jeg elsker at Odin har gått på kurs for å lære seg å bruke PowerPoint, Loke er like sleip som alltid og Tor banner mer enn en sjømann og ser på altfor mange TV-serier. I tillegg møter vi også Frøya og Frøy, som også er perfekt beskrevet. I tillegg likte jeg utrolig godt at han disset Marvels Thor-filmer, og fortalte hvor mye som var feil i dem når det kommer til norrøn mytologi. Ja, jeg liker filmene, men det de tar opp av norrøne myter er så utrolig feil...
Magnus Chase er hovedpersonen i serien, og dere som har lest Percy Jackson, kjenner nok igjen det etternavnet. Magnus er Annabeths fetter, som hun ikke har noe kontakt med. I to år nå, etter at moren ble drept av magiske ulver, har Magnus levd på gata i Boston. Dette har gjort at han har en skarp humor og klarer seg godt på egenhånd. Likevel vet han når han skal be om hjelp. Han er skarp, og hadde han vært i en annen situasjon, kunne han kommet langt i livet.
Jeg likte veldig godt at Rick Riordan ikke hadde gjort Magnus til en sønn av Tor eller Odin. Det ville blitt litt klisjé. Derfor likte jeg godt at han er en sønn av Frøy, og derfor ikke en kriger. Tusen takk! Magnus er rett og slett veldig dårlig til å sloss, og det er et friskt pust i denne sjangeren. Endelig har vi en helt som løser problemene sine på andre måter. Nice!
De andre karakterene i serien er også utrolig gode. Jeg likte Samirah al-Abbas kjempegodt! Hun er badass, en valkyrie, og hun bruker hijab. Det er sjeldent en av de viktigste karakterene i en bok er en muslimsk jente med hijab. I love it! De andre karakterene, som Hearthstone, en døv alv, og Blitzen, den mest moteriktige dvergen du noen gang kommer til å treffe, likte jeg også kjempegodt. Jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å utvikle seg gjennom de neste bøkene.
Da jeg begynte å lese boka, innså jeg hvor mye jeg hadde savnet Rick Riordans skrivestil. Han skriver på en veldig morsom måte, og det hendte at jeg lo høyt. Jeg pleier å lese på bussen, og jeg måtte virkelig passe på at jeg ikke lo høyt på bussen. Det ville vært litt flaut. Jeg elsker sassen og ironien i språket, og det passet perfekt til Magnus' personlighet.
Til slutt vil jeg bare si tusen takk til Rick Riordan fordi han ikke gjorde forholdet mellom Magnus og Samirah til noe mer enn et vennskap. Tusen takk! Dette er et sjeldent fenomen, og jeg er så glad for at Rick Riordan har skjønt at vi ikke alltid vil ha det. Tusen, tusen takk! Bless you, Rick Riordan.
The Sword of Summer er en kjempegod bok, som jeg virkelig anbefaler. Selv om det er noen referanser til Rick Riordans andre serier, som Percy Jackson and the Olympians og Heroes of Olympus, trenger man ikke å lese dem først. Les Rick Riordans bøker!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Egentlig terningkast: 3.5
Ja, da har også jeg lest en bok av Dan Brown. Jeg føler at det er noe alle har gjort, og bestemte meg for å starte med Angels & Demons, som er den første boka om Robert Langdon. Det er han som er helten i Da Vinci-koden, som er den mest kjente av bøkene om ham. Jeg må nok si meg enig med mange som har lest denne boka. Historien er spennende, men karakterene er litt cheesie.
Historien i Angels & Demons var veldig spennende. Det var gøy å lese om symboler og deres betydning, selv om man ikke skal tro på alt som står i denne boka. Det er ikke alt man skal ta for god fisk. Likevel var det spennende å se hvordan Robert Langdon og Vittoria Vetra løste mysteriet i boka, og jeg hadde aldri sett for meg at det kom til å ende slik det gjorde. Det er et stort pluss at jeg ikke greide å gjette meg til slutten, selv om den var litt spesiell...
