Bokelskere.no

Kom over ei annen bok i dag. Ikke av Hans Børli men om Hans Børli. Den er skrevet av Truls Gjertsen, heter Syng Liv I Ditt Liv - Hans Børlis liv og diktning, utgitt i 1998 og 2004.Rett i hylla med`n! Gleder meg storligen til å lese denne, som fikk gode kritikker i de dager.

Litt utafor tråden, men what the heck, som de sier i Sykkylven ;-)

I`ll be in touch, som det heter på strilamål ;-)

Da må jeg tusen, tusen takk tilbake til deg fordi du ikke gjorde det verst tenkelige. Da hadde jeg jo aldri fått muligheten til å bli kjent med deg. Etter jeg først leste begge betroelsene dine i går kveld, og besvarte begge, måtte jeg gå en tur for å lufte hjernen - det gikk virkelig inn på meg. Jeg satte meg ned på en benk ved Sandvinsvannet noen hundre meter hjemmefra og lot de tingene som bobla innabords tumle ut i sitt eget tempo. Det trengte jeg. Det var kraftig kost du serverte, og jeg tenkte ekstra sterk på det faktumet at du er så ung. Ille, skikkelig ille.

Som jeg skreiv i går må du gjerne ta kontakt hvis du trenger å snakke med noen - om hva som helst. Jeg har gjort dette før og er her helhjerta for deg. La meg fortelle en historie fra noen år tilbake, sju må det være:

Jeg kom gående hjem fra jobb en ettermiddag. Familien min var i Bergen alle tre. På trappa mi som er fem små meter fra gangveien forbi, satt ei jente ganske betutta, ansiktet i hendene. Jeg kjente henne kun av utseende fra før. Jeg spør om det er noe i veien og hun nikker. Jeg spør om hun vil snakke om det og inviterer henne inn på kjøkkenet. Vi satt der i to, kanskje to og en halv time. Hun fikk et glass vann av meg. Det som jenta trengte hjelp til å finne ut av var i hovedsak to ting, forholdet til mora, som ikke var bra, og kjæresten som ville debutere med henne, noe hun ikke ville. Hun var 17 den gangen. Hun gikk tankefull ut av huset. Jeg ser henne knapt før russetida hvor hun deltar på et rolig nivå. Deretter blir hun helt borte fra bybildet. Så kommer påsken året etter. Det er første gang jeg setter opp ei natteravnsgruppe på selve påskeaften. På et tidspunkt forsvinner de to andre jeg går i lag med ned til et konserttelt ved kaia her i Odda, til noen de kjenner. Jeg blir stående å kikke på livet rundt meg. Det er masse festglade mennesker i alle aldre ute denne kvelden og natta, flott vær og det hele. Ut av mengden og bort til meg kommer ei jente med halvlangt lyst hår. Hun spør om jeg kjenner henne igjen. Nei, jeg gjør ikke det. Men hjernen jobber på høygir med saken. Men hjelper meg ganske raskt - om jeg husker jenta som jeg tok med inn på kjøkkenet mitt for et par år sida... Så klart jeg husker det. Jenta hadde latt håret vokse siden da, og der var kanskje derfor jeg ikke kjente henne igjen. Så slo det meg at hun hadde vært innom butikken jeg jobba i en av dagene før skjærtorsdag sammen med foreldrene sine - og da ringte flere bjeller; jeg visste godt hvem foreldrene var uten at jeg klarte å plassere henne i midten av en søskenflokk på tre. Jenta forteller at forholdet til mora bedra seg etter praten vår og at hun ikke var kjæreste lenger med han som hadde det så travelt med å debutere. Så fikk jeg verdens beste klem av ei jente noensinne, lang og varm. Helhjerta. Vi var rødøyde når vi gikk hver til vårt. Hun bor ikke i Odda nå men av og til når hun er hjemme, og vi treffes i bybildet, snakkes vi.

Dette var debuten min som samtalepartner og rådgiver, for å gi det et navn, og jeg har gjort ulike ting etterpå med en rød tråd i overnevnte. Det kan jeg fortelle om seinere. Men jeg har mange ganger lurt på hvorfor hun satt seg akkurat på mi trapp. Jeg spurte henne aldri om hvorfor. Svaret er nok at hun visste jeg var natteravn og jeg kanskje var lettere tilgjengelig og mindre "skummel" enn f.eks helsestasjonen.

God natt, Bodil Andrea, og tenk på alle som er glade i deg. Lang og varm bamseklem fra meg :-)

Jeg er innom mange steder og byer, store og små, Eivind. Hvor bor du?

