Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alle mennesker kommer inn i denne verden som ubeskrevne blad, Yona, sa han rolig. Identiteten din er ikke ¨fastlagt ved fødselen. Det eneste som betyr noe, er hvem og hva vi velger å gjøre oss til, hva vi velger å gjøre med livet vårt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi er alle forbundet med hverandre,Yona. Du vet det nå. Og når skjebner først vikles inn i hverandre, er de lenket sammen for alltid. Livet er sirkler som spinner rundt over hele verden, og når det er meningen at de skal krysse hverandre igjen, skjer det. Det er ingenting vi kan gjøre for å hindre det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hadde ikke noe problem med å kjøpe bøker fra Mammutsalget hos den uavhengige Bislett Bok i Oslo.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

crime and punishment

Mr. Sanderson was the principal of
my high school
and it seemed that much
of the time
I was in Mr. Sanderson’s
office
and I had no idea
why
the teacher would send me down
with a sealed
envelope.
Mr. Sanderson would open the
envelope
read the enclosure
and then look at
me.
«well, here we are
again!
we just can’t behave ourselves,
can
we?»
he always said the same
thing.
I rather liked the idea of
being bad
but I had no idea
that I
was.
I didn’t protest
because
I thought that
the teachers were
stupid
and that
Mr. Sanderson was
stupid
so
there was nobody
to protest
to.
certainly not
my parents
who were more stupid
than
any of
them.
«all right,» Mr. Sanderson would
say, «go into the phone booth,
close the door
and don’t come out until I
tell you
to»
it was one of those
glassed in phone booths with a
little seat.
all the times I sat there
the phone never
rang.
and it was stuffy
in there.
all you could do in there
was think
and I didn’t want to
think.
Mr. Sanderson knew that.
there was magazines in
there
but they were all dull,
fancy ladies
magazines
but I read them
anyhow
and that really made me
feel bad
which was what Mr.
Sanderson wanted.
finally
after one or two hours
he would bang on the
door with his big
fist and yell, «ALL RIGHT,
YOU CAN COME OUT OF THERE
NOW
AND I DON’T EVER WANT TO
SEE YOU IN HERE AGAIN»
but
I’d be back
many times
never knowing
why.
finally
like somebody doing
time
I got out of that
high school
and it was a couple
of years later
that I read
in the newspaper
that Mr. Sanderson
had been
prosecuted
fined and
jailed
for
embezzlement of
school
funds.
while I had been
in that phone booth
diddling with
myself
that son of a
bitch
had been making
his
moves.
I felt like
going down to
the jail
and dumping a
bunch of
Ladies’ Home Journal
on him
but of course
I didn’t.
I felt good enough
about it
just the way it
was.

-Charles Bukowski
-The Last Night Of The Earth Poems - 1992

Godt sagt! (3) Varsle Svar

poetry

it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it’s not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.

  • Charles Bukowski

  • The Last Night Of The Earth Poems -1992

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Et skjellsettende år for 19-åring i New York.

På slutten av denne fine romanen gir hovedpersonen Lucy oss lesere noen opplysninger om seg selv som sier noe om tidsrommet romanen foregår i. Handlingen begynner ved årsskiftet 1968/69. USA har nettopp vært gjennom et turbulent år med Vietnam-krig, politiske attentater og opptøyer samt valget av en ny president. Alt dette ignoreres av forfatteren. Lucy blir likevel kjent med sitt nye hjemland gjennom vertsfamilien sin, venninnen Peggy og mennene Hugh og Paul. Hun unngår eller kjenner ikke til det karibiske miljøet som alt finnes i New York, se romanen Netherland av Joseph O'Neill som nettopp skriver fra dette miljøet.

Ved å skjære bort disse ytre omstendighetene får Kincaid fram den personlige og psykologiske utviklingen som Lucy går gjennom i dette skjellsettende året. Hun nedvurderer oppveksten i hjemlandet for å bekjempe hjemlengselen som kunne ført til at hun avbrøt oppholdet i USA og dermed ikke fikk fullført sitt frigjørings- og utdanningsprosjekt.

