Bokelskere.no

Dette er også et storslagent middelalderverk av Sigrid Undset, men dessverre, for meg er det ikke like fengslende som Kristin Lavransdatter. Det er andre gang jeg leser disse fire bindene, - det er rundt førti år siden sist, og det rare er at jeg husket dem som mer fascinerende enn jeg synes de var nå! Men bevares, - Sigrid Undset kan jo både skrive og dikte og er full av kunnskaper om middelalderen, så hun får en felles femmer for disse bøkene, men jeg ble litt skuffet. Hun favner jo vidt i sin nærgående skildring av middelalderen, - både storpolitiske hendelser, hverdagslige gjøremål, sæd og skikk og menneskenes hjerter og ikke minst katolsk tankegods og religiøse grublerier er så grundig beskrevet at jeg følte at jeg var en deltaker, - en deltaker som også levde midt i den naturen som Undset skildrer så fantastisk godt. Men, - det kan faktisk av og til bli litt for mye av det gode, - setningene blir til tider svært innfløkte og litt for fulle av gamle ukjente ord og begreper, - som jo på den annen side nettopp er med på å få meg til å føle at det hele er autentisk.

Så var det handlingen og personene. Handlingen rommer hele livet til Olav og barna hans, og ikke å forglemme, til hans hustru Ingunn. Det er et storslått skjebnedrama som skildrer konsekvensene av personenes valg, som igjen springer ut av deres opplevelser og personligheter. Men bokverket skjemmes av den tungsindige Olavs omfattende religiøse grublerier rundt synd og skyld. Disse blir det alt for mye av, - og her får jeg heldigvis støtte av Sissel Lange-Nielsen i etterordet i min utgave. Første bind er etter min mening strålende, mens det andre og tredje er tyngre og mer innadvendt før det siste bind igjen er mer handlingsdrevet.

Til slutt må jeg ha med noen refleksjoner rundt egne «minner» fra disse bøkene. Det er veldig rart å oppdage at noe som jeg har husket godt fra første gangs lesing, og som jeg trodde var viktige hendelser som fyldte større deler av boken, viser seg å være noen mindre hendelser som var overstått på et par sider! Mens det er mange andre og større hendelser, jeg ikke husker.
Og enda rarere, - jeg «husker» noe som ikke står der!! Jeg er på randen av å lese den en gang til(!), for å se om jeg har klart å hoppe over det! Og her må dere som kjenner deres Undset hjelpe meg! Jeg var så sikker på at Undset her skildret et møte mellom Olav og den unge Lavrans Bjørgulfssøn, hans hustru Ragnfrid og møen Kristin i et overnattingssted på deres reise fra Skog til Jørundgård, - men det var ikke der!! Derimot traff Olav Lavrans mens han var tilsynelatende singel, - en ung og hjelpsom «knekt», som hjalp Olav med å finne veien ut av kjøpstaden Oslo. Er ikke det merkelig, - det er antagelig ingen andre som kan huske dette feilaktige minnet mitt!?

For Lucy er reisen fra hjemlandet et dramatisk vendepunkt. Nokså komprimert riktignok har fortellingen preg av en dannelsesroman. I siste kapittel forteller Lucy hvordan hun i løpet av det første året i New York har forandret seg. Karakteristisk nok - synes jeg – er hennes direkte talemåte i begynnelsen blitt endret til mer diplomatiske vendinger eller til og med forstillelse (s. 150). Men raseriet i seg har hun beholdt.

Teaterversjon av Jeppe på bierget
«Jeppe på berget» er både morsomt og tankevekkende i Nationaltheaterets versjon denne våren. Tydeligere enn i Holbergs tekst får vi vite hvorfor Jeppe drikker og hvor Nille får pengene sine fra. Ellers følger handlingen originalen nøye med et modernisert, tilgjengelig språk. Selv om vi får sympati med Jeppe, er moralen den samme gamle: Ikke gi makt til de fattige og undertrykte, da blir de tyranner selv.

Mørk til tusen, men med mye humor

Fantastisk bra!

Hva kan romaner gjøre utover å underholde oss?