Joda, jeg har snust i den. Og tru det eller ei, det var samme dag som jeg kjøpte Mengele Zoo... Regner med at Drillo-boka havner i hylla mi en strålende vakker dag :-)

Skriv som en foss du, det går helt fint :-) Så ikke dette før jeg hadde svart på forrige betroelse og fikk jo et par svar her. Jeg har tatt meg sjøl i å tenke på deg daglig i matpausa på jobben eller andre smutthull, skal innrømme det, og fikk i forrige betroelse svar på en gryende mistanke. Det fins noe som kalles profil og i din profil lå det noe som gjorde at jeg tenkte på deg som en mulig kandidat til det du beskriver. Allikevel reiste hårene på armene mine seg da jeg leste det. Det er fullstendig umulig å ikke la slikt gå innpå seg. Gudskjelov at du la bort kniven igjen. Du hadde gjort så mange så ufattelig triste. Vær så snill, lov meg at du ikke tenker på slike ting igjen. Hver eneste kveld når du legger deg skal du tenke på moren din og faren din som er glad i deg. Det kan du være sikker på siden de ikke har gjort handlinger som tilsier det motsatte; flytt lenger fra hverandre, skjelt hverandre ut mens du og halvsøsknene hører på, eventuelt slåss for åpen scene. Andre har dessverre fått den opplevelsen og da er ikke foreldrene, en eller begge, tilstrekkelig opptatt av og glad i ungene sine. Sånn sett er du heldig! Tenk på bestevenninna di - som ikke veit alt om deg, tenk på læreren du forguder. Tenk på meg som heretter vil gi deg verdens beste lange, varme bamseklem i enden av hver eneste kontakt vi har her. Så kan du bestemme hvor lenge den skal vare :-)

Du er god som gull, Bodil Andrea, god som gull. Det kan jeg lese av det du skriver konkret og det kan jeg lese mellom linjene. Du er god som gull. Om du har lyst til å snakke andre steder også, f. eks over telefon, så går det helt fint. Det er selvsagt noe du avgjør. Igjen; du er god som gull!

Kjenner på meg at jeg må gå meg en luftetur nå. Dette var touchy.

Jeg trykker på SVAR og ender opp med flere spørsmål til deg. Med all flyttingen, hvordan har vennekretsen din vært tidligere og hvordan er den nå? Har du hatt noen bestevenn tidligere som du mista pga flyttinga? Har du ei supergod venninne nå som du kan fortelle alt til? Du forteller om den ene bestefaren din som døde. De tre andre, er de i live og i tilfelle er en eller flere av dem friske nok til at du kan snakke med og kanskje gråte på skuldra om det føles naturlig og godt?

Igjen, denne læreren din er gull verdt!

Jeg koser meg med geografi - sjøl om jeg ikke er helt nerd. Kan mye og plukker en del poeng i Drillo sin quiz i lørdags-Dagbladet. Fant allerede på barneskolen at jeg hadde lyst til lære om steder både i Norge og resten av verden. Når lærerinna mi Esther dro ned verdenskartet visste jeg at dette blei min dag :-) Og om hun attpå til fant at vi skulle skrive stil i lekse, yess, da var guttungen i paradis. Jeg kunne finne på å ikke spille fotball eller kjøre traktor den dagen!

Chimera er visstnok skrevet med Afrika som bakgrunnsteppe. Jeg tenker det kanskje var fornuftig av GN etter tre fra sør-Amerika. Det går fint an å skrive seg tom om en ikke skifter kulisser. Chimera står på leselista mi også. Føler det blir mest riktig å fullføre Mengele-trilogien først. Er ett kapittel avgårde i Himmelblomsttreet og Afrodite følger derpå. Har ei lita lesepause akkurat nå :-)

Er så hjertens enig i at Bodil Andrea skreiv en flott anmeldelse av Mengele Zoo, det var den som satte meg i gang. Jenta er/blir 15 i år og jeg imponeres stadig over hvor voksen hun virker for alderen. Bodil Andrea og jeg skrives daglig i lag og hun beretter om en oppvekst preget av rotløshet i form av mye flytting og skilte foreldre. Med basis i dette er det ikke bare GN som fortjener terningkast 6, det gjør jenta også!

Tusen takk for et ærlig og tillitsfullt svar!
Når jeg skriver at jeg bodde på Åsgreina, så er det riktig - men det er ikke den hele og fulle sannheten. Ser du har bodd 15 ulike steder i Eidsvold-området. Jeg har bodd siden fødselen følgende steder: Alnabru (Oslo), Åros i Røyken (utafor Drammen), Heggedal ved Asker, Jaren på Hadeland, Åsgreina, Ask i Gjerdrum, Lillestrøm, Rasta på Lørenskog og to steder i og utafor Odda samt boplassen min nå, også det i Odda. Vi flytta rundt etter hvert som far min skifta jobb. Fra og med Gjerdrum har jeg bodd aleine og etter hvert med egen familie.