Her ser jeg meg selv igjen hos Lucy (og muligens forfatteren) fra tiden jeg begynte på et studieopphold i USA på 1980-tallet. Selv om jeg visste mye om USA fra aviser, bøker og tidligere opphold, var jeg fast bestemt på å bli kjent med amerikanere som individer og unngå egne landsmenn, selv om det var lett å havne i kategorien «utenlandsstudent». Jeg var også innstilt på bli værende i juleferiene, men i romjula første året ble hjemlengselen for sterk, og jeg tok første fly hjem. Men jeg kom tilbake og fullførte studieåret.

Felleslesning i Lesesirkel 2021.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Satire med alvorlige konsekvenser.

Denne korte romanen kostet den russiske forfatteren Andrej Sinjavskij flere års fengsel og eksil. Min utgave ble utgitt 1960 og framstår som et vittig oppgjør med stalinismen på 1950-tallet. Stalin omtales riktignok ikke direkte, bare som Mesteren. (Det gjøres mange bibelske analogier her i den tilsynelatende gudløse staten). Mens de eldre opposisjonelle vet å holde kjeft, drives handlingen fram av statsanklager Globovs naive sønn Serjosja. Han stiller spørsmål ved alt og ønsker seg et fritt Russland med rendyrket, ekte kommunisme. Det må selvsagt gå galt.

Dette er jo stort sett et historisk dokument, men i blant finnes uhyggelige påminninger om dagens retorikk fra Moskva, der mindre uoverensstemmelser blåses opp til globale verdikamper.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var innom én av de siste uavhengige bokhandlerne i Oslo, Bislett bok, og sikret meg Jonathan Franzens «Korsveien» . Det er mye bok, 632 sider, for 169 kroner. Sikret meg også «Solaris». av Stanislaw Lem.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her kan en lett forestille seg forfatteren i eksil som på papiret gjenskaper mennesker og landskaper i landet han forlot. De sju korte og den ene lange novellen er skrevet i årene 1900 til 1944, men har alle handlingen lagt til den gamle tiden før 1917-revolusjonen. Landsbygda er fortsatt fylt med godseiere og fattigfolk. Beskrivelsen av det åpne russiske landskapet gir fortellingene ekstra farge og liv. Men det er også en god grunn til det røde hjertet på omslaget. Langnovellen «Ved landeveien» gir en skakende historie om en ungjentes første møter med kjærlighet og erotikk.

Min utgave er et opptrykk av en oversettelse som først ble utgitt 1972 med Marit Bjerkeng Nielsen som oversetter og forfatter av et nyttig forord.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Veldig godt sagt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (4) Varsle Svar

For unge studenter er Fyrsten en skikkelig vekker. Tenk at det går an å skrive så direkte og skarpt om utøving av makt som Machiavelli! Boka er en kontrast til dvaske lærebøker i videregående skole.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Takk skal du ha, - jeg hadde fått med meg det, men det var ikke sånn jeg husket det, - jeg har nok et falsk minne!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Møtet mellom Olav og Lavrans står beskrevet i kapittel XV i Olav Audunssøn i Hestviken. Olav har reist med båt til Oslo for å gjøre noen ærend og i mellomtiden har isen lagt seg, så han må komme seg hjem på annen måte.

Olav har overnattet på en såkalt skytningsstue, og der treffer han Lavrans for første gang. Han tilbyr seg å hjelpe. De drar hjem til Lavrans på Skog for å hente varme klær og uthvilte hester.. På gården møter Olav kona Ragnfrid og den lille sønnen Håvard.

