Leaving Childhood Behind
When I left, I left my childhood in the
drawer
and on the kitchen table, I left my toy horse
in its plastic bag.
I left without looking at the clock.
I forget whether it was noon or evening.
Our horse spent the night alone,
no water, no grains for dinner.
It must have thought we’d left to cook a
meal
for late guests or to make a cake
for my sister’s tenth birthday.
I walked with my sister, down our road
with no end.
We sang a birthday song.
The warplanes echoed across the
heavens.
My tired parents walked behind,
my father clutching to his chest
the keys to our house and to the stable.
We arrived at a rescue station.
News of the airstrikes roared on the
radio.
I hated death, but I hated life, too,
when we had to walk to our drawn-out
death,
reciting our never-ending ode.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden In My Ear: Poems from Gaza,
City Lights Books, San Francisco
Reisen til nattens ende (side 237).
Når Ferdinand vender tilbake til Paris gir Céline romanen nok en dyster vending. Riktignok har hovedpersonen tilsynelatende på kort tid fullført et avbrutt medisinerstudium. Det burde gi grunnlag for en rimelig fast og lønnsom tilværelse, men han velger selv å jobbe i et fattigstrøk, kalt «Rancy» utenfor Paris.
Mye er gjenkjennelig fra Ditlevsens skildring av Vesterbro i Bardommens gate, men her møter vi sett fra legens perspektiv enda flere fordommer, og mer sykdom, alkoholisme, barnemishandling og død. Ikke noe bra for vårt følelelsesmenneske, som til gjengjeld benytter anledningen til å ta avstand fra kulden som han mener å finne hos 1500-talls-essayisten Michel de Montaigne i et brev til kona si etter sønnens død (s. 230).
Vitenskapens grunnsetning er å vite at vi intet vet.
«Metafysikken kan lett oppfattes som en religiøs holdning. Mange former for metafysikk er ikke annet enn individuelle religioner.»
Pessoa er en mystiker som gjerne vil tro, men som ikke tror av legning og prinsipp. «Å tro er å dø, å tenke er å tvile,» fastslår han.
The night is darkening round me
The night is darkening round me,
The wild winds coldly blow;
But a tyrant spell has bound me,
And I cannot, cannot go.
The giant trees are bending
Their bare boughs weighed with snow;
The storm is fast descending,
And yet I cannot go.
Clouds beyond clouds above me,
Wastes beyond wastes below;
But nothing drear can move me;
I will not, cannot go.
Emily Brontë (1818-1848)
England
From Great Short Poems from Around the World, Edited by BobBlaisdell,
Dover Publications, INC.
Because My Students Asked Me
what I would want them to do
at my funeral, I told them:
write & perform a collective poem
in which each of you says a line
about how I made you reach for stars
until you became them,
about how much you loved
to pretend
you hated me.
You mean even after you die
you’re going to make us do work?
Reisen til nattens ende (side 189).
Hovedpersonen Ferdinand kan virke både selvmedlidende og rastløs, men romanen har også en tydelig samfunnskritisk side. Beskrivelsen av arbeidsforholdene ved Fords bilfabrikk i Detroit framstår som et grotesk eksempel på «scientific management» med en personalsjef som høres ut som datatidens effektiviseringsguru, Frederick Taylor. Her ligger faktisk Céline noen år foran Charlie Chaplins film «Moderne tider» fra 1936. For mange amerikanere var 1920-årene gode tider, men Céline peker jo på at innvandrere uten engelskkunnskaper lett havnet på bunnen sosialt og økonomisk.
Det kunne knapt sies bedre i dag. Tenk på alle akademikerne som skriver artikler som knapt noen leser, men som teller med i å bygge en karriere.
Reisen til nattens ende.
Enig med deg, Randi. Her det ikke langt mellom elendighet og humor. Forfatteren flytter sin helt eller antihelt raskt fra Frankrike til Afrika og videre til Amerika. Ankomsten til den «vertikale» byen New York ombord på en galei (!) er herlig friskt beskrevet. Céline gjennomfører glidende overganger mellom realisme og fantasi.
Kanskje har også alderen en finger med i spillet når vi føler oss truet på livet. Vi har ikke lenger nok musikk i oss til å få tilværelsen til å danse. Så enkelt er det.
Du kan prøve goodreads.com. 99 % av det som foregår her inne dreier seg om bøker og omtaler.
Dette var ikke en hatefull ytring, men et helt saklig innlegg.
De evige tre
Der er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej;
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.
Den ene er i en natlig drøm,
der bor i mitt mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.
Den ene gav mig et vårlig pust
af lykke, der snart fór hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fikk aldrig en time igjen.
Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er eet med den triste dag
drømmene drukner i.
Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.
-Tove Ditlevsen (1917-1976)
Diktet er hentet fra Tove Ditlevsen, Dikt i utvalg, Den Norske Bokklubben- 1999.
Dette var ille. Krigen er grusom, men både israelerne og palestinerne vil overleve også denne gangen.
Vi var havnet i den rene ridderroman og identifiserte oss med de mest fantastiske helteskikkelser, samtidig som vårt eget latterlige lille jeg satt dypt ned på bunnen og skalv av skrekk.