Bokelskere.no

Unødvendige? Ja, fra eksemplene du gir, virker denne boka omtrent uleselig. Det er jo ikke bare ordvalget, men også setningsbygningen som gjør det umulig å gripe fatt i hva forfatteren egentlig vil si oss. Også andre bokelskere har påpekt dette. Ord som korrelert og kausalitet hører ellers hjemme i lærebøker i forskningsmetode. Kagge forlag og dets konsulenter burde ha gjort en bedre jobb med manuskriptet.

Det er så mange forskjellige leseutfordringer på nettet at du må nesten vite hvem du er på jakt etter. Hvis du skriver reading+challenge+2023 i søkefeltet får du opp link til de mest populære.

Denne rammeromanen femner om 25 soger som alle er knytt til buarane i ein stor bygard i industristaden Odda. Tidsrammen strekk seg over eit heilt år som inkluderer båe jula og nyttårshelga. Eit gjennomgåande tema er mannen sitt strevsame liv. Somme menn har originale, men litt for fikse løysingar på krava dei møter i livet. Kontrasten finn vi i gjennomsnittsnordmannen Harry Lund, men han ter seg ikkje heilt som ein vanleg mann når det kjem til stykket.

Sjølv om kvar episode er kort, klarer Grytten å gjere fleire av dei spanande og medrivande, medan andre historier har meir preg av satire grensande til sarkasme. Slutthistoria «Jetlag» om datteren som kjem på vitjing heim til foreldra frå New York er ei kjenslevar og god avrunding på boka.

Boka er òg eit tidsbilete frå 1990-tallet der det vert røykt mykje, fasttelefonen er framleis i bruk og drikkevanene i form av øl og brennevin enno ikkje er prega av raudvinskulturen frå Briskeby i Oslo.

Alt i alt ei høgst leseverdig og underhaldande bok.

Fantastisk reflektert og fin, ikke "voldelig" i det hele tatt

Louis imponerer med denne boken, for alvor viser han sitt politiske engasjement, og klarer å ryste denne leseren

Da jeg helt mot slutten avslørte morderen, hadde jeg vært innom 5-6 andre, hjernecellene hadde fått kjørt seg, og jeg hadde hatt en fin leseopplevelse.

For en reflektert ung mann Louis er, denne samtalen er en nytelse å lese

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976

Dyster og spennende - anbefales!

Fin ny vinkel på historien om klassereisen til forfatteren

Redaktøren har i årets utgave framhevet temaet kirkeklokker slik vi finner dem i historien, litteraturen og kunsten. De fleste av tekstene er korte og poengterte. Illustrasjonene er som tidligere superbe.

Min første moderne islandske roman var en strålende opplevelse. Romanen er på samme tid en surrealistisk og øm fortelling. Stefanssons sprudlende språk og stil virker fritt for klisjeer. Vi følger to forskjellige livsløp, fortellerens «jeg» som sjuåring i Reykjavik og en annen historie om oldefarens forunderlige liv.

På slutten av romanen knyttes de to beretningene om jeg-personen og hans oldefar sammen i en nostalgisk finale. Har vi også å gjøre med to forskjellige fortellerstiler? I den ene beretningen ser vi verden med guttens naive, fantasifulle, men likevel uerfarne blikk. Fortellingen om oldefarens liv synes derimot å hvile på en allvitende forfatter som i klassisk stil kjenner alle sine karakterer til bunns. Paradoksalt nok blir dermed guttens far og stemor to sentrale personer som vi som lesere får vite minst om.

Felleslesning i Lesesirkel 2021.

Fascinerende historieskriving.

Bevor og Cooper viser sansen for de store linjene i historien, men i denne boka om Frankrike fra frigjøringen 1944 til årsskiftet 1949/50 får vi også detaljene. Det innebærer fyldige portretter av enkeltpersoner sammen med en rekke gode historier og anekdoter. Disse bygger igjen på samtidige dagbøker, brev og rapporter og ikke minst memoarer skrevet av britiske og amerikanske diplomater. Et anglo-amerikansk perspektiv preger i det hele tatt framstillingen.

Økonomiske og politiske kriser.
For Frankrike følges frigjøringen av en økonomisk krise som forsterkes av til tider voldelige politiske motsetninger. Tre fløyer sloss om makten: Gaullistene på høyre fløy, kommunistene til venstre og alliansen av demokratiske sosialister og reformorienterte katolikker i midten. de Gaulle leder overgangsregjeringen, men gir fra seg makten allerede i 1945. Kommunistene deltar videre i en ny koalisjonsregjering inntil Stalins politikk i Øst-Europa til slutt tvinger dem ut noen år seinere. Deretter domineres fransk politikk av moderate vestlig-orienterte partier fram til 1958 da de Gaulle igjen kommer til makten.

Kunst og politikk
Men Bevor og Cooper favner om så mye mere! Særlig de intellektuelle med Jean-Paul Sartre i spissen får mye plass, mens Simone de Beauvoir overraskende framstår som en stivnakket kommunist. Med nåtidas (norske) øyne tar franske forfattere og andre kunstnere en forbausende stor plass i samfunnsutviklingen, men også motekonger som Christian Dior blander seg med stor selvfølge med diplomater, kunstnere og politikere.

Tidene skifter.
Levekårene i Frankrike etter 1945 preges av mye elendighet inntil den positive effekten av den amerikanske Marshall-hjelpen ble tydelig i 1949. Da startet også det franske initiativet, Schuman-planen, som først ledet til den europeiske kull- og stålunionen av 1950 og deretter banet veien for Romatraktaten i 1956.

Boka er også beretningen om Frankrikes problematiske forhold til datidas stormakter: USA, Storbritannia og Sovjetunionen.

Du følger bedre med enn meg :)

Merkelige greier, men i sekvenser kunne vi skimte samfunn og politikk

Denne ble litt for rolig for min smak, kjedet meg gjennom den, men ser at den er godt skrevet

Fin avrunding av trilogien :)

Regner med det kommer mer ja, men jeg kjenner at dette begynner å bli tretten på dusinet krim. Jeg har glede av lesestunden, men det skal ikke mange månedene til, for at jeg har glemt hele boken :)

Romanen er i lengste laget, Ian McEwan går i dybden på mang en skjult følelse, og et arsenal av historiske hendelser, så her er det mye bok for pengene.