[Marcel Proust:] På sporet av den tapte tid vitner om at en lang serie digresjoner i seg selv kan danne den størst tenkelige ringen, en som omfatter all menneskelig erfaring.
Jeg tviler ikke på at han er en god forfatter, men jeg har ikke lest noe annet av ham og må bare innrømmet at denne boken ikke falt helt i min smak.
Dessverre, denne ble for lang (560 sider!), mørk (til og med på forsiden!) og uinteressant (for meg): menn som hater hverandre og kjemper om å være best! Men jeg liker jo å bli bragt inn i et annet århundre (1700-tallet) og til Finnmark, og etter hvert (halvveis) ble den tidvis også litt spennende, - og med en interessant avslutning. Men bare terningkast fire fra meg.
Ei lita bok der forfatteren skriver godt om å bli gammel i Norge. Første del tar seg seg hvordan «å aldres» slår ut rent personlig. Denne framstillingen av alderdommens gleder og problemer vil mange lesere kjenne seg igjen i fra egen erfaring eller som et yngre familiemedlem.
I de siste kapitlene trekker Ericsson fram aktuelle politiske og filosofiske sider ved behandlingen av eldre. Særlig opprørt er hun over en offentlig utredning fra 2023 med den vage tittelen Tid for handling. Her foreslår en ekspertkomité å sette nye grenser for vekst på helse- og omsorgsfeltet trass i at andelen skrøpelige eldre i befolkningen øker. Mot slutten av boka krever hun ikke bare mer velferd for eldre, men også større anerkjennelse og respekt på linje med andre utsatte grupper.
Lite er så forstyrrende for eget liv som å bli minnet om at de nærmeste ikke har det helt bra.
Da vi lette etter hunden
Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
verken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.
Annie Riis (1927-2020)
Minner er best når de deles.
Si hva man vil, men Naipaul skriver godt. Han holder leseren fanget, mens han langer ut mot alt som gikk galt etter at europeerne måtte gi slipp på koloniene sine. Riktignok skal dette være en roman med en hovedperson, Salim, med røtter i Øst-Afrika og India. Etter massakrer på muslimer i hjemlandet (Zanzibar?) slår han seg ned som handelsmann i en navnløs by nord i dagens Kongo. Salim tjener som en deltakende observatør i et lokalsamfunn som svinger mellom velstand, opprør og forfall, der moderniteten raskt kan bli oppslukt av jungelen.
I noen korte kapitler mot slutten, får vi vite at det egentlig ikke står bedre til på andre steder som London eller Canada heller. Boka ble skrevet 1977-78. Norsk utgave Der elva krummer seg fra 1980.
Se også omtalen min av The Masque of Africa.
Hyggelig at du har sansen for diktene til Kari Anne Bye, Bjørg.
Jeg leste hennes andre diktsamling, Eg bur her no da den ble utgitt i 2021. Den anbefaler jeg gjerne, selv om jeg foretrekker hennes første - Eg et før eg kjem . :)
For naturelskere med forkjærlighet for alenetid
Diktanalyse
Ho køyrde full diktanalyse.
Granska og tolka alt han nokon gong hadde sagt henne.
La vekt på symbolbruk og undertekst.
Heilt utan nokon gong å bli klokare på han.
Så fekk dei rett, klassekameratane frå ungdomsskulen.
Ein får aldri bruk for diktanalyse i den verkelege verda.
Kari Anne Bye
Eg et før eg kjem
Dikt
Samlaget 2020
Meister
Ho sjekka jobbannonsane
ho sjekka Tinder.
Ho sjekka Facebook
ho sjekka Instagram.
Ho var ikkje i rute
ikkje i rute i det heile.
Fekk ikkje til det dei andre fekk til.
Fekk ikkje det dei andre fekk.
Greidde ingenting
Var ingenting
Berre
midtnorsk kretsmeister
i gråt over spilt mjølk.
Kari Anne Bye
Eg et før eg kjem
Dikt
Samlaget 2020
Helt enig.
Vi i Lesesirkelen av 2024 har med Swanns kjærleik gjort oss ferdige med Marcel Proust for denne gang. For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av den tapte tid i seg selv har ført til en en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.
Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av den tapte tid.
Oppdatert 27.9.24. Takk for innspill fra Kirsten Lund.