15 steder er mye, selv om det er innafor et visst område. Jeg mener du som har nådd konfirmasjonsalder har all rett på din side til å kreve at det ikke blir flere flyttinger. Nå veit jeg jo ikke årsakene - det er sikkert flere - men så sant det ikke er økonomiske årsaker til flyttingene, kan antagelig flere av flyttingene tilskrives en dose egoisme av, først, begge foreldrene dine og dernest moren din. Heldigvis skiltes foreldrene dine som venner. Er de fortsatt venner disse årene i mellom?

Det fins så mange triste historier om foresatte, øvrig slekt, og lærere som ikke ser barnet/ungdommen/eleven. Så disker du opp med DEN gladhistorien om en lærer som så deg og bygde deg opp... HURRA, sier jeg da :-)) Kjempekudos til den karen som du også kaller venn! Det fins så mange dyktige lærere rundt omkring, men de fins også som har en vei å gå utover selve bortlæringsdelen. Jeg er kjempeglad på dine vegne, Bodil Andrea!

Jeg er også storfornøyd med at du satte foten ned når moren din ville at du skulle skifte etternavn. Du er så absolutt i din fulle rett til å bestemme hvilke(t) ettenavn du skal bære. Gult kort til moren din og bamseklem fra meg til deg. Stå på, jente :-)

Oppdaga nettopp at Jeff Tweedy skal spille på Sentrum Scene i Oslo 10.november, to dager etter Marianne Faithfull. Heldige er de som kan dra dit. Jeg bor i Odda i Hardanger og får en for lang reise. Men jeg er opprinnelig fra østlandet og har flere konserter bak meg, deriblant på Sentrum Scene en gåsehudkonsert med The Neville Brothers i - antagelig - 1992.

Oppdaga via en annen tråd at du har havnet oppi det samme som mange andre har - om jeg ikke tolka det helt feil, blitt skillsmissebarn. Jeg har ymse erfaringer rundt dette temaet. Jeg blei heldigvis ikke det sjøl, men det kan ha vært en tilfeldighet. Jeg veit, og nå er jeg hjertens åpen med deg, at mor mi som døde for 3,5 år sida, blei fratatt både en sønn og datter før hun møtte far min (som døde i 1991). Jeg fortalte deg om ei søster som bodde på Dal og i Hurdal tidligere under denne tråden. Henne møtte jeg ikke før jeg var 26-27 år. Hun blei fratatt mor mi og far min like etter fødselen pga alkoholbruk, drøyt 2 år før jeg kom til verden, og hun vokste opp på Kløfta hos ei tante og en onkel av meg, kristne folk, som også søstera mi og hennes familie er. Dem har jeg god kontakt med i dag, mor mi sine to veit jeg ingenting om. Jeg har konkludert med at menneskene ikke velger sine foreldre sjøl...

Jeg driver med mer enn fotball, jeg er også leder for Natteravnene i Odda og både kjenner og kjenner til, mange ungdommer og tenåringer her. Mange foreldre skilles som venner, men mange nok gjør ikke det. Håper du tilhører førstnevnte :-) Jeg er vant til å snakke med de unge, satt for noen år sida sammen med ei jente på kjøkkenet mitt et par timer, hun oppsøkte meg for å snakke om forholdet til mora som ikke var helt bra, samt en kjæreste som ville debutere, noe hun ikke ville. Hun var da 16. Snakker lett med jenter, har to døtre sjøl og de har og har hatt hovedsaklig jentevenner. Eldste mi flytta nylig til København for toårig skolegang, yngste frøkna har akkurat begynt i tiende og da er vel dere noenlunde jevngamle...?

Om du har lyst spesifikt til å snakke med noen andre om disse tingene, kan du bruke meg. Men om du føler det litt utrygt gjør du det ikke. Vi kjenner jo ikke hverandre foruten bok- og fotballprat, men jeg er harmløs og har ingen baktanker.

Så litt om min oppvekst utenom overnevnte. Jeg bodde altså i flere år på Åsgreina, på gård nede på leirejordene. Bare et gjerde mellom oss og naboen som dreiv egen gård. Jeg kjørte traktor da jeg var 12, det året jeg blei konfirmert kjørte jeg skurtresker. Om kvelden leste jeg massevis. Hardy-guttene, Hjortefot og tegneserier som Donald, Sølvpilen, Kampserien. Jeg begynte å lese Den Svarte Serie, klassisk krim med klassiske forfattere som Agatha Christie, Dashiell Hammett, Edgar Allan Poe m.fl. Jeg blei interessert i engelsk fotball og har vært fan av Queens Park Rangers siden desember 1975. Var leder for den skandinaviske supporterklubben i 18 lange år. Min oppvekst med skole, gårdsarbeid og QPR har jeg skrevet om i jubileumsboka som supporterklubben ga ut i vår til 25-årsjubilèet. Har du noen favorittklubb?