Dessverre er karakterene ikke så veldig gode... De er cheesie og endimensjonale. De var ikke veldig spesielle, og hadde dessverre ingen dybde. Robert Langdon har en en traumatisk hendelse fra bardommen, som ga ham klaustrofobi, man etter hvert får vite noe om, men for meg funket det ikke. Det føltes som et mislykket forsøk på å gjøre han til en dypere karakter. Jeg fikk en følelse av at Dan Brown satt og tenkte: "Traumatiserende barndom? Check!", og for meg virket det ikke virkelig.
I tillegg irriterte jeg meg over romansen i boka. Seriøst, det funket bare ikke. Når karakterene var i stor fare, begynte de å tenke på at de var tiltrukket til hverandre. Really?? Jeg hadde heller tenkt på hvordan jeg skulle komme meg ut av knipen... Vel, så er ikke jeg Robert Langdon eller Vittoria Vetra da, men likevel... Det gir ikke mening.
Som du kanskje skjønner er dette en actiondrevet bok, og den funker som det. Men hvis du leter etter flerdimensjonale karakterer, er nok ikke Angels & Demons boka for deg.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
The Sandman av Neil Gaiman er en av de beste tegneseriene jeg har lest. Jeg blir like overrasket over hvor god serien er hver gang jeg leser et nytt volum. A Game of You er ikke et unntak. Serien er forstyrrende og vakker, og den er rett og slett fantastisk.
A Game of You er et av de beste volumene så langt. Det er tydelig at Neil Gaiman har blitt tryggere på historien og karakterene, og det gjør at han kan gjøre mye mer med dem. For eksempel er ikke Morpheus, the Sandman, så mye med i dette volumet. Det sier litt hvor god serien og bikarakterene er når den funker perfekt uten hovedpersonen. Likevel er det veldig gøy når han faktisk dukker opp. Morpheus er en veldig interessant karakter.
Jeg liker kjempegodt at Neil Gaiman har skapt et mangfoldig persongalleri. Han har skapt så mange forskjellige karakterer, og de virker alle veldig virkelige. Det er helt utrolig! Neil Gaiman er helten min. Jeg har funnet ut at noen av de beste karakterene finnes i tegneserier, og da mange i The Sandman.
Tegningene i serien er helt utrolige. De er vakre og forstyrrende og passer generelt sett perfekt til serien. Karakterene har sitt helt eget særpreg, og jeg liker utrolig godt stilen til tegnerne. Sandman er verdt å lese bare med tanke på tegningene.
Jeg elsker denne serien så mye, og vil absolutt anbefale den!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Jesper Sandvik om The Iron Trial (Book One of Magisterium) (The Magisterium) av Holly Black:
10:11, 16. oktober 2015*
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Iron Trial, faktisk helt siden den kom ut. Men jeg endte aldri opp med å kjøpe den. Da jeg var i Ålesund for en stund siden, fant jeg boka en bokbutikk der og måtte selvfølgelig kjøpe den. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg likte The Iron Trial ganske godt.
I boka følger vi Callum Hunt, en gutt som har magiske krefter og som må ta en test for å finne om han kommer inn på the Magisterium, en skole for hekser og trollmenn. Men Callum har ikke lyst til å bestå oppgavene; han vil ikke inn på skolen i det hele tatt. Men av en eller annen rar grunn, så ender han opp på the Magisterium, og det endrer hele livet hans.
Som mange andre, mener jeg også at boka minner veldig om Harry Potter, selve konseptet. Men allikevel er det mange ulikheter mellom de to seriene, så derfor ser jeg ikke på det som et stort problem. Det er mange egenskaper som gjør The Iron Trial unik på sin egen måte, og det er mange uventede vendinger i løpet av boka. Det er mye man ikke får greie på helt på begynnelsen, og jeg liker at forfatterne bruker dette til å få leserne til å lese videre; slik var det ihvertfall med meg. Hvem er Call? Det var et av de store spørsmålene jeg ville ha svar på. Det var mange spennende plot twists som fikk meg til å lese videre, og jeg heldigvis svar på alle spørsmålene mine på slutten av boka.
Jeg liker veldig godt hvordan The Iron Trial leder opp til resten av bøkene i serien. Plottet er veldig interessant, og jeg gleder meg til å se hvordan serien utvikler seg i de kommende bøkene. Holly Black og Cassandra Clare tar en ny vri på fantasysjangeren, som gjør serien veldig unik, selv om den har veldig mange likheter med andre fantasybøker.
