Bokelskere.no

Freddy 1 hadde alltid lengre hår enn alle andre, bortsett fra når han ble klipt, da hadde han kortere hår enn alle andre, og så alltid ut som om han hadde gredd seg med en håndgranat.

Kristian strøyk seg over panna med den ene hånda og gjorde noe jeg sjøl aldri har klart å få helt til, sa unnskyld og så ut som han mente det

Musikken frå vaktrommet blei verre og verre. Frå radioen lydde ein smørtenor som song ein Rudi Schuricke-låt med jammerleg tysk uttale. Paul spissa øyrene og gjekk heilt bort til arrestanten. Eg såg det på han, han var usikker, eg ante uråd.
“Jawohl?”
“Sanninga er at det ikkje var Reidar Kvammen. Det var ikkje Reidar Kvammen frå Viking, Stavanger som scora vinnarmålet mot Tyskland i -36. Det var Magnar Isaksen frå Lyn, Oslo. Goebbels la personleg ned forbod mot å nemna det. Det skulle ikkje stå på trykk i tyske aviser at ein spelar med jødisk namn hadde senka det tyske landslaget. Det var derfor Kvammen fekk scoringa.

Look at you. You black, you pore, you ugly, you a woman. Goddam, he say, you nothing at all.

I oppgjøret med NS-systemet og KWG i 2000-01 var det heller ingen av de få gjenlevende fra den gamle garde ved selskapet som tok initiativet, men en ny generasjon av forskere som hadde vært barn under krigen. Presidenten for MPG, Hubert Markl (f. 1937), nedsatte en kommisjon til å granske KWGs rolle under nasjonalsosialismen og medisinske forbrytelser begått mot jøder, sinti og roma og andre såkalte “livsuverdige individer” i Auschwitz og flere andre konsentrasjonsleirer. Dette utgjorde et markant vendepunkt i KWG og MPGs historie, og fikk store konsekvenser i MPGs framtidige arbeid på det vitenskapsetiske område. Det eksisterer fremdeles smertefulle deler av den mørke fortiden under NS som i jubileumsåret 2011 ikke var leget: Forholdet mellom KWG og utstøtte og forfulgte forskere.

LATA REGNET PUSTA

I

halda fast
ved det som finst
for det som finst
har også det som har vore
i seg

og lata vinden blåsa
og lata regnet pusta så stille
som berre lukka kan pusta
ein roleg dag om hausten
då pærene er mogne nok
til å plukkast
og fjorden er blå nok
til at fisk kan fiskast

II

eit ròte bord i husveggen må skiftast
ei takpanne må festast
og det er langt ned til bakken

ei røyst seier at eit barnebarn
fyller år og skal feirast

(for far min)

PÅ MORGENEN

O, min venn, hva er dét for lyd?
Det var Gud som tok et hopp mot Gyd.

(1921)

(uten tittel)

Når hester dør – puster de,
når vekster dør – tørker de,
når soler dør – da slukner de,
når mennesker dør – synger de sanger.

(1911)

(uten tittel)

Nansen! Du oppdaget et kontinent -
Det Nye Landet av hendelser fra profetien.
Når du gikk inn i samojedens hvite hytte
ante du vel ikke
at hans høyhet Sulten
skulle be Russland om å spise seg selv?

TALLENE

Jeg gransker dere, o tall,
og dere viser dere for meg kledt i dyr, i dyrehud,
og lener dere mot opprykkede eiketrær.
Dere skjenker - helhet mellom den slangeliknende
bevegelsen i altets ryggrad og vektskålenes dans.
Dere lar oss begripe århundrene som tenner i en kort latter.
Nå har øynene mine åpnet seg fransynendes:
De vil vite hva et Jeg blir, når dets teller er ett.

FLIREBESVERGELSEN

O, flir ut, flirere!
O, flir i vei, flirere!
Som flirer med et flir, som flirer seg ut så flirelig,
O, flir i vei nedflirte!
O, de forflirende, utflirende - påflirte flireres flir!
O, flir påflirt ut, de utflirtes oppflirte flir!
Flireli, flirera, flireru
Utflir, beflir,
fliriser, fliriser,
fliriker og flirakker.
O, flir ut, flirere!
O, flir i vei, flirere!

