Det er det som er livets store mysterium, at vi ikke vet hvor vi kommer fra eller hvor vi drar når det er slutt.
The English landscape at its finest – such as I saw this morning – possesses a quality that the landscapes of other nations, however more superficially dramatic, inevitably fail to possess.
People know about quite different things, and this often makes conversation difficult.
My favourite [...] is painting water-colour sketches to illustrate travel books, which is a good way to get abroad, a thing I like doing better than anything else, for I agree with those who have said that travel is the chief end of life.
Fra siden med dedikasjon:
Både spørsmålet og meningsytringen i den lille underteksten fra 1968 er fortsatt like aktuell den dagen forfatteren døde....tankevekkende..:
**-------------------------------------------------------------------------------------
Is there intelligent life on Earth?
(Et naturlig spørsmål i det år Biafra sultet i hjel, Sovjet voldtok
Tsjekkoslovakia og amerikanerne som vanlig herjet i Vietnam.)
Til Jon - selvfølgelig
-------------------------------------------------------------------------------------**
Jeg ryker inn, men får en mild dom. Den er ment som en advarsel, jeg må skjerpe meg i framtida. Klart jeg må, men innafor blir jeg jo kjent med andre kriminelle, og i fengsel er de to viktigste oppgavene å utvikle nettverket og å spise god mat. Det er fine dager, og straks jeg løslates, er jeg tilbake der jeg slapp.
Takk for det Kirsten!
Auster er en av mine favorittforfattere så jeg anbefaler ham gjerne! Du kunne jo begynne med Brooklyns dårskap? Ellers er det mange ytterst lesverdige av ham :)
Jeg vil ikke bli tatt for falsk vitneforklaring, så jeg forteller at jeg svima rundt og veit ikke når jeg var hvor. Det er litt fint med sånne lange avhør også, for da får jeg servert både mat og drikke.
Både kriminalitet og kreativitet begynner og slutter med de samma bokstavene. Det hadde vært bedre om vi fikk bruke evnene våre til noe fornuftig, til noe annet enn å holde politiet i aktivitet.
God helg Kirsten og andre bokelskere :)
Jeg har begynt å lese «New York trilogien» av Paul Auster. Jeg var så sikker på at jeg hadde lest den før men det virker ikke sånn. Jeg har dog lest mye av ham, nylig leste jeg «Baumgartner» som var hans siste bok, denne jeg har åpnet nå er hans første roman.
Dette blir en fin leseopplevelse og siden det er spådd regn de neste dagene har jeg mye å hygge meg med i lesekroken!
Et liv med en plass for hver ting og hver ting på sin plass, det hadde vist seg uventet beroligende. Det var ikke plass til noe uviktig; å leve på denne måten hadde redusert hans materielle tilværelse til det aller mest sentrale og tvunget ham til å revurdere ting som hadde overfylt tilværelsen i mange år.
The surer you are that you like what you are doing, the more completely your other ambitions are being suppressed.
Ja, bare man ikke brenner så mye for noe, at det er fare for å bli helt utbrent ...
Det vanskeligste her i livet er å vite hvilken bro man bør gå over, og hvilken man bør brenne.
The great Gatsby: Da popper jeg opp igjen i et forsøk på å få i gang en meningsutveksling om innholdet i Den store Gatsby. Ser at den ligger på lesetoppen, så jeg er ikke alene om å reise tilbake til 20-tallet.
Etter å ha lest ferdig kapittel 5, lurer jeg på hvilket jobbtilbud Nick får fra Gatsby, som han takker nei til. Hva Jay og Daisy sier til hverandre når de er alene, og om Jay kun er ute etter å bruke Nick, eller mener han det, når han hele tiden presiserer at han er en gammel venn? Antagelig ikke noe jeg vil få et klart svar på, men jeg undres.
Det svirrer endel rykter om Gatsby, og vi får inntrykk av at han er litt underlig eller mystisk, men finnes det noen indikasjoner, så langt, på at han ikke forteller sannheten?
Uansett hvilke tanker du gjør deg, hadde det vært kjekt om du vil dele dem.
Her fant jeg en glemt perle etter tips fra det glimrende TV-programmet Babel (Svensk TV). Blir sammenlignet med Bret Easton Ellis, men gir meg like mye assosiasjoner til Hamsuns Sult da den rotløse hovedpersonen ikke har mye penger mellom hendene
Som en som til tider har strevd med matematikken selv i voksen alder var dette oppmuntrende å lese. Selv har jeg blitt forbløffet over hvor mye faget avhenger av formidlingen.
Omtale av boka er tatt med her:
https://digitaltmuseum.no/0211814800188/dikteren-og-forfatteren-ola-setrom
Denne helgen prøver jeg å komme meg gjennom Elias Canetti: Forblindelsen, opprinnelig fra 1935, men først oversatt til norsk 1995. Det er absolutt en av de merkeligste romanene jeg har vært borte i; på samme tid opprørende, nerdete og fascinerende. Dessuten på 480 tettskrevne sider, og jeg er ikke engang halvveis.