Lavrans følger Olav et stykke på veien før de skiller lag.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

På slutten av denne fine romanen gir Lucy oss lesere noen opplysninger om seg selv som sier noe om sammenhengen romanen foregår i. Handlingen begynner ved årsskiftet 1968/69. USA har nettopp vært gjennom et turbulent år med Vietnam-krig, politiske attentater og opptøyer samt valget av en ny president. Alt dette ignoreres av forfatteren. Lucy blir likevel kjent med sitt nye hjemland gjennom vertsfamilien sin, venninnen Peggy og mennene Hugh og Paul. Hun unngår eller kjenner ikke til det karibiske miljøet som alt finnes i New York, se romanen Netherland av Joseph O'Neill som nettopp skriver om dette miljøet.

Ved å skjære bort disse ytre omstendighetene får Kincaid fram den personlige og psykologiske utviklingen som Lucy går gjennom i dette skjellsettende året. Hun svartmaler dessuten oppveksten i hjemlandet for å nedkjempe hjemlengselen som kunne ført til at hun avbrøt oppholdet i USA og dermed ikke fikk fullført sitt frigjørings- og utdanningsprosjekt.

Her ser jeg meg selv igjen hos Lucy (og muligens forfatteren) fra tiden jeg begynte på et studieopphold i USA på 1980-tallet. Selv om jeg visste mye om USA fra aviser, bøker og tidligere opphold, var jeg fast bestemt på å bli kjent med amerikanere som individer og unngå egne landsmenn, selv om det var lett å havne i kategorien «utenlandske studenter.» Jeg var også innstilt på bli værende i juleferiene, men i romjula første året ble hjemlengselen for sterk, og jeg tok første fly hjem. Men jeg kom tilbake og fullførte studieåret.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Takk for pene ord, Lillevi. Jeg ble jo litt skuffet denne gangen, men det skyldtes nok mye forventningene, for deler av Olav Audunssøn har satt dype spor, - til tross for at de ikke fantes i boken! Jeg har for eksempel gått og trodd at Olav stadig rodde over til Hurumlandet hvor han fant lykken med en kvinne! Nå oppdaget jeg altså at jeg etter hvert ble litt lei av Olav og derfor ga jeg ikke en sekser til resten av bøkene, - men er nå det riktig, å dømme boken etter hvordan man liker hovedpersonen!? Det var imidlertid ikke bare det at hovedpersonen var en kjedelig person, det var vel så mye det at alle disse tankene rundt synd og skyld tok for stor plass, - og det til tross for at jeg noen ganger kan tenke at det ikke ville gjøre noe om vår tids mennesker tenkte litt mer over hva de gjør og utsetter andre for.
Eiriks utvikling var det imidlertid mye mer interessant å følge nå, - han var jo et sammensatt menneske som utviklet seg, mens Olav var en tung stubbe, - jeg tror jeg må gi siste bind en sekser også, for skildringen av Eirik!
Ja, Kristin Lavransdatter var jo også full av religiøse tanker om synd og skyld, og det er nok noe av grunnen til at jeg bare har lest hele to ganger (tror jeg), mens jeg har gjenlest Kransen og begynnelsen av Husfrue mange ganger ...
Når det gjelder det jeg skriver om møtet mellom Olav og Lavrans, så husker jeg nok ikke ordlyden konkret, men bildet sitter spikret, - jeg tror det skjedde i Svartskog, - og altså bare i mitt hode!!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

TarjeiHarald KkriraAndreas BokleserAnne Berit GrønbechTove Obrestad WøienEli HagelundKirsten LundRufsetufsaOleTorTor Arne DahlTonesen81Linda NyrudNinaVibekeKjell F TislevollVegard BorgenRandiMorten MüllerMarieKjetilEster SBjørg  FrøysaaKjell PsomniferumHildeBente NogvaEllen E. MartolAstrid Terese Bjorland Skjeggerudsnurreingar hAnne Helene MoeBenedikteEvaVegardBeate KristinHarald AndersenBeathe SolbergBjørn Sturød