Ojsann! Dette er egentlig kort fortalt. Dog så langt.

Det er jo Stalsberg som styrer diktvalget på kultursida. D`herrer Rønning og Wandrup vil tru er i fanklubben. Kanskje jeg havner der også...

I tilfelle håper jeg ikke regissøren fokuserer altfor mye på thriller-delen av boka, den har jo et miljømessig drama som betyr mer.

GN som du så flott introduserte meg for, imponerte stort i Mengele Zoo og det første kapittelet av Himmelblomsttreet er veldig lovende (har ergo ikke kommet lenger). Har et aldri så lite bibliotek av bøker jeg ikke har lest enda og når jeg har lest ferdig denne trilogien står Chimera, også GN, for tur. Da er han visstnok i Afrika. Om jeg blir bortimot like imponert over GN etter disse bøkene, havner han på favorittlista mi over norske forfattere. Trur jeg har nevnt det tidligere, så igjen, min aller største forfatterfavoritt uansett land og kjønn er Toni Morrison. Hun er helt fantastisk!

Odda har flere gode forfattere, jeg nevner Frode Grytten, Marit Eikemo og Lars Ove Seljestad som de mest kjente. De to førstnevnte er også primus motorer for det etter hvert så kjente litteratursymposiet som blir arrangert i midten av oktober hvert år med mange kjente forfattere. Det sies at dette er norges mest åpne litteraturfestival hvor forfattere og publikum tidvis mingler tett. Jeg hjelper naturligvis til på kveldstid om det ikke er kamper som skal dømmes. Stadig nye fjes dukker opp som publikum andre steder fra pga det gode ryktet. Kanskje får vi besøk av Bodil Andrea en gang...?

Jeg er nysgjerrig på Wilco mv. Har kun hørt et par sanger og det funka bra i mine ører. Kan forøvrig nevne at Dagbladet har kjørt ett dikt hver dag i ei uke nå, henta fra "Jeff Tweedy, liksom". Det fenga meg bare sånn middels. Liksom...

Nei, egentlig ikke. Men jeg kan jo ombestemme meg. Jeg pleier å myse i bøker opptil flere ganger for å finne ut om det er "min" bok. Kjemi er viktig, akkurat som mennesker i mellom :-)
Trur at jeg etter Afrodites Basseng kan finne på å lese Chimera, som har samme tematikk. Men altså må jeg fullføre Himmelblomsttreet.

Så sant jeg finner Afrodites Basseng, blir den spist snarlig etter Himmelblomsttreet. Nygårdshaug imponerer!

Jeg temmelig bra på norsk geografi, har alltid vært interessert i hvor jeg er og hvor jeg har vært. Tenker således med gru (og flauhet!) på alle dem som kan navnene på alle drikkebulene i et spesielt område i en spesiell by - men som har null peiling at Drammen er den største byen i Buskerud. Som et eksempel. Å kjenne sitt eget land sånn noenlunde bør være et aldri så lite krav. Skole og foreldre, våkne opp!

Kos deg som bare rakkern på Dal. Du bor i paradis, jente :-)

Takk for fin tilbakemelding, Odin :-) Har faktisk blitt fortalt om biblioteket på Høydalsmo men har aldri stansa der på min ferd øst-vest Odda-østlandet. Kjører stort sett direkte i KIA`en. Tanken er supergod, tenker jeg, og legger kjapt og eplekjekt til at kuskene i langtransportyrket har godt av å høre på annet enn Sven Ingvars og Waylon Jennings ;-) Fra spøk til eksospotte; Det fins som du sier mange beleste kusker på veien, synd de ikke får mer oppmerksomhet. Er redd de må ta en del av skylda sjøl i og med at de ikke viser seg fram. Kanskje transportarbeiderforbundet kunne utlyse en dikt- og skribentkonkurranse med tanke på bokutgivelse for å trigge evnene til de av kuskene som har interessen. Er rimelig sikker på at det ville vært nok kvalitet til at publikum fatta interesse.

Jeg er leder for Natteravnene i Odda og vandrer nattelangs sammen med ulike andre 14-16 ganger i året. Det er både gøy, interessant og viktig. Ungdommene tar oss vel i mot, det dukker stadig opp klemmer, ikke bare sånne litt kalde klemmer, men like gjerne skikkelig bamseklemmer, ikke bare når vi vandrer, like gjerne når vi prater med ungdom på gata en solskinnsdag eller på andre arenaer. Natteravning i utelivsmiljøet er en fin ting!