Call får jo noen venner på the Magisterum, men jeg synes ikke at vennskapet deres virket ekte. Jeg følte ikke noe kjemi mellom dem, så jeg håper at vennskapet deres kommer bedre frem i de kommende bøkene. Det virket ikke troverdig, og det gjorde boka automatisk litt dårligere. Så det er noe jeg håper forbedres i resten av serien.
The Iron Trial er skrevet av to forfattere: Holly Black og Cassandra Clare. Jeg har ikke lest noe av Holly Black, men jeg har lenge hatt lyst til å lese The Coldest Girl In Coldtown og The Darkest Part of the Forest, begge av Holly Black. Cassandra Clare derimot, har jeg lest en del bøker av, og de har jeg likt veldig godt. Derfor hadde jeg også ganske høye forventninger til denne serien, siden hun har vært med på å skrive den( Holly Black og Cassandra Clare skrev nemlig annenhvert kapittel.) Jeg er fornøyd med serien så langt, så der er jo bra!
Jeg er glad for at jeg bestemte meg for å lese The Iron Trial. Det var en lettlest og spennende bok, som inneholdt mange rare og uventede vendinger. Jeg har bok to på hylla, men jeg tror jeg leser noen andre bøker før jeg begynner på den. Jeg anbefaler The Iron Trial til litt yngre lesere, men den passer egentlig for alle, så lenge du er klar over at dette er en bok som er rettet mot yngre lesere.
Opprinnelig publisert på bloggen min!
Jeg har hørt mye om The 100, og da spesielt mye om TV-serien, som er basert på boka. Alle ser ut til å like serien, så jeg tenkte at det var på tide at jeg sjekket den ut. Jeg valgte å lese boka først, og hadde ganske høye forventninger til boka. For meg ble de dessverre ikke innfridd. The 100 er en god bok, men den levde ikke opp til all hypen.
Vi får historien gjennom Clarke, Wells, Bellamy og Glass' øyne. Fire forskjellige ungdommer; tre på Jorda og en igjen på romskipet, hvor menneskeheten har bodd i årevis. Menneskeheten bestemmer seg for å flytte tilbake til Jorda igjen, men de må først vite om strålingsnivåene er lave nok til at det er trygt. Derfor sender de hundre ungdomsforbrytere ned først. Bellamy kjemper seg ombord i fartøyet som skal til Jorda for å kunne hjelpe søsteren sin, som er blant de hundre, og Glass greier å slippe unna og blir igjen på romskipet. Jeg likte karakterene, men jeg synes ofte de tok dumme valg, og greide ikke alltid å forstå hvorfor de reagerte som de gjorde. Sorry, men til tider var det bare dumt.
Selve historien var spennende, men som med karakterene, var det aspekter jeg ikke forstod. Hvorfor tok forfatteren de valgene hun gjorde? I tillegg var det litt for mye fokus på kjærlighet, og det funket ikke for meg denne gangen. Noen av parene funket, men andre ... vel, jeg vet ikke helt hva jeg synes.
Samfunnet Kass Morgan har skapt er veldig interessant. Det var spennende å se hvorfor de hadde de reglene de hadde, som var litt vel strenge, men da jeg fikk forklaringen, skjønte jeg hvorfor. I tillegg var det kult å tenke på at det kan være mulig å bo på et romskip ute i verdensrommet. Jeg synes science fiction er stilig.
Det jeg likte godt med boka var beskrivelsene av Jorda. De fikk meg virkelig til å tenke på hvor fantastisk Jorda virkelig er. Det er en fantastisk, enestående planet, og vi tar absolutt ikke godt nok vare på den. Vi setter ikke nok pris på planeten vår, og jeg synes det er utrolig trist. Vi hugger ned regnskog og forurenser uten å tenke på at planeten vår ikke klarer mer.
The 100 endte med en cliff hanger, og selv om jeg synes boka bare var middelmådig, kommer jeg til å lese de to andre bøkene i serien, Day 21 og Homecoming.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Sist sett
