Bokelskere.no

Angsten er borte. Da er det plass til skammen

For med èn gang man definerer et felleskap, skaper man også et utenforskap'

Men du ville heller ha en far som oppførte seg bra, enn en far som ga deg alt du pekte på og juling i tillegg

Kanskje er der slik at en krig ikke har noen vinnere, bare uendelig mange tapere

(…) den store klumpen i halsen da det ringte ut til friminutt og jeg det som så ofte ellers sørge for å være sistemann ut av klasserommet. På vei ut kunne jeg ha sagt: Vi trenger hjelp. Pappa drikker. Pappa slår.

Bare tapere tar snarveier, sa pappa

Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv

Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg

På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine

Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?

Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort

Bagasjen var ferdig til å bli båret i land og lugaren i orden. Nå sto han på øvre dekk like under broen og så på flyvefiskene som spratt ut av den grønne dønningen i Den arabiske bukt, sølvglimt som forsvant igjen i glitrende skum. Han var en høy, vakker kar med rette skuldrer som hans skredder i Hannover Street ikke var nødt til å hjelpe på med vatt. Klærne hvisket diskret "London", men en skjønte straks at han var amerikaner. Det var noe i de blå øynene og haken, men enda mer en svulmende krumming av leppene og små linjer omkring øynene som røpet ham. Ansiktet sa han hørte til et folk av spillere, av uvørne mennesker, et folk som også kunne le. Han var amerikaneren som gikk selvrådig sin vei frem, han kunne være farlig på mange måter, kanskje mer for seg selv enn for andre.

Så ensom man kan være i selskap med andre

Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp

Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå

Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen

En kvinne føder et barn og vet ikke hvordan hun skal håndtere det hjelpeløse vesener hun har fått o armene og som er avhengig av henne, av å bli håndtert av henne. Men hvordan håndtere det noe du ikke håndterer deg selv? Barnet blir en byrde, barnet blir en umulig utfordring, for hvordan bære byrden, barnet, når du ikke klarer å bære barnet du var, som bor i kroppen på alle og særlig i kroppen på den som mister.moren sin så tidlig at hun knapt husker henne og som derfor bærer moren som et hull i kroppen, slik alle bærer mødrene sine som.hull i kroppen , små eller store, levende eller døde og derfor forsøker vi å fylle hullene for selv å kunne leve

Jeg hørte mor gå i trappen med tunge skritt, fordi jeg lå på rommet mitt og hindret henne i gleden hun hadde gledet seg til

Man er særlig interessert i informasjon man er avskåret fra

Å forandre livet sitt tar krefter og har kostnader og noen har ingen av delene