Bokelskere.no

Her er enda en amerikansk liste over «tidenes beste bøker» slik leserne ser det. Lista omfatter én bok for hvert at de siste hundre årene. Engelskspråklige romaner dominerer naturlig nok, men bøker fra andre språkområder dukker likevel opp her og der. Noen skuespill — og én kokebok! — er også med: 100 Years of Popular Books. Hvor mange har du selv et forhold til?

Fin lytteopplevelse, litt forvirrende handling, fikk ikke helt grep på hva romanen vil si meg, men artig ramme rundt historien

Alvorstynget og informativ om begjærfølelsen, initiert av flere ulike årsaker

Ungt par utfordres av borgerkrig i Spania og statskupp i Chile
Leseverdig historisk roman fra Isabel Allende. En kjærlighetshistorie som utvikler seg langsomt utgjør den røde tråden i boka. Men hovedpersonene Roser og Víctor preges først og fremst av malstrømmen av politiske begivenheter fra borgerkrigen i Spania 1936-39 til militærkuppet i Chile på 1970-tallet. Alt dette er godt fortalt, men på bekostning av karakterutviklingen. Først på slutten av boka, når politikken har stilnet av, får vi et inngående, psykologisk portrett av den ene av hovedpersonene, overleveren Víctor.

I romanen opptrer også historiske personligheter som dikteren Pablo Neruda og politikeren Salvador Allende. Den siste beundres for sin progressive politikk, men kritiseres for det økonomiske kaoset han førte Chile inn i på begynnelsen av 1970-tallet.

Oversettelsen fra spansk flyter bra. Det eneste jeg stusset på var at den franske byen Perpignan har beholdt stavemåten Perpiñán. Boka er månedens utvalgte i min amerikanske bokklubb.

Jeg har tidligere lest Britt Karin Larsens mange bøker fra Finnskogen med stor glede, og da jeg nylig var deltaker på en tur dit, fant jeg ut at det var på tide å lese hennes forgjengers, Åsta Holths, verk fra samme område. Og jeg ble definitivt ikke skuffet!
Åsta Holths tre bøker følger en skogfinsk slekt fra siste halvdel av 1600-tallet, og det viser seg at det er hennes egen slekt hun skriver om. Hun har derfor hatt stor kunnskap om kulturen og levesettet blant skogfinnene, og hun formidler dette på en detaljert og interessant, men også poetisk, måte. Uten at det blir tørt, følger vi arbeid og arbeidsoppgaver på gården gjennom årstidene, samtidig som vi følger slekters gang gjennom de forskjellige personene og deres liv. For en gangs skyld stiller jeg ikke spørsmål ved hva som er diktning og hva som virkelig skjedde, - det er klart hun har måttet dikte disse personenes tanker, men de fremstår som hele og troverdige. I etterordet blir det påpekt at det er funnet opplysninger om det første slektsleddet som ikke stemmer med Holths historie, men det sjenerte ikke meg, - det er tross alt en roman-trilogi, ikke en slektshistorie.
Forholdet til «baggene», dvs. nordmennene, og kampen for en egen kirke er ellers et sentralt tema i bøkene, og det er for øvrig tydelig at hun har flettet inn historier hun har hørt fortalt i røykstua i mørke kvelder.

Åsta Holth testamenterte hjemmet sitt, Leiråker, til Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya, og det er bevart slik det sto da hun døde i 1999. Det var veldig interessant å besøke det og vite at det var der hun satt og skrev disse bøkene som jeg da var langt inne i!

Kunst, utfordring og utvikling på en leken og tankevekkende måte, denne lille, rare boken likte jeg godt!

Omfangsrik, dyptpløyende og ubehagelig roman om en familie der de fleste tror de står stødig som en samla enhet, men der det etter hvert viser seg ar de har egne agendaer, egne fordommer og ikke engang liker hverandre noe særlig. Far, "Whitey", som alle har sett opp til som den samlende kraft i familien, dør plutselig og brutalt, og vi blir kjent med reaksjonene fra hver enkelt av de etterlatte: enken Jessalyn og de fem barna. Innbakt i fortellingen får vi innsikt i klasseskille, raseskille, politiets maktmisbruk og gamle, stivna konvensjoner som settes på prøve. Jessalyn, som i begynnelsen framstilles som et lite, usjølstendig nek i skyggen av sin mann, er den som etter hvert begynner å vise styrke og bevege seg mot strømmen, til barnas forskrekkelse, bekymring og sinne. Omkvedet er unisont fra de eldste barna: "Hva ville far ha sagt?" "Hvordan kan du svikte fars minne på denne måten?" Bare yngstemann, familiens "svarte får", som alle de andre tar avstand fra, viser toleranse og godvilje.

Boka var lang, men ble aldri langtekkelig. Slutten ble litt for åpen etter min smak, så terningen landa på fem. Men Joyce Carol Oates er fortsatt en av de forfatterne jeg setter høyest.

Pale Fire opplevde jeg som Nabokovs parodi på diktanalyse i sin mest ytterliggående akademiske fasong. Se omtalen min her.

Brannen føyer seg inn i rekken av romaner fra det tidligere DDR, denne er en av de bedre, anbefales!

Flott samtalebok som fikk meg til å lese Kransen på nytt - anbefales!

Ja, tusen takk, - jeg så det😊

Da var du heldig, - jeg mener jeg søkte der med negativt resultat. Får prøve igjen! Nyt den!

Takk for pene ord, - og det var jo veldig hyggelig å høre at du likte boken og lot deg inspirere til mer Undset-lesing. Selv har jeg hatt lyst til å lese Olav Audunsson omigjen, men jeg vet ikke om jeg kommer i gang, jeg har så mange bøker på vent og leser så sakte. Jeg prøvde å få tak i "Blomstergleder", men den var dessverre ikke å oppdrive. Det hadde vært så fint å ha den her på hytta i en sidedal til Gudbrandsdalen😊

Det var bra, - god sommer til deg også!

Nydelig lesning om å være pårørende til en demenspasient