Jamne bølgjer

kjærasten min har gøymt seg bort
og er ein annan stad
men den lette vinden
og dei jamne bølgjene
på den blåe sjøen
er som kjærasten min

også dei grøne greinene
i jamn rørsle
att og fram
er som kjærasten min

Stein til stein

I
mjukskap
og noko anna
kanskje ein hardleik
vanskeleg å skilja frå mjukskap
kanskje ein vilje
vanskeleg å skilja frå lydnad

og sand
berre sand
alt augo kan sjå er sand
før ein stein kan sjåast
og gjev augo kvile

II
elva er den same gamle
eg har sett ho slik så ofte før
ho pustar som før
ho rører seg som før
og eg går over henne
frå stein til stein

Vi har ikke bare tilgang på våre egne liv, men på nesten alle andre liv som lever i vår kulturkrets, ikke bare tilgang på våre egne minner, men men på hele den jævla kulturens minner, for jeg er deg og du er alle, vi kommer fra det samme og skal til det samme, og underveis hører vi det samme på radioen, ser det samme på tv, leser det samme i avisen, og i oss står samme faunaen av kjente menneskers ansikter og smiler. Selv om du setter deg ned på et bitte lite rom i en bitte liten by hundrevis av mil unna verdens sentra og der ikke møter et menneske, er deres helvete ditt helvete, deres himmel din himmel, det er bare å sprekke den ballongen som er verden og la alt som finnes der, strømme ut over sidene.

Hovudførestillinga i middelalderkarnevalet var den parodiske kroninga og den følgjande avsettinga av karnevalskongen. Dette ritualet viser sjølve kjernen i karnevalsholdninga til tilværet. Karnevalet er festivalen for tida som øydelegg og fornyar alt. Det viser det lystig relative ved alle system og verdsordningar, alle former for autoritet og alle hierarkiske posisjonar. Karnevalet feirar forandringa i seg sjølv. Det absoluterer ingenting, det er verken absolutt negasjon eller fullstendig stadfesting. Dette gjeld både døden som ber livet i seg, dei som viser til førestillinga om overflod og slaraffenland som eit aspekt av den karnevalistiske utopien (ou topos (gresk), "ingen stad"). Alle karnevalsbilder er gjennomsyra av den same tvetydige naturen. Fødsel og død, velsigning og forbanning, ros og utskjelling, ung og gammal, topp og botn, forside og bakside, toskeskap og visdom, høg og låg, tjukk og tynn. Ja, til og med den karnevalistiske latteren har to sider, parodierande og utopisk på same tid.
Bakhtin stiller Nietzsche på hovudet: Folket og ikkje aristokratiet blir berar av den dionysiske tradisjonen, av feiring av kroppen og sansane. Eting og drikking er dei mest betydningsfulle eigenskapane til den groteske kroppen. Den særeigne karakteren til denne kroppen er den opne, uferdige karakteren den har, interaksjonen med verda gjennom kroppsopningar som svelg og rectum, å bli eitt med objektet ved å fortæra det (nokre av surrealistane trekte den fulle litterære konsekvensen av dette: dei skreiv kokebøker).

Gresset nedenfor barnebassenget var blitt den faste plassen vår på Frognerbadet. Vi unnskyldte kjerringfakten med at vi hadde full oversikt derfra. Fra plassen i skråningen hadde vi sklien på en side, stupetårnet i midten og den nydelige broen i selve parken på den andre siden. Det viktigste var likevel at vi kunne gjemme oss for folka på "Trappa". I gamle dager var det der den kule gjengen vanket. De siste årene så jeg at noen av gutta fra gjengen fremdeles hang der, og følte ikke det store behovet for å mimre sammen med dem. Jevnaldrende var nådeløse når det gjaldt kropp. Janken kneppet opp WESC-shortsene med høyt dameliv, før hun satte seg ved bassengkanten i en sort PANOS EMPERO todelt bikini. Underdelen gikk til over navlen. Hun kommenterte shortsen før Chris eller jeg rakk å gjøre det:
- Raffe kjerringshorts, ja. Kjøpte dem samtidig som trenchcoaten.
- I min Tid liknet jeg mine Kamerater. De har fulgt med Tiden, jeg ikke, nu likner jeg ingen. Desvægge. Gudskjelov.
På grunn av potetgullet Chris insisterte på å stappe i seg, ble det malpasserte Hamsun-sitatet proklamert med sånn stemme som forvrengte, anonyme mennesker snakket med på nyhetene.
- Burde ikke du lese litt i Sult?
Janken var fornærmet, og jeg var kranglesjuk.

"Fotball er en fruktbarhetsfestival. Elleve spermer som forsøker å komme inn i egget. Jeg synes synd på målvakten."
Bjørk Gudmundsdottir (1965- ), islandsk vokalist

Det er et kjent ordtak som sier at "før du går i krigen, si en bønn, før du drar til sjøs, si to bønner, og før du gifter deg, si tre bønner". En kan gjerne tilføye, "før du bestemmer deg for å bli målvakt, si fire bønner".