Et lite bydelsbibliotek danner sentrum i denne romanen. Hovedpersonene er 17-åringen Aleisha som har fått seg sin første sommerjobb i biblioteket og enkemannen Mukesh Patel som oppsøker biblioteket for første gang. Begge oppdager i løpet av sommeren hvlken glede og innsikt lesing kan gi, også når man er ensom og bekymret.

Ved en tilfeldighet har Aleisha kommet over en håndskrevet liste over anbefalte bøker med tittelen «Just in case you need it.»Ikke drep en sangfugl står øverst på lista. Så følger en rekke andre eldre og nyere romaner som også mange lesere i dette forumet har et forhold til.

Selv om hovedpersonene sliter med betydelige problemer, argumenterer Sara Nisha Adams overbevisende for at skjønnliteratur utmerket kan tjene til å bygge bruer og forståelse mellom mennesker. Biblioteket kan dessuten utgjøre et sosialt møtested.

Som en bonus fikk jeg også innsikt i et indiskengelsk miljø i Wembley utenfor London. Men mange av de indiske rettene som ble tilberedt og servert var helt nye for meg. Det blir av og til litt omstendelig i en ellers engasjerende og sympatisk bok.

Boka er vinterboka i min amerikanske lesesirkel.

«Pop-kunst»

Lita bok som gjev ei konsis, godt illustrert innføring i ei kunstretning som nådde høgdepunktet sitt på 1960- og 70-talet. Den britiske forfattaren byrjar med USA, men peiker på at «pop art» oppstod parallelt i andre land alt tidleg på 1950-talet. Landskapet desse kunstnarane tek for seg er gjerne henta frå det urbane dagleglivet: forbruksvarer, vegskilt, og reklame.

Dei einskilde kunstnarane med deira val av kunstnarleg utrykk og teknikk får innsiktsfull omtale. Her er det òg gode reproduksjonar av dei tidlege verka til Andy Warhol som eg sakna i biografien Desparety seeking Warhol.

Biletet syner Andy Warhols portrett av kronprinsesse Sonja frå 1982. Foto: Kjartan Hauglid.

Enig med deg, Torill. Likevel synes jeg Randis innlegg setter Kincaids skrivestil fint i relieff i forhold til noen av sine kvinnelige forgjengere. Selv har det vært naturlig å sammenholde Lucy med andre innvandrerromaner. Tidlig i romanen har Lucy og Mariah en samtale om våren og påskeliljer. Lucy skjønner ikke Mariahs store forventninger.

Innvandrerromanene jeg har lest handler stort sett om europeere. De kommer fra samme breddegrad som New York. For dem er ikke våren noe fremmed. For Lucy er imidlertid våren noe nytt som hun ikke har klar forestilling om. Påskeliljer derimot representerer et ubehagelig minne fra utenatlæring på skolen hjemme i tropiske Trinidad.

Lattervekkende, men også innsiktsfullt om kjærlighet, skjønnhet og berømthet.
Uansett, disse korte tekstene utgjør samtidig et mangefasettert selvportrett av kunstneren Andy Warhol. Problemer med egen helse, seksualitet og ambisjoner ligger òg tydelig under enkelte av betraktningene og provokasjonene som fyller tilsammen 56 små sider.

Finere språk skal du lete lenge etter, nyt denne romanen

I går fikk jeg en telefon fra en tidligere kollega som optimistisk trodde at jeg kunne hjelpe henne med et litterært spørsmål, - og det kunne jeg jo ikke! Hun hadde lest «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman og var opptatt av hvordan handlingen der utspilte seg i to forskjellige tidsrom med ca 20 år mellomrom. Kapitlene i boken hoppet, nokså forvirrende, mellom disse to tidene, - og det var altså ikke en fortellerstemme eller noen i nåtid som fortalte hva som hadde skjedd tidligere. Og nå lurte hun på dette fortellergrepet, - om det var nytt da denne boken kom ut på 1990-tallet, eller om det hadde vært brukt tidligere, og når det eventuelt hadde dukket opp!
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kom på noen slik bok, men jeg vil nok anta at det har forekommet, - noen som vet?

Lettlest og informativt om vikingtiden