Bokelskere.no

Det livet hun ble tvunget til å leve er hjerteskjærende, vi vet at kvinnesynet mange steder er helt på tryne, men det er først når en leser en historie som denne, at en skjønner hvor ekskluderende det kan føles å ikke ha en egen vilje.

Håper du fikk med deg alle som ville stemme. Var ikke fristen i morgen, tirsdag?

Fra naiv lykke til stille desperasjon.

Åpningen er så romantisk som man kan ønske seg: Jeanne på 17 år slipper ut fra et langvarig klosteropphold. Nå er det bare å glede seg over friheten på familiegodset og vente på en kjekk ung mann å forelske seg i.

I denne naturalistiske roman skal situasjonen raskt endre seg. Jeanne virker fullstendig uforberedt på hva som venter henne i livet, ikke minst fra ektemannen. Hun er naiv og kunnskapsløs. I tillegg er hun svært følsom og reagerer med en tåreflom når noe går henne imot.

Men forfatteren vil mer. Det er kvinneundertrykking over en bred skala som holder Jeanne nede. Den virker så ødeleggende på karakteren hennes at jeg på et tidspunkt hadde mistet alt håp for henne. Tiden er den reaksjonære perioden etter Napoleons fall (såvidt nevnt). Det går egentlig mest utover aristokrater som ikke behøver å leve av eget arbeid, men er bundet av konvensjoner. Likevel gir avslutningen et glimt av håp for Jeanne. Livet er når det kommer til stykket ikke det verste man har.

Maupassant skriver overraskende direkte og jordnært også om seksuelle forhold. Hans negative syn på adelen og det katolske presteskapet vises tydelig. Sant å si er det bare blant vanlige folk at han finner dugelige og rause karakterer.

Romanen fra 1883 ble nylig oversatt til norsk. Anbefales!

Mot slutten spisses tematikken så den favner metoo, rasisme, kjønns- og aldersdiskriminering. Det skjer fort, nesten i en eneste setning og alt på en gang. Jeg tenkte "endelig", substansen jeg har ventet på gjennom hele boken.

Om å gjøre slutt på forutinntatte oppfatninger om våre medmennesker.
Det er det optismistiske utgangspunktet for denne velskrevne boka. Forfatteren mener riktignok at mange stereotype oppfatninger vi får med oss under oppveksten er så godt som umulige å bli kvitt. Det krever systematisk og dyptgående arbeid både på individ- og samfunnsnivå å motarbeide diskriminering og urimelig forskjellsbehandling.

Allsidige løsninger på komplekse problemer
Bokas styrke ligger i at den behandler flere former for forutinntatthet med særlig vekt på kjønn og etnisitet. Forfatteren tar for seg hvordan dette fører til uakseptabel og risikopreget diskriminering i politi og helsevesen før hun går gjennom tiltakene for å motvirke dem. Hun har stor tro på opplæring i mindfullness og meditasjon for å redusere aggresivitet blant politifolk. Hun tar for seg sjekklister som et hjelpemiddel blant sykehuspersonell for å sikre likeverdig behandling av pasienter med samme diagnose — uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. En rekke tiltak er aktuelle for å fremme likestilling ved ansettelser og opprykk.

Hovedkapitlene legger vekt på amerikanske forhold, men på slutten av boka tar Jardell for seg eksempler på motarbeiding av forskjellsbehandling i andre land som ved et advokatfirma i Frankrike, etniske konflikter i Kosovo og Rwanda, og en barnehage i Sverige.

Det faglige grunnlaget for boka virker overbevisende solid, samtidig som forfatteren har en journalistisk fortellerstil preget av høyt personlig engasjement. Med andre ord: En høyst leseverdig bok om et brennende aktuelt tema.

Psykologisk thriller med en vri

Morsom og underholdende liten sci-fi, uten de alt for avanserte scenarioene å holde styr på.]1

Med sine sterke kulturhistoriske skildringer og knivskarpe betraktninger rundt hvordan det føltes å leve med en hørselshemming, på 1800-tallet, vil dette være en av bøkene jeg leser i år, som ikke slipper tankene så lett.

❗️ I denne tragikomedien verkar dei sers ulike karakterane like fasttømra i sinnelag og atferd som i eit skodespel av Molière eller Holberg. Men hovudpersonane syner likevel så mykje sjølvinnsikt at eg må få sympati med dei, til og med den «late» Lea som har gitt frå seg omsorgen for Benjamin, den autistiske sonen sin. Rakel derimot er den prektige systra som meistrar alt, også Benjamin. I mellomtida produserer resten av familien rikeleg med gode råd, men er like fullt tilskodarar til den dagen då dei i ein blink får ansvaret for Benjamin sjølv.

Om boka er ein komedie, har ho òg ein alvorleg undertekst om krevjande omsorgsarbeid og maktløyse.

Sakprosa med en god dose sladder fra 30-tallet