I’ve had a lot of conversations with this man, and at the end of nearly all of them, I think, Either you are stupid, or you think that the rest of us are.
Wodehouse skrev for å underholde, og det klarer også denne lettleste komedien utmerket — selv uten Jeeves og Wooster. Utgangspunktet er tre amerikanske jenter som håper å finne ferielykken i Frankrike samt en fallert marki og hans nesten like pengelense sønn. Av dette klarer forfatteren å spinne en lattervekkende intrige med en passende lykkelig slutt.
Det meste av handlingen er lagt til den fiktive kystbyen Roville-sur-Mer, som med sin Promenade des Anglais må være identisk med den virkelige badebyen Cabourg. Den samme byen fiines også i bøkene av Marcel Proust, men da under navnet Balbec.
Whatever differences occur in the legislative debate, it is always important to respect others’ points of view - but it is necessary to trust that the people you are working with speak the truth. «Truth» is a word that Donald Trump exploits but never engages in.
Donald Trump himself set the tone for his term at that first meeting. While I wanted to believe that he would value the dignity of the office and move beyond his name-calling - «Crazy Nancy,» «Crooked Hillary» - it quickly became clear that the man in the Oval Office was even worse than the one we had seen on the campaign trail. So many things with Trump were theatrics. He invariably tried to make the moment about him or his insults.
Ormeljod
Eg låg inni Lysnedalen
med smeden frå Kjos, du veit,
og gjætte på slaktesmalen
for bonden på Øvre-Tveit.
Der tok vi ein orm i tuva,
ein fræsande eitergast,
og slengde han beint opp i gruva
der glohaugen glødde kvast.
Vi såg han i verk seg krulla
då elden i kjøtet svei:
han låg der isamanrulla
og vilt seg på gloa vrei.
Men brått stod han strak på halen,
i dauden for siste gong,
og kaldt gjenom Lysnedalen
vi høyrde kor ormen song
Ein kvislande låt som trengde
frå ormen i elden ut,
og sylkvass til vers seg sprengde,
med kraft som ein iskald sprut.
Det var som ein straum av galdrar
som blindt seg or svelgen braut,
frå ein som i alle aldrar
med urette lida laut.
Vi høyrde den ville kvide
som skreik frå den dømde liv
som veit det skal dauden lide,
og verjelaust mot han driv.
Vi høyrde det skrik i våde
som stig frå den dømde sjel
som ikkje veit von um nåde,
og tiggar om liv likevel.
Men tonen skar av i hat, han,
som knivseggja kald og kvass.
Det var som eit skrik frå Satan,
I skjerande spott og trass
mot Gud og hans milde menner,
som andar i kjærleik rein,
og midt i sin kjærleik brenner
ein bortstøytt og einsam ein.
Og ormen med blodhat anda
si gift i den ville låt,
til tonen med sorg seg blanda,
og skolv som i vonlaus gråt..
Det var som han helsing sende
til villmarka stor og still,
at no var hans dag til ende,
og no stunda natta til.
Vi stod der av redsla fylte
då ormen si våbøn bad,
og smalen stod kring som trylte
og skolv liksom ospeblad.
Slik stod vi i sumarkvelden
og høyrde kor skriket steig,
til ormen i turrkvistelden
som kol ned i oska seig.
Jakob Sande (1906-1967)
Då Gud heldt fest i Fjaler
Den Norske Bokklubben 1974
I was nominated by my colleagues to be Speaker. As I approached the podium to accept the honor, our new caucus chair, Rahm Emanuel, whispered in my ear, «Your parents would be so proud.»
I was taken aback by the comment. Why would my parents be proud? They did not raise me to be Speaker. They raised me to be holy. After having six sons, my mother wanted me to be a nun.
Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.
Noen av karakterene oppfører seg veldig merkelig, men historien tok seg opp og slutten var bra
Fire and Ice
Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I’ve tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if it had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ice
Is also great
And would suffice
Robert Frost (1874-1963)
The Columbia Anthology of American Poetry
edited by Jay Parini
Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.
I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.
Jeg ble jo nødt til å sjekke hvor mange jeg hadde lest, og det ble nok bare seks.
Her kommer de:
Mi briljante venninne, av Elena Ferrante
Den underjordiske jernbanen, av Colson Whitehead
Veien, av Cormac McCarthy
Om forlatelse, av Ian McEwan
Årene, av Annie Ernaux
Historia om det tapte barnet, av Elena Ferrante
Mitt forslag denne gangen er et bind i Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Det vil si det som vanligvis regnes som bind 2 om Swanns kjærlighet. Det utgis ofte separat, seinest i fjor i en nynorskutgave på Skald forlag med tittelen Swanns kjærleik. Den nye oversettelsen av Margunn Vikingstad er blitt godt mottatt. Fra før finnes også bokmålsutgaven ved Anne-Lisa Amadou utgitt første gang 1963. På sitt vis er Proust et direkte motstykke til Céline som vi har lest tidligere i lesesirkelen vår.
Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.
On Being Brought From Africa to America
Twas mercy brought me from my Pagan land,
Taught my benighted soul to understand
That there’s a God, that there’s a Saviour too:
Once I redemption neither sought nor knew.
Some view our sable race with scornful eye,
«Their colour is a diabolic die».
Remember, Christians, Negros, black as Cain,
May be refin’d and join th’ angelic train.
Phillis Wheatley (1753-1784)
The Columbia Anthology of American Poetry
Phillis Wheatley (born c. 1753, present day Senegal?, West Africa - died December 5, 1784 Boston Massachusetts, U.S.) was the first Black woman to become a poet of note in the United States.
She was captured in West Africa and taken to Boston by slave traders in 1761.
Listen omfatter titlene jeg har lest fra New York Times nye liste over «beste bøker» siden 2000 med lenke til omtalen min her på bokelskere.no — om den finnes.
The Corrections av Jonathan Franzen. Norsk utgave: Korrigeringer.
Austerlitz av W.G. Sebald. Norsk utgave med samme tittel.
The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Norsk utgave: De magiske tankers år.
Hateship, Frienship, Courtship, Loveship, Marriage av Alice Munro. Norsk utgave: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.
Atonement av Ian McEwan. Norsk utgave: Om forlatelse.
H is for Hawk av Helen Macdonald. Norsk utgave: H for hauk.
Trust av Hernan Diaz. Norsk utgave: Tillit.
Nickel and Dimed av Barbara Ehrenreich. Norsk utgave: Kjøpt og underbetalt.
The Plot Against America av Philip Roth. Norsk utgave: Konspirasjonen mot Amerika.
Far from the Tree av Andrew Solomon. Norsk utgave: Langt fra stammen.
The New Jim Crow av Michelle Alexander
Olive Kitteridge av Elisabeth Strout. Norsk utgave med samme tittel.
The Human Stain av Philip Roth. Norsk utgave: Menneskemerket.
Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.
Et satirisk blikk på Hollywood.
Hovedpersonen Myra Breckinridge ankommer Hollywood med ambisjoner om å sikre seg makt og penger. Vidal bruker anledningen til å harselere over filmindustrien, men tar først og fremst et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet. Vidal gir et artig tidsbilde fra 1960-tallet der TV er i ferd med å slå ut den klassiske filmen mens ungdommen fortsatt satser alt på å bli stjerner. Romanen fra 1968 er både vittig og til tider krass. Den har også en del poenger som fortsatt virker